Christian IV av Danmark og Norge

(Omdirigert fra Kristian kvart)

Christian IV eller Christian Kvart, skrives også Qvart[8] eller Quart, (født 12. april 1577 i København, død 28. februar 1648 samme sted) var konge av Danmark og Norge og hertug av Slesvig og Holsten fra 1588 til 1648. Han tilhørte det tyske huset Oldenburg og var sønn av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg.

Christian IV
Konge av Danmark og Norge
Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg
Christian IV av Danmark, maleri av Pieter Isaacsz 1611-1616
Født12. april 1577[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frederiksborg slottRediger på Wikidata
Død28. februar 1648[1][5][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Rosenborg slott[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Roskilde domkirkeRediger på Wikidata
Ektefelle Anna Kathrine av Danmark og Norge (15971612)[7], Kirsten Munk (1615–)[7], Vibeke KruseRediger på Wikidata
Partner(e) Kirsten Madsdatter, Karen AndersdatterRediger på Wikidata
Far Frederik IIRediger på Wikidata
Mor Sophie av MecklenburgRediger på Wikidata
Søsken
Barn Med dronning Anna Kathrine:
Frederik
Christian
Sofie
Elisabeth
Frederik III
Ulrik
Med Kirsten Madsdatter:
Christian Ulrik Gyldenløve
Med Karen Andersdatter:
Dorothea Elisabeth Christiansdatter
Hans Ulrik Gyldenløve
Med Kirsten Munk:
Anne Cathrine Christiansdatter
Sophie Elisabeth Pentz
Leonora Christina Ulfeldt
Valdemar Christian
Elisabeth Augusta Christiansdatter
Frederik Christian
Christiane Sehested
Hedevig Ulfeldt
Marie Cathrine Christiansdatter
Dorothea Elisabeth Christiansdatter
Med Vibeke Kruse:
Ulrik Christian Gyldenløve
Elisabeth Sophie Gyldenløve
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete Danmarks monark (15881648), Norges konge (15881648)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Regjeringstid15881648
ValgspråkFromhet styrker riket
Våpenskjold
Christian IV av Danmark og Norges våpenskjold

Christian var knapt 11 år da faren døde. Derfor utnevnte det danske riksrådet en formynderregjering som besto av fire riksrådsmedlemmer under ledelse av Niels Kaas. Formelt var Christian IV konge i 60 år, men han utøvet regjeringsmyndigheten i 52 år.

OppvekstRediger

 
Christian IV krones 1596. Historiemaleri av Otto Bache fra 1887.

Christian ble født på Frederiksborg slott og ble døpt i Vor Frue kirke i København 2. juni samme år. Kongefamilien benyttet anledningen til to ukers feiring både på slottet og i byen.[9] Som skikken var tok besteforeldrene - Ulrik av Mecklenburg-Schwerin og Elisabeth av Danmark - med seg barnet til oppfostring.

Etter to år ble han hentet hjem igjen, og Frederik fikk ham valgt som sin etterfølger på herredagen i Odense i april 1580.[9] Valget ble stadfestet i Norge to år senere uten at prinsen var til stede.

Christians skolegang begynte i 1583, da han fikk Hans Mikkelsen som lærer. Skrivebøkene hans er bevart. Av opptegnelser fremgår det at han fikk undervisning i skjønnskrift og flere språk; han snakket og skrev dansk, tysk og latin og kunne gjøre seg forstått på fransk, spansk og italiensk.[10] Han fikk også opplæring i andre fag; matematikk, geometri, tegning og bygningskonstruksjon. Videre ble han undervist i musikk og flere forskjellige idretter, som ballspill, fekting og dans i tillegg til historie, rettslære og krigskunst.[10][11]

Deler av undervisningen foregikk i en liten klasse bestående av Christian og utvalgte barn fra adelen. Frederik II ga detaljerte bestemmelser for utdannelsen.

Først i 1596 ble Christian kronet til konge. Selve kroningen fant sted i Vor Frue kirke og ble forestått av Sjællands biskop Peder Jensen Vinstrup.

PolitikkRediger

 
Christian IV til hest og arkitekt Hans van Steenwinckel den yngre med Rosenborg slott i bakgrunnen. Maleri av Karel van Mander 1638.

