Tukthus

straffeanstalt

Tukthus (på tysk Zuchthaus) var opprinnelig en tvangsarbeidsanstalt hvor individer som falt utenfor samfunnet ble internert. Tukthusvesenet oppstod i England på midten av 1500-tallet, og tukthusene hadde til hensikt å omdanne de innsatte til nyttige medlemmer av samfunnet gjennom tukt i form av streng disiplin og ordnet sysselsetting. Tukthusene ble både brukt som forbedringsanstalter for personer som levde på utsiden av samfunnet – som tiggere og prostituerte – og som straffeanstalt for kriminelle. De innsatte kunne bli svært hardt og brutalt behandlet, og forholdene på tukthusene var som oftest meget spartanske.

Rasphuis i Amsterdam, en av Nederlands første tukthus (1662)
Johan Joachim Reichborns tegning av Børne, Tugt, og Manufactur, Huset. Anno: 1765. Bygningen ble oppført i Bergen som barnehus i 1646.

Bakgrunn for opprettelse av tukthus rediger

Tukthusvesenet ble etablert i en periode hvor økonomiske kriser i form av stagnasjon innen handel, priser og avkastning, herjet mange europeiske land. Jordbrukssamfunnet gjennomgikk en omveltning der «arbeidskraft, råmaterialer og kapital ble frigjort til bruk i regionale og internasjonale økonomier».[1] Som følge av dette ble flere bønder, landarbeidere og småhåndverkere overgitt til en tilværelse i fattigdom og tigging. Løsgjengere og betlere (tiggere) ble oppfattet som et ordensproblem og en trussel mot det etablerte samfunn. Tukthus og tvangsarbeidsanstalter ble derfor etablert for å opprettholde samfunnsorden ved å sperre betlere og løsgjengere inne, og utnytte deres arbeidskraft.

 
Tukthuset i Trondheim.
 
Prinds Christian Augusts Minde i Oslo

Tukthus blir etablert i Europa rediger

Det første tukthuset i Europa ble etablert i London ved Bridewell Palace i 1557 som en forbedringsanstalt for arbeidsføre tiggere, løsgjengere og prostituerte,[2] og med loven i 1576 – som påbød at hvert grevskap skulle ha sitt «Bridewell»- ble det raskt etablert tukthus over hele England.[3] (Tukthus går ofte under navnet «House of Correction» eller «Bridewell» på engelsk). Nederlenderne tok med seg idéene om tukthusvesenet hjem fra England, og etablerte deres første tukthus for menn (rasphuis) i 1595 i Amsterdam. Med tukthusene i Nederland som det store forbilde på det europeiske kontinent, ble det opprettet tukthus over hele Europa fra slutten av 1500-tallet frem til omtrent 1800-tallet. Flere av tukthusene ble etter hvert bare brukt som straffeanstalter, som fengsler for kriminelle.[4] Tukthusene i Nederland ble forbilde for flere tukthus på det europeiske kontinentet, og i 1605 etablerte Christian IV Danmarks første Tugt- og børnehus i København etter Nederlandsk mønster. Tukthuset i København ble igjen forbilde for Christiania tukthus som ble tatt i bruk fra 1741, og tukthus ble faste institusjoner i de fire norske stiftsstadene Christiania, Bergen, Trondheim og Christianssand.[3][5][6]

 
Fra «stenhuggeriet» ved Kristiania tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36 der det fra 1819 til 1915 var en rekke verksteder og virksomheter.

Tukthus avskaffes rediger

Tukthus i sin historiske form ble avskaffet i de fleste europeiske land i løpet av 1900-tallet. For eksempel avskaffet Tyskland tukthus i 1969 og Sveits først i 2007. Betegnelsen «tukthus» er likevel fremdeles beholdt i noen land, men soningsforholdene er endret betydelig og skiller seg i dag ikke avgjørende fra vanlig fengselsstraff.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 23. 
  2. ^ Magnar Aukrust (14. februar 2009). «Bridewell». store norske leksikon. 
  3. ^ a b Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 21. 
  4. ^ Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og straff. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. s. 22. 
  5. ^ Aschehaugs Norges Historie, bind 6:Krig og fred (1660-1780) av Sølvi Sogner, s. 229-230, H. Ashehaug & Co, Oslo 1996 ISBN 82-03-22019-3
  6. ^ «Kristiansand tukthus». Arkivverket. 7. desember 2018. [død lenke]

Litteratur rediger

  • Marta Hoffmann: Fra fiber til tøy, Landbruksforlaget, 1991
  • Tukthus og botsfengsel - fra asken til ilden, artikkel hos Norgeshistorie.no
  • Slyngstad, Marit (1994). Ulydighet og stradd. intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo.