Kastellet (København)
Kastellet er et kastell i København og et av de best bevarte festningsanlegg i Nord-Europa. Det fremstår i dag som en femstjernet konstruksjon. De fem bastionene er navngitt henholdsvis Kongens, Dronningens, Grevens, Prinsessens og Prinsens bastion. Kastellet har også sin egen kirke, Kastelskirken som siden 1902 har vært sognekirke for Kastels sogn, og en mølle. Den nordre inngangen til Kastellet kalles Norgesporten.
| Kastellet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Danmark[1] | ||
| Strøk | Københavns voller | ||
| Område | Indre By | ||
| Sted | Københavns kommune | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Kastell | ||
| Stilretning | Barokken | ||
| Etablert | 1662 | ||
| Påbegynt | 1624 | ||
| Bygningsdata | |||
| Gulvareal | 13,2 hektar | ||
 Kastellet 55°41′30″N 12°35′37″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (da) | ||
1) Spitsbergens Lynette
2) Færø Réduit
3) Hetlands Réduit
4) Lollands Kontregarde
5) Norges Réduit
6) Norges Ravelin
7) Østerports Ravelin
8) Grønlands Bastion
9) Bornholms Ravelin
10) Prinsens Bastion
11) Norgesporten
12) Prinsessens Bastion
13) Møns Kontregarde
14) Kongens Bastion
15) Pinnebergs Réduit
16) Fyns Ravelin
17) Dronningens Bastion
18) Kongeporten (Sjællandsporten)
19) Grevens Bastion
20) Falsters Kontregarde
21) Sjællands Réduit
22) Sjællands Ravelin.[2]
Historie
redigerKastellet ble grunnlagt av kong Christian IV. Det var meningen at det skulle ha vært bygget et slott, slik at kongen selv kunne søke tilflukt i Kastellet. Det ble imidlertid droppet av økonomiske grunner.
Kastellet ble ikke ferdig i Christian IVs regjeringstid, så det ble Frederik III som forsterket skansen. Etter beleiringen av København i 1658–60, ble den hollandske ingeniøren Henrik Ruse tilkalt for å om- og utbygge skansen. Den fikk navnet Citadellet Frederikshavn, men er bedre kjent som Kastellet.
Kastellet forsvarte i 1807 København mot engelskmennenes angrep under bombardementet, men måtte overgi seg sammen med resten av byen.
Kastellet ble renovert 1989–99 ved hjelp av midler fra A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal.
Christen Købke malte mange av sine motiver i Kastellet og en del av dem kan ses på Statens Museum for Kunst. Købke var sønn av Kastellets bakermester.
Fengselet i Kastellet
redigerArrestbygningen i Kastellet ble bygget opp til kirken med huller fra fengselscellene inn til kirkerommet, slik at fangene kunne følge med i gudstjenestene. Struensee avventet sin henrettelse i Kastellets fengsel. Også Griffenfeld og Jacob Jacobsen Dampe har sittet her. Senest satt nazistenes riksfullmektig, Werner Best, som fange i Kastellet i en periode etter 1945.
Øvrige bygninger
redigerMøllen: Kastellets hollandske vindmølle er fra 1847, og var i bruk frem til 1908. Den første møllen på stedet var fra 1718 og ble ødelagt under et uvær i 1846.[3] På Kastellets åpne dag kan møllen også ses i virksomhet, se nedenfor.
Kommandantboligen: Kommandantboligen er tegnet av Elias David Häusser og oppført i 1725 på samme tid som arresthuset ble føyd til kirken. De første årene var bygningen bolig for kommandanten på festningen. I nyere tid fungerer den som embetsbolig for forsvarssjefen.[4]
Kastellet i dag
redigerI 2004 fylte Kastellet 340 år. Kastellets fødselsdag markeres hvert år med et åpent hus-arrangement den siste søndagen i oktober.
Kastellet eies av det danske Forsvaret og benyttes blant annet som forsvarssjefens residens i kommandantgården, av det danske Hjemmeværnet, Forsvarets Efterretningstjeneste og Det Kgl. Garnisonsbibliotek, samt en rekke andre myndigheter og tjenesteboliger, herunder Mars og Merkur.
Kastellet er fredet og fungerer derfor både som militærområde, kulturhistorisk minnesmerke, museum og park.
Kirkeplassen benyttes jevnlig til paradeplass i forbindelse med offisielle besøk, og konserter med militære orkestre.
Den Kongelige Livgarde stiller et detasjement vernepliktige til vakttjeneste i Kastellet.
Referanser
rediger- ^ https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=dk-fortids&srlanguage=da&srid=190910; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 6. mai 2017.
- ^ Miljø- og Energiministeriet, Skov- og Naturstyrelsen: "Guide til Københavns Befæstning", 1996, ISBN 87-7279-029-6
- ^ København kommune om Kastellet Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ København kommune om Kastellet Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
rediger- (da) Offisielt nettsted
- (en) Kastellet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kastellet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Fredningssag / Citadellet Frederikshavn (Kastellet), Kastellet 1-110 fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 21. juni 2014)
- Kastellets historie
- Bilder av Kastellet