Økonomisk sett førte Christian en merkantilistisk politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til dyrt dansk korn i stedet for billig baltisk korn, mens danskene kunne kjøpe norsk metall (blant annet kobber) til en lavere pris. På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder. Han opprettet det islandske, det grønlandske og Det ostindiske kompaniet, og i 1616 overtok han kolonien Trankebar i India. Men kongens ambisjoner var å gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste makt politisk, økonomisk og militært. Imidlertid hadde han store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i Norden etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske flåten ble kraftig opprustet (og i hovedsak bemannet av nordmenn), men hæren var ikke jevnbyrdig med den svenske bondehæren og måtte i stedet basere seg på dyre tyske leiesoldater i stort antall. Kalmarkrigen i 1611–1613, som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat. 30% av Christians sjøoffiserer kom fra adelen. De var født til lederstillinger, men hadde ofte så liten kjennskap til sjøfart at kongen måtte forby dem å diskutere sjøfart mens mannskapet hørte på – da ville det bli altfor tydelig hvor kunnskapsløse offiserene faktisk var.[12]

Merkantilismen baserte seg på at et lands rikdom skrev seg fra en handelsbalanse der eksporten var større enn importen. Derfor måtte forbruket av utenlandske varer begrenses med tollmurer eller importforbud. Ved hjelp av nederlandske ansatte grunnla Christian IV rundt 1620 en silkefabrikk som Silkegade har navn etter. Borgerne fikk bare lov å gå med silke som var danskprodusert. Noen suksess ble produktet ikke, og i 1631 ble fabrikkbygningene omgjort til en fattiggård der man delte ut mat og penger til trengende en gang i uken.[13] Fremstilling av sukker, såpe, salt og matolje ble også igangsatt på kongens initiativ og under statens ledelse. Etter hvert ble dette overført til private fabrikanter som fikk drahjelp av privilegier og importforbud. Langs Mølleåen mellom Øresund og Furesø med fabrikasjon av kobber-, messing- og jernvarer, krutt og papir. Dette var de første egentlige industriforetak i Danmark, men kvaliteten var oftest dårligere og prisen høyere enn for importerte varer.[14]

Kongen var opptatt av at undersåttene ikke ble lurt, og i 1606 ble det bestemt at alle som solgte drikkevarer, skulle bruke «lovlig mål og la sine målepotter rette inn etter kobberpotten som henger på rådhuset». I 1610 sørget Christian for en forordning om pris og vekt på brød. På København rådhus ble det hengt opp tre skålvekter med lodd som hadde den vekten de forskjellige brødtypene skulle holde. Så kunne kundene selv kontrollere at brødene holdt riktig vekt. Videre kom en bestemmelse om at alle bakere i København hver onsdag og lørdag - minst tre timer om formiddagen - skulle selge brød på Nytorv, slik at folk kunne finne ut hvem som bakte det beste brødet. Med denne opptattheten av kundenes velferd er det overraskende at Christian i 1613 forbød håndverkerlaugene. Fra da av skulle enhver fritt kunne livnære seg som håndverker. Dermed ble et 400 år gammel system med kontroll av arbeidets kvalitet og utførelse forbudt. Laugsordningen ble da også gradvis gjeninnført, men med lempeligere regler.[15] I 1635 kom enda en forordning som påla bakerne å selge brød fra tidlig morgen til kl 7 om kvelden, også på søn- og helligdager straks prekenen var over. Selv gikk kong Christian rundt i gatene og førte personlig tilsyn med byen. I 1637 oppdaget han at en hollandsk kvinne i Købmagergade solgte brød ut av vinduet sitt. Han skrev deretter til rentemestrene at de fikk innkalle byfogeden som hadde unnlatt å stanse dette ureglementerte brødsalget, og «love ham gratis opphold i Blåtårn hvis jeg erfarer noe lignende igjen, om han så var ti ganger så bra en mann som han er».[16]

I 1619 sendte kongen Jens Munk av sted med fregatten «Enhjørningen» og jakten «Lamprenen» for å finne sjøveien til India og Kina nord for Canada. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i Holmens kirke til de 64 mann som skulle reise. Ekspedisjonen var en del av kongens planer om å kunne ta kontroll over de arktiske stredene både i nordøst og nordvest og på denne måten sikre seg tilgang til rikdommene i India og Kina.

Etter Christian IVs forordning av 1. juli 1619 skulle en mann være fylt 18 år for å ha råderett over sitt bo, og først når han var 25, kunne han selge jord, kausjonere eller stille som verge for andre. Men med sin tidligere verges samtykke kunne han selge jord, hvis det var for å betale sine foreldres eller sin egen gjeld, eller utgifter til studier utenlands.[17] For at ungdommen skulle slippe dyre studier utenlands, opprettet kongen i 1623 Sorø akademi, så dannelsesreiser rundt i Europa ble overflødige. Videre forbød han utreise før folk var fylt, slik at de skulle være mindre påvirkelige av nye tanker i tiden.[18]

I 1621 utstedet Christian IV en forordning om institusjonen mellom Amagertorv og Gråbrødretorv som delte den opp i et tukthus og et barnehjem i oppdragende hensikt.[19] Rentemester Christoffer Urne fikk overordnet ansvar, mens en foged stod for den daglige driften. I 1630-årene var opptil 700 personer satt til å behandle ull, silke, lin og bomull. Det var ikke ment som noen straff. Tid var satt av til skolegang og lek. Hensikten var å lære barna et håndverk de kunne leve av. Etter tre år som svenn i tukthuset fikk guttene økonomisk støtte til å etablere seg som frie håndverkere. Barna fikk god og nærende mat, noe Christian 4. jevnlig kontrollerte ved selv å prøvesmake den. Han fikk innrettet et eget kontor i porthuset, som ga navn til nærmeste gate som inntil ca 1850 het Tugthusporten (nå: Niels Hemmingsens gade).[20] Kongen kunne finne på å stille kl 5 om morgenen for å kontrollere at læremestrene også var møtt frem slik de skulle. Trass i legetjenester og medisinsk behandling kunne ikke kongen hindre stor dødelighet blant barna. De mange epidemiene i byen grep raskt om seg der folk bodde tett.[21] I 1618 var barnehjemmet, som da lå i Farvergade, så hardt ramt av pest at man ikke torde annet enn å stenge ned i en periode.[22]

Tross Riksrådets motstand brakte han i 1625 Danmark inn i den tyske religionskrig, tredveårskrigen, et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av Jylland.

I 1643 rykket den svenske generalen Lennart Torstensons tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble besatt – Torstenson-krigen, hvor den 67-årige Christian IV i 1644 ledet slaget på Kolberger Heide. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden». Episoden er fremstilt av Wilhelm Marstrand i «Christian 4. på Trefoldigheden» som henger i Roskilde domkirke.

Krigen endte igjen med et nederlag, og i fredsslutningen ved Brömsebro opphørte den danske dominans i Norden, og Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter Riksrådet.

ReiserRediger

Christian hadde stor tiltakslyst som også ga seg utslag i mange reiser. Han var i Norge mellom 25 og 30 ganger. De fleste av reisene gikk til Oslofjordregionen, Båhuslen og Agder, han var fire ganger i Bergen. Den ene gangen han var innom Bergen var i forbindelse med en reise langs hele den vestlige og nordlige norskekysten helt til Kolahalvøya i 1599. På dette toktet reiste han som Christian Frederiksen.[23]

Når Norge fortsattt strekker seg til Nordkapp og Grense-Jakobselv, er det fremfor alt Christian IV vi kan takke for det. Hadde han ikke satt hardt mot hardt, ville vår nordlige landsdel sannsynligvis vært en del av Sverige i dag.[24] "Første Pinsedag, 1599: Pinsefesten ble holdt med høytid på vårt skip mellom Kildin og Vardø. Det var en mørk og svært kald dag, og vinden var oss imot. Vinden blåste opp med snø, regn, tåke og en bitende kulde. De fleste av oss led av sjøsyke, gikk til sengs og spiste intet. Kapteinen holdt seg i ro i sin kahytt." Disse dagboksnotatene, nedskrevet for over fire hundre år siden, er ført i pennen av en dansk herremann om bord i datidens fremste krigsskip, fregatten Victor, innen den dansk-norske marinen. Som det framgår av nedtegnelsen, ligger flaggskipet Victor på nordøstkysten av Russland, ikke så langt fra munningen til Murmanfjorden. Krigsskipet seiler i retning av Vardø. Personen som blir omtalt som kaptein, er ingen ringere enn den unge dansk-norske kongen Christian den fjerde (1577-1648). Av sikkerhetsmessige årsaker skulle færrest mulig vite at Kongen selv var om bord på Victor. Kongen seilte inkognito, og det var forbundet med dødsstraff å avdekke hans virkelige identitet. Nå - vel fire hundre år etter - tar vi imidlertid sjansen på å avsløre mannen, uten å risikere straff.

