Christoffer Valkendorf
Christoffer Valkendorf eller Christopher Walkendorff (1525–1601) ble født på herregården Glorup på Fyn. Han var sønn av geheimeråd Henning Valkendorf og Sidsel (Cecilie) Jørgensdatter Friis av Hesselager, og en dansk-norsk adelsmann og rikshoffmester med virke både i Danmark og Norge. Han viktigste virke i riksdelen Norge var som lensherre på Bergenhus i årene 1556–1560.[3]
| Christoffer Valkendorf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. sep. 1525 Glorup | ||
| Død | 17. jan. 1601[1][2] (75 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, funksjonær, statsmann | ||
| Embete |
| ||
| Far | Henning Valkendorf | ||
| Søsken | Erik Valkendorf | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Gravlagt | Vor Frue kirke | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1580) | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerSlekten Valkendorf stammet fra landsbyen Walkendorf i Mecklenburg og hadde sete på Glorup fra 1400-tallet.[4] Flere av Christoffer Valkendorfs slektninger innehadde høye stillinger i samfunnet, slik som farens bror, erkebiskopen i Nidaros Erik Valkendorf.
Christoffer Valkendorfs far døde i 1535, men sønnen fikk grundig skolegang hjemme hos sin mor på Glorup og vokste opp i et høyadelig miljø, der historie, bygningskunst og vitenskap var viktige innslag.
I Svinninge kirke er en gravstein over Christoffer Valkendorf og hans brødre Jacob og Axel, med Christoffer i midten. Alle tre var ugifte, i motsetning til broren Jørgen - den eneste som giftet seg. I slekten Valkendorf var det tradisjon av bare én sønn giftet seg. Slik hindret de at Glorup ble stykket opp, siden den gifte broren og hans barn da arvet de ugifte, som livnærte seg som politikere, geistlige, lensmenn m.v. Christoffer rakk å bli stattholder i Livland, lensmann over prosti i Bergen og Bergenhus, Vardøhus, Island, Viborg slott, Gotland, Vordingborg, Helsingborg og selve København i 1579. Broren Jacob til venstre studerte i Tyskland og døde i 1567. Broren Axel til høyre falt 1565 på Falkenberg hede under den nordiske syvårskrig 1563–1570. Å gi dem felles gravstein sparte også penger.[5]
Karriere
redigerHans karriere i statens tjeneste begynte tidlig. I 1551 var han kongelig sekretær i Christian IIIs kanselli, og ble i 1554 belønnet med prostiet i Bergen som len på livstid.[6]
Hans dugelighet som administrator ble høyt skattet av kong Christian III. I 1556 ble han tildelt den krevende posten som høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus.[7] Det er bevart et diplom der han som høvedsmann leide ut en tomt i Vågsbunnen i Bergen.[8] Hans halvbror Erik Valkendorf (1523–1605) var fra 1553 lensmann i Hardanger.
Valkendorf og hanseatene
redigerBergen var på den tiden Nordens største by, der Hansaforbundet hadde etablert et kontor og ofte tok seg til rette mot lokalbefolkningen. Christoffer Valkendorf grep effektivt inn mot dette og fikk kongens støtte i konfliktene som oppstod, blant annet da han tok tilbake Hallvardskirken. De tyske skomakerne fikk i 1321 tildelt Bergens Hallvardskirke som sognekirke, og de tyske håndverkernes brorskap, St. Annas gilde, var tilknyttet kirkens Anna-alter. I 1527 var Hallvardskirken den første i Bergen med gudstjeneste etter Luthers lære. Etter reformasjonen ble kirken sognekirke for alle de fem tyske «amtene» (dvs. håndverk); men i 1559 besluttet Christoffer Valkendorf at den skulle være sognekirke også for ikke-tyskere i området. Kort tid etter ble den revet.[9]
Frontene hardnet da Valkendorf satte hardt mot hardt, og med støtte fra Mogens Gyldenstierne og en regjeringsordre forlangte å få utvise tyske håndverkere som nektet å sverge troskapsed. Han gikk så langt i å ydmyke dem at han forlangte at de - en for en, før de forlot Bergen - skulle takke for god behandling. Slike overdrivelser kom til å kjennetegne Valkendorf og førte i dette tilfellet til at den nye kongen, Frederik II, utpekte en ny høvedsmann i Bergen. Valkendorf ble kalt til København i anledning av kongekroningen i 1559. Kong Frederik gikk deretter hans embetsførelse etter i sømmene på herredagen i Odense i 1560. Det var nok kongens behov for støtte fra Lübeck i konflikten med Sverige som fikk ham til å se bort fra at Valkendorf faktisk hadde lyktes i å gjenskape etterlengtet ro og orden i Bergen. Valkendorf ble opprørt over dette, og trolig bidro til det til at han kom i konflikt med kongen om grensen mellom eiendommene til bøndene sine i Lamdrup, og krongodset i Gislev i Gudme herred at Valkendorf mistet kannikdømmet sitt i Roskilde og i protest flyttet til Sachsen.[10]
.jpg)
Bergen rådhus
redigerI Bergen hadde Valkendorf oppført et murhus på eidet mellom Vågen og dagens Lille Lungegårdsvann som han i 1568 ga i gave til byen. I dag er murhuset kjent som det gamle rådhus. Bergens gamle rådstue hadde ligget på Tyskebryggen. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergens bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf.
