Magnus I av Sachsen-Lauenburg
Magnus I av Sachsen-Lauenburg, (også kalt Magnus II, født 1. januar 1470 i Ratzeburg, død 1. august 1543) var hertug av Sachsen-Lauenburg 1507–1543.
| Magnus I av Sachsen-Lauenburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. jan. 1470 Ratzeburg | ||
| Død | 1. aug. 1543 (73 år) Ratzeburg | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Ektefelle | Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel (1509–1543)[1] | ||
| Far | John V, Duke of Saxe-Lauenburg | ||
| Mor | Dorothea of Brandenburg, Duchess of Saxe-Lauenburg | ||
| Søsken | Eric of Saxe-Lauenburg John IV of Saxe-Lauenburg Elisabeth von Sachsen-Lauenburg Sofie von Sachsen-Lauenburg | ||
| Barn | 6 oppføringer
Franz I
Dorothea av Sachsen-Lauenburg Katarina av Sachsen-Lauenburg Klara av Sachsen-Lauenburg Sophie av Sachsen-Lauenburg Ursula von Sachsen-Lauenburg[2] | ||
| Gravlagt | Ratzeburg | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av Johan V av Sachsen-Lauenburg (1439–1507) og Dorothea av Brandenburg. Han hadde i alt tolv søsken, men var den eneste i søskenskaren til å føre linjen Lauenburg videre.
Hertug rediger
Hertug Magnus innførte den lutherske reformerte lære i Sachsen-Lauenburg. Han var innblandet i stridigheter med erkebispedømmet Bremen og bispedømmet Ratzeburg.
Striden med erkebispedømmet Bremen rediger
Erkebispedømmet Bremen krevde overhøyhet over de frisiske landskaper på begge sider av elven Jade, dessuten over landene Hadeln og Wursten. Erkebispedømmet støttet seg på et av Karl den store i 788 utferdet brev til Bremen - et brev som i årenes løp var gått i glemmeboken, men som nå var blitt «gjenfunnet» og dermed gav erkebispedømmet legitimitet i sitt krav. Dette brev har senere vist seg å være forfalsket. Landene Hadeln og Wursten lød på dette tidpunkt under hertugerne av Sachsen-Lauenburg. Ledsaget av faren stod Magnus derfor i 1498 i spissen for et hærtog mot Bremen, og det følgende år dro hæren inn i Wursten-landet. Til tross for at dette hærtog ikke ble særlig vellykket sett fra Magnus' side, kunne han i hvert fall hevde sin besittelse av landet Hadeln. Striden om Wursten skulle avgjøres av keiseren, idet hertugene Erich og Heinrich av Braunschweig måtte fungere som formidlere.
Striden med Ratzeburg rediger
Striden med bispedømmet Ratzeburg handlet likeledes om krav og rettigheter. For Magnus' vedkommende endte det med en forskrekkelse: Magnus ble bannlyst av kirken, og hele hans land ble belagt med interdikt. Først i 1519 ble det oppnådd et forlik, utvirket av biskop Johann av Lübeck og hertugene av Mecklenburg.
Det sachsiske hertughus hadde i lang tid innbyrdes vært i strid om kurfyrstelige rettigheter. Magnus var den første av Sachsen-Lauenburgs hertuger som avstod fra kurfyrstelige ambisjoner. Han førte aldri kurfyrstelig tittel og i sitt våpen fantes intet kurfyrstelig sverd.
Den 12. november 1530 ble Magnus forlenet med sitt hertugdømme med regaliene av keiser Karl V ved riksdagen i Augsburg.
Familie rediger
Magnus giftet seg i november 1509 med Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel (1488–1563). Paret fikk følgende barn:
- Franz I av Sachsen-Lauenburg (ca 1510–1581), hertug av Sachsen-Lauenburg
- Dorothea av Sachsen-Lauenburg (1511–1571), gift med Christian III
- Katarina av Sachsen-Lauenburg (1513–1535), gift med Gustav Vasa av Sverige
- Klara av Sachsen-Lauenburg (1518–1576), gift med Franz av Braunschweig-Lüneburg
- Sophia av Sachsen-Lauenburg (1521–1571), gift med Anton I av Oldenburg-Delmenhorst
- Ursula av Sachsen-Lauenburg (–1577), gift med Heinrich av Mecklenburg-Schwerin
Referanser rediger
- ^ The Peerage person ID p11294.htm#i112931, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Allgemeinen Deutschen Biographie, Band 20, s.72