Magnus I av Sachsen-Lauenburg

Magnus I av Sachsen-Lauenburg, (også kalt Magnus II, født 1. januar 1470 i Ratzeburg, død 1. august 1543) var hertug av Sachsen-Lauenburg 1507–1543.

Magnus I av Sachsen-Lauenburg
MagnusISaLauenb.JPG
Født1. januar 1470
RatzeburgRediger på Wikidata
Død1. august 1543Rediger på Wikidata (73 år)
RatzeburgRediger på Wikidata
Gravlagt RatzeburgRediger på Wikidata
Ektefelle Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel (15091543)[1]Rediger på Wikidata
Far John V, Duke of Saxe-LauenburgRediger på Wikidata
Mor Dorothea of Brandenburg, Duchess of Saxe-LauenburgRediger på Wikidata
Søsken Eric of Saxe-Lauenburg, John IV of Saxe-Lauenburg, Elisabeth von Sachsen-Lauenburg, Sofie von Sachsen-LauenburgRediger på Wikidata
Barn
7 oppføringer
Franz I, Dorothea av Sachsen-Lauenburg, Katarina av Sachsen-Lauenburg, Klara av Sachsen-Lauenburg, Sophie av Sachsen-Lauenburg, Ursula von Sachsen-Lauenburg, Ursula von Sachsen-LauenburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse HerskerRediger på Wikidata
Våpenskjold
Magnus I av Sachsen-Lauenburgs våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av Johan V av Sachsen-Lauenburg (1439–1507) og Dorothea av Brandenburg. Han hadde i alt tolv søsken, men var den eneste i søskenskaren til å føre linjen Lauenburg videre.

HertugRediger

Hertug Magnus innførte den lutherske reformerte lære i Sachsen-Lauenburg. Han var innblandet i stridigheter med erkebispedømmet Bremen og bispedømmet Ratzeburg.

Striden med erkebispedømmet BremenRediger

Erkebispedømmet Bremen krevde overhøyhet over de frisiske landskaper på begge sider av elven Jade, dessuten over landene Hadeln og Wursten. Erkebispedømmet støttet seg på et av Karl den store i 788 utferdet brev til Bremen - et brev som i årenes løp var gått i glemmeboken, men som nå var blitt «gjenfunnet» og dermed gav erkebispedømmet legitimitet i sitt krav. Dette brev har senere vist seg å være forfalsket. Landene Hadeln og Wursten lød på dette tidpunkt under hertugerne av Sachsen-Lauenburg. Ledsaget av faren stod Magnus derfor i 1498 i spissen for et hærtog mot Bremen, og det følgende år dro hæren inn i Wursten-landet. Til tross for at dette hærtog ikke ble særlig vellykket sett fra Magnus' side, kunne han i hvert fall hevde sin besittelse av landet Hadeln. Striden om Wursten skulle avgjøres av keiseren, idet hertugene Erich og Heinrich av Braunschweig måtte fungere som formidlere.

Striden med RatzeburgRediger

Striden med bispedømmet Ratzeburg handlet likeledes om krav og rettigheter. For Magnus' vedkommende endte det med en forskrekkelse: Magnus ble bannlyst av kirken, og hele hans land ble belagt med interdikt. Først i 1519 ble det oppnådd et forlik, utvirket av biskop Johann av Lübeck og hertugene av Mecklenburg.

Det sachsiske hertughus hadde i lang tid innbyrdes vært i strid om kurfyrstelige rettigheter. Magnus var den første av Sachsen-Lauenburgs hertuger som avstod fra kurfyrstelige ambisjoner. Han førte aldri kurfyrstelig tittel og i sitt våpen fantes intet kurfyrstelig sverd.

Den 12. november 1530 ble Magnus forlenet med sitt hertugdømme med regaliene av keiser Karl V ved riksdagen i Augsburg.

FamilieRediger

Magnus giftet seg i november 1509 med Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel (1488–1563). Paret fikk følgende barn:

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p11294.htm#i112931, besøkt 7. august 2020

LitteraturRediger

  • Allgemeinen Deutschen Biographie, Band 20, s.72