Pieter Isaacsz (født 1569 i Helsingør, død 1625), dansk/nederlandsk kunstner og hoffmaler; født og død i Danmark.

Pieter Isaacsz
Født1569[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Helsingør
Død14. sep. 1625[5][6][7][8]Rediger på Wikidata
Amsterdam
BeskjeftigelseKunstmaler, designer Rediger på Wikidata
Embete
  • Hoffmaler Rediger på Wikidata
BarnIsaac Isaacsz
NasjonalitetNederlandene[9]

Isaacsz' portrett av Christian IV.

Hans far Isaac Pieersz var nederlender, men bosatt i Danmark som Commisarius in de Sondøresundskommisær»). Faren formidlet også kongens bestillinger på kunstverk til aktuelle kunstnere. Pieter Isaacsz er best kjent som portrettmaler, med et særlig talent for å få frem glansen i dyre tekstiler.[10]

Han huskes som en av de første kunstnerne som plasserte modellen fritt i et landskap.

I 1580 flyttet familien tilbake til Amsterdam, og tolv år gamle Isaacsz ble lærling hos portrettmaleren Cornelis Ketel. I 1596 vendte familien tilbake til Helsingør da faren gjenopptok sitt tidligere arbeid som tollmester.[11] I mellomtiden hadde sønnen studert malerkunst i München og bodd to år i Firenze. I 1592 var han i Amsterdam som storleverandør av kunst til kong Christian 4.s mange slott. Fra 1608 flyttet han til København, og etter sin fars død overtok han dennes innkjøpsoppgaver for kongehuset.[12]

Pieter Isaacsz malte noen av de 23 bildene som fremstiller Kristi liv i kongens bedekammerFrederiksborg slott, brent i 1859. Han var drivkraften bak utsmykkingen av riddersalen på Rosenborg slott med minst seks allegoriske malerier på 1620-tallet.[13] I 1620, da de spaserte i Rosenborg slottshage, kunne han også tilby kongen å kjøpe en spillevende kuriositet: en negergutt som slave. «Nei, bort med ham før han får satt barn til verden!» ropte kongen forskrekket, men spurte senere om prisen i et brev til maleren. Ingenting tyder på at et kjøp kom i stand, men slike tjenere ble siden høyeste mote.[14]

Et brev fra Gustaf Adolf 2.s rikskansler Axel Oxenstierna datert 27. april 1620 har avslørt at Isaaczs var vervet av den svenske agenten Jan Rutgers for 400 riksdaler i året. Han skulle kommunisere med svensk etterretning via posten til embetsmannen Leonard von Sorgen som «lønn for malerier». Oxenstierna instruerte ham i brevet, avfattet på tysk: «Spesielt er jeg interessert i forholdene i Hamburg, og i hvilken grad kong Christian kommer til å blande seg inn der, og med hvilke midler. Likeledes hvordan forholdet er mellom hans majestet og erkebiskopen av Bremen[15]

Hvorfor Isaacsz satte sitt liv i fare med spionasjevirksomhet er ukjent. Hans økonomi var utmerket; i 1617 hadde han overtatt sin fars stilling som «øresundskommisær» med en rundelig årslønn på 800 nederlandske gylden. Oppdraget var da å følge med på nederlandske handelskonvoier og inngi rapporter om alle skipsbevegelser gjennom Øresund. I 1619 refset det nederlandske parlament ham for ikke å ha inngitt noen rapport på to år. Trolig var han mer opptatt av rapporter til Oxenstierna, som han i januar 1625 i et hemmelig brev fortalte om ryktene som da som verserte i Danmark - at Sverige forberedet seg på å invadere Tyskland, og at den engelske ambassadøren hadde sagt at om dette var sant, måtte han gripe inn, for en konflikt mellom to protestantiske monarker var ille.[16]

Kongelig dansk historiograf Johannes Pontanus var bror til Pieter Isaacsz.

Sønnen Isaac Isaacsz gjorde han arveløs i sitt testamente av 5. juni 1625 pga en kvinnehistorie sønnen hadde rotet seg inn i.[17]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119553848, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ British Museum person-institution thesaurus, «Pieter Isaacsz.», British Museum-ID 32640[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1518996, oppført som Pieter Franz Isaaksz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MAK, PLWABN-ID 9810589740705606[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Isaacsz. [Isacs; Isaksen], Pieter, oppført som Pieter Isaacsz. [Isacs; Isaksen][Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 14587954b[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Pieter_Isaacsz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Biografisch Portaal, «Pieter Isaacsz.», Biografisch Portaal number 16145710[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, utgitt 12. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», Morgenbladet 2. august 1996
  11. ^ Therese Boisen Haas og Bue Kindtler-Nielsen: «Maleren med de lange ørene», Historienet
  12. ^ Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», Morgenbladet 2. august 1996
  13. ^ Nyholm, Esther; Kühn-Nielsen, Peter: «Pieter Isaacsz» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 23. september 2022 fra [1]
  14. ^ Therese Boisen Haas og Bue Kindtler-Nielsen: «Maleren med de lange ørene», Historienet
  15. ^ Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», Morgenbladet 2. august 1996
  16. ^ Therese Boisen Haas og Bue Kindtler-Nielsen: «Maleren med de lange ørene», Historienet
  17. ^ Arnt Fredheim: «Spionen som aldri ble avslørt», Morgenbladet 2. august 1996

Eksterne lenker rediger