Delelinjen i Barentshavet

Delelinjen i Barentshavet er delelinjen i Barentshavet mellom norsk og russisk sektor. Den 15. september 2010 undertegnet utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov en bindende avtale om delelinje og samarbeid i Barentshavet mellom Norge og Russland, under en seremoni i Murmansk. Undertegnelsen ble overværet av statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev. Avtalen trådte i kraft 7. juli 2011, etter at avtalen var godkjent av de to landenes nasjonalforsamlinger og på den 30. dag etter at ratifikasjonsdokumentene var utvekslet på Akershus slott.[1]

Grenselinje mellom Norge og Russland i havet. Ratifisert 7. juni 2011 og trådte i kraft en måned senere den 7. juli 2011
Norsk og russisk krav om delelinjen i Barentshavet

De norsk-russiske forhandlingene startet i 1970, men det ble raskt klart at de to landene hevdet henholdsvis midtlinje og sektorlinje som prinsipp. Det omstridte området ble ved avtale av 1975 unntatt for lete- og utvinningsaktivitet for olje og gass. Det oppstod også tidlig uenighet om fiske i det omstridte området, som målte 175 000 km². I 1978 ble det for første gang inngått avtale om fiske i deler av dette omstridte området, kalt «Gråsonen». Gråsoneavtalen ble fornyet hvert år 1978-2009.

I 1988 ble det oppnådd et gjennombrudd i forhandlingene, da Norge og Sovjetunionen ble enige om å trekke en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Men da Sovjetunionen gikk i oppløsning utover 1991 ble det ikke oppnådd noen endelig avtale, og det tok fem år før reelle forhandlinger ble gjenopptatt i Moskva den 5. desember 2005. Dette ble trolig tilskyndet av partnerskapsutviklingen rundt det framtidige Shtokman-feltet. Et første gjennombrudd kom med en 70 km lang delelinje ut Varangerfjorden den 8. juni 2007,[2] mens resten av delelinjen ble offentliggjort 27. april 2010 etter intense forhandlinger.[3]

Delelinjen i Barentshavet delte det omstridte havområdet i to tilnærmet like store deler, dvs at den ligger midt mellom russernes vestlige sektorlinje og nordmennenes østlige midtlinje.

ReferanserRediger