I midten av april 1599 seilte en flåte bestående av åtte tungt bevæpnede marinefartøy ut fra København i retning av Kolahalvøya. Den 22 år gamle generalkaptein Christian Fredriksen, det fordekte navnet til Christian IV, hadde den formelle kommandoen over denne militære sjøoperasjonen. Med seg hadde han det fremste sjikt innen den danske sjøetat, admiraler, kapteiner og styrmenn, samt noen adelsfolk og hofftjenere. Mange hundre marinegaster utgjorde den øvrige besetningen på de åtte orlogsskipene. Toktet varte i tre måneder. Den 20. juli var kongen og hans følge tilbake i hovedstaden. Forfatterne avslutter reiseberetningene med å prise Gud for at han brakte dem velberget fra verdens ende til sivilisasjonen. I en av de to dagbøkene vi har bevart fra turen, heter det: "Ønske ved vår sjøreises slutt: Nok har jeg pløyd den skummende sjø, nu priser jeg det tørre. Måtte Gud sørge for at jeg aldri mer måtte komme til sjøs."[25]

ReligionRediger

Christians trolldomsforordning av 12. oktober 1617 var del av kongens moralske korstog. Samtidig presenterte han to andre forordninger - en mot unødvendige utgifter til bryllupper og begravelser, og en mot løsaktighet.[26]

Byggherre og bygrunnleggerRediger

Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian IV som en av de mest fremtredende, elskede og beundrede konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: Christianshavn, Christianstad i Skåne og Christianopel i Blekinge, Glückstadt i Holsten, Christiania (Oslo), Christianssand og Konningsberg (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter renessansetidens idealer med gatene vinkelrett på hverandre, som på Manhattan.

I København etterlot han seg mange vakre bygninger som Børsen, Holmens kirke, Regensen, Trinitatis kirke med Rundetårn, som skulle tjene som observatorium, Nyboder, Proviantgården, Tøjhuset og Bryggerhuset. Dessuten bygde han om Frederiksborg slott ved Hillerød til et vakkert renessanseslott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden. I 1660 kjøpte han en del private hager mot Kastellet for å utvide Københavns areal, samt opprette en ladegård[27]https://snl.no/ladegård som skulle forsyne København slott med matvarer. I stedet ble Rosenborg slott bygd, kongens favoritt, der han også døde. Han var svært stolt av «hustelefonen» der (et talerør), vannklosettet og at han fra rommet sitt kunne sveive vindebroen opp og ned ved hjelp av en håndsveiv i veggen.[28]

Christian IV døde 28. februar 1648 på Rosenborg slott, og ble bisatt i Roskilde domkirke. Han ble etterfulgt av sønnen Frederik III.

PrivatlivRediger

 
Den eldre Christian IV malt av Karel van Mander.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Christian fikk i alt 24 barn, seks av disse med Anna Kathrine som han giftet seg med i 1597, deriblant den fremtidlige kongen, Frederik III. Allerede før dronningen døde i 1612, hadde kongen innledet et forhold til Kirsten Madsdatter, som han fikk et barn med. Kort tid etter ble Karen Andersdatter hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn. Endelig fikk han tolv barn med Kirsten Munk, som han var gift med til venstre hånd, bl.a. Leonora Christina, som allerede i en alder av 15 år ble gift med Corfitz Ulfeldt. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for utroskap og for å forsøke å forgifte ham, og han lot seg skille fra henne. Etter 1629 levde Christian sammen med Vibeke Kruse, som han fikk to barn med.