En stund ble det feilaktig trodd at Valkendorf hadde bygget Rosenkrantztårnet, og det ble derfor kalt Valkendorftårnet.[11]
Senere virke
redigerI Sachsen sørget kurfyrsten August 1. som var gift med kong Fredriks søster Anna, for å få Valkendorf forsont med kongen. Da Valkendorf kom tilbake til Danmark, ble han i 1561 utnevnt til formynder for kongens yngre bror, hertug Magnus på Øsel.[12] I årene 1561–1567 var han stattholder i Livland, og etterpå ledet han lensstyret på Island 1569–1571 og så på Gotland 1571–1573.
I februar 1589 grunnla han Valkendorfs Kollegium i St. Peders strede i København, i dag Nordens eldste kollegium.
Christoffer Valkendorf var kongelig rentemester, og i perioden 1596–1601 rikshoffmester. Han ble begravet i Vor Frue Kirke i København.
Referanser
rediger- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Christoffer_Valkendorf[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02086801, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tandrup, Leo: Christoffer Valkendorf i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [1]
- ^ «Glorup», danske herregårde.dk
- ^ Gravstein over de tre ugifte Valkendorf-brødrene, roskildehistorie.dk
- ^ Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [2]
- ^ Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [3]
- ^ Diplom fra 1559, marcus.uib.no
- ^ «Hallvardskirken», Bergen byleksikon
- ^ Tandrup, Leo: «Christoffer Valkendorf» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 24. mars 2025 fra [4]
- ^ «Rosenkrantztårnet», Bergen byleksikon
- ^ Bratberg, Terje: «Christoffer Valkendorf» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 24. mars 2025 fra [5]
Se også
redigerLitteratur
rediger- Dansk biografisk leksikon 1. udgave (1887–1905)
- Arthur G. Hassø, Rigshofmester Kristoffer Valkendorf til Glorup (1525-1601) : en Biografi, Levin & Munksgaard, 1933.
- Casper Peter Rothe: Christoffer Valkendorffs Levnet. 1745
- Dansk Folkekal. 1869.
- Vinding: Acad. Haun. S. 448 f.
- Y. Nielsen: Bergen S. 292 ff.
- O. Nielsen: Københavns Historie og Beskrivelse III, 83 ff.
- Saml. t. Fyens Hist. og Topogr. I, 95 ff.
- Rørdam: Københavns Universitets Historie 1537–1621 III, 689 ff.
- H. F. Rørdam.
- Lucas Debes: Færoæ & Færoa reserata: Det er Færøernis oc færøeske Indbyggeris beskrifvelse, udi hvilcken føris til liuset adskillige naturens hemeligheder, oc nogle antiqviteter, som her til dags udi mørcket hafve været indelugt, oc nu her opladis / alle curieuse til velbehagelighed, sammenskrefven oc forklaret aff Lucas Jacobsøn Debes. København 1673
- Troels Lund: Heinesen, Mogens i: Dansk Biografisk Leksikon 1887–1905.
- Hans J. Debes: Føroya Søga. bd. 2.
- Heini Madsen: Færøerne i 1000 år.
- John F. West: Færøerne : en nation og dens historie.
- Roskildehistorie.dk: «Valkendorf, Christoffer»
Eksterne lenker
rediger- Norsk biografisk leksikon
- Dansk Biografisk Lexikon (Dansk, utgitt 1887–1905)
- Walkendorff's Tower