Købmagergade (København)
Købmagergade er en gågate i sentrum av København som går fra Strøget til Kultorvet. Langs gaten ligger blant annet Rundetårn, stormagasinet Illum og kollegiet Regensen.
| Købmagergade | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Danmark | ||
| Kommune | Københavns kommune | ||
|
| |||
 Købmagergade 55°40′51″N 12°34′38″Ø | |||
Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik (nå Royal Copenhagen) startet sin virksomhet i Købmagergade 50, men i 1884 ble fabrikken flyttet. Også Købmagergades postkontor (nedlagt 2015) lå tidligere her. Det var dette postkontoret som i 1988 ble utsatt for grovt ran i det som omtales som Blekingegade-saken.
Historie rediger
Købmagergades historie kan følges tilbake til vikingtiden, hvor den utgjorde en del av veien fra Roskilde til overfartsstedet til Amager og Skåne ved dagens Højbro. I jordeboken fra 1380 står Købmagergade med navnet Bjørnebrogade, som kan vise til en «bjørn» (= demning over vollgraven) eller til en bro over byens «renne» (= åpen kloakk). Dette var en bekk som heter Rosenåen og den gang rant gjennom Købmagergade.
Det gamle navnet på slaktere var kjødmangere, og gatens opprinnelige navn var Kjødmangergade (= Kjøtthandlergate, Slaktergate), men dette ble gradvis uforståelig i dagligtale.[1] I 1432 var navnet Køtmanger Bodher, i 1475 Køthmangerstrede, i 1504 Kjødmanger Gaadhen.
I 1451 forbød kong Christian 1. andre å være kødmangere «end de, der boede i de kjødmangerboder, som af Arilds tid [= i uminnelige tider] har været kødmangerboder», og en laugsskrå fra middelalderen fastslo at «den, der vil være kødmanger, skal bo i Kødmangergaden i den gård, som kødmangere har boet i». Men kongen ga også denne yrkesgruppen betydelige privilegier med enerett til å selge ferskt kjøtt fra 6. desember til 24. juni, og enerett året rundt til å selge marsvinflesk,[2] selv om disse småhvalenes tran først og fremst ble brukt til belysning. Åtte vanlige sider marsvinflesk ga en helt tønne tran.[3]
I middelalderen solgte byens slaktere kjøtt fra bodene sine på gaten. Av hygieniske grunner ble slakterne forvist til østsiden av Rosenåen av Frederik II i 1583. Slakterne tømte blod og slakteavfall ut i bekken.[4]
I 1530-årene ble bodene flyttet til dagens Skindergade som derfor i en periode kom til å hete Slagterboderne. Med tiden utviklet slaktingen inne i byen seg til et sunnhetsmessig problem. I 1577 utstedte statholder Christoffer Valkendorf en forordning med forbud mot slakting innenfor vollene, og slakterne ble forvist til et øde sted utenfor Vesterport der Frihetsstøtten nå står midt på Vesterbrogade.[5]
Ettersom tiden gikk, glemte københavnerne de gamle slakterbodene, og Kjødmangergade ble til Købmagergade (folkeetymologi). Første gang man støter på navnet Købmagergade, er rundt 1660, men først på 1800-tallet var navnet alminnelig utbredt.
På 1600-tallet forårsaket befolkningsveksten i hovedstaden betydelige problemer, og pr 2022 pågår utgravninger av 1600-talls bakgårdslatriner i gaten.[6]
Referanser rediger
- ^ Rudolf Broby-Johansen: Det gamle København (s. 14), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7
- ^ H. Hjorth-Nielsen: Københavns slakterlaug 1451-1920 (s. 3)
- ^ Peter Storm: «Engang jaget man marsvin i Middelfart»
- ^ Peder Bundgaard: København – du har alt (s. 134-35), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4
- ^ Jørgen Larsen: «Slakterne på Vesterbro», Berlingske Tidende 7. mai 2008
- ^ Bakgårdslatrinene i 1600-tallets København