Gjennom sine mer enn 3.000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christian IVs tanker, følelser, personlige liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter. Han innførte kirkebøker i 1645 på Sjælland og 1646 i resten av Danmark.[29]

Christian IV var en velutdannet og kreativ person, han snakket fem språk og spilte flere musikkinstrumenter. Han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for teknikk og vitenskap, og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut kyllinger, «en kyllingemor».[30]

Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familien, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble omsydd til barna. Den yngste, Dorothea Elisabeth, hadde en annen far, og kongen anerkjente henne aldri, men omtalte henne som «den kasserte frøken» og fikk henne sendt til et augustinerkloster i Tyskland, der hun siden ble nonne.[31]

Christian IV elsket fester med god mat og vin, og kunne reise på turer med venner og bli borte i dagevis. Han boltret seg i kvinnelig selskap, gikk med ring i øret, hadde en lang hårpisk som han stelte nøye, og tygget kanel for å lukte godt.

BarnRediger

Christian IVs barn med dronning Anna Kathrine:

  • Frederik – 15. august 1599–9. september 1599
  • Christian den udvalgte prins Christian 1603
  • Sofie – 4. januar 1605–7. september 1605
  • Elisabeth – 16. mars 1606–24. oktober 1608
  • Frederik 1609 (senere Frederik III)
  • Ulrik 1611

Christian IVs barn med Kirsten Madsdatter:

Christian IVs barn med Karen Andersdatter:

Christian IVs barn med Kirsten Munk:

Christian IVs barn med Vibeke Kruse:

StamtavleRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Christian IV, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christian-IV, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118676059, besøkt 15. oktober 2015
  3. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 34024, oppført som Kristijan IV.
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Cristià IV de Dinamarca, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0020709
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  7. ^ a b The Peerage person ID p10227.htm#i102269, besøkt 7. august 2020
  8. ^ Ola Stemshaug, red. (1981). Norske personnamnstudiar (norsk). Oslo/Gjøvik: Det Norske Samlaget. s. 18-19. ISBN 82-521-2008-3.  Johan Falkberget er særs nøyaktig når han forholder seg til historiske navn. I romanene bruker han Christian Qvart.]
  9. ^ a b Langslet side 27
  10. ^ a b Langslet side 30
  11. ^ Langslet side 31
  12. ^ Jens Riise Kristensen: Barbariet tur retur (s. 26), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5
  13. ^ Silkegade – KEND KØBENHAVN (hovedstadshistorie.dk)
  14. ^ Jan Møller: Borger i Christian 4.'s København (s. 111), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7
  15. ^ Jan Møller: Borger i Christian 4.'s København (s. 109)
  16. ^ Jan Møller: Borger i Christian 4.'s København (s. 110)
  17. ^ Johannes Steenstrup, artikkel i Historisk tidsskrift
  18. ^ Cecilie Andersen: Hr. Petter, signe-folk og Satans trell (s. 23)
  19. ^ [1] Forordningen av 1621
  20. ^ http://www.indenforvoldene.dk/niels-hemmingsens-gade
  21. ^ Jan Møller: Borger i Christian 4.'s København (s. 112)
  22. ^ Jan Møller: Borger i Christian 4.'s København (s. 150)
  23. ^ Rune Blix Hagen: Christian 4.s dristige sjøreise til det ytterste nord i 1599
  24. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. april 2021. 
  25. ^ «KONGENS DRISTIGE SJØREISE TIL DET YTTERSTE NORD». ansatte.uit.no. Besøkt 9. april 2021. 
  26. ^ Bente Gullveig Alver: Mellem mennesker og magter (s. 137), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2
  27. ^ »
  28. ^ Jan Møller: Borger i Christian 4.'s København (s. 41)
  29. ^ Chr. 4. og kirkebøkene
  30. ^ N.W Bruun: «Det rene pip eller Chr. 4.s kyllingemoder», Tidsskrift.dk
  31. ^ Dorothea Elisabeth

LitteraturRediger

  • Lars Roar Langslet: Christian IV: konge av Danmark og Norge, 1997. som E-bok
  • Steffen Heiberg (2006). Christian 4. - en europæisk statsmand (dansk). København: Gyldendal. ISBN 87-02-04328-9. 
  • Erling Pedersen: Kongens makt (2006), Kongens kvinner (2008) og Kongens ære (2011), Aschehoug, er en trilogi om Christians liv

Eksterne lenkerRediger



Forgjenger:
 Frederik II 
Konge av
Danmark-Norge

Etterfølger:
 Frederik III