Åpne hovedmenyen

Herredag eller Herredagen var en institusjon i Danmark, Norge og Sverige.

I Danmark var det et årlig møte mellom kongen og riksrådet hvor kongen blant annet fungerte som den dømmende makt i rettssaker. Betegnelsen herredag stammer fra begynnelsen av 1500-tallet og var en videreføring av danehoffet. I Danmark ble Herredagen avløst av Høiesterett i 1661. I Sverige ble det holdt herredag fra rundt 1450, og det var en forløper for dagens riksdag. I Norge holdt man Herredag i perioden 1539-1664.

Herredagen i NorgeRediger

På herredagen i Norge møtte stattholder, kansler, enkelte lensherrer og lagmenn. Møtene ble ledet av representanter fra det danske riksrådet eller av kongen selv. Dette var særlig tilfelle i Kristan 4.s tid. På 1500-tallet ble det holdt forholdsvis få herredager, og i denne tiden var domstolens kompetanse uklar. Selv om herredagen fungerte som midlertidig norsk høyesterett, hendte det at den henviste saker til kongens retterting i København. Når kongen var til stede, ble imidlertid sakene avgjort på herredagen. Mellom herredagssesjonene var det rettertinget i København som ble ansett som rikets høyesterett. Fra 1599 møtte herredagen regelmessig hvert tredje år og ble etablert som norsk høyesterett. I 1667 ble herredagen erstattet av Overhoffretten.

Ved siden av sin dømmende funksjon hadde herredagen også administrative oppgaver. Den forhandlet med befolkningen på regjeringens vegne, og resultatet ble gjerne formulert i egne vedtak som kunne få lovs form.

Arkivet[1] etter den norske herredagen oppbevares i Riksarkivet og omfatter tidsrommet 1578-1664. Det består av protokoller som vesentlig dokumenterer herredagens dømmende funksjon. Protokollrekkene er noe ujevnt bevart. Enkelte protokoller fra herredagen inngår i Overhoffrettens arkiv. Materialet er trykt[2]. Også i andre arkiver i Riksarkivet finnes det materiale som har tilknytning til herredagens arkiv. Materialet, som gjerne er knyttet til herredagens administrative funksjon, er særlig bevart blant innleggene til kongebrev og i skapsakene i Danske Kansellis arkiv[3].

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Johannessen, Knut; Kolsrud, Ole; Mangset, Dag (1992). Håndbok for Riksarkivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 39–40. ISBN 82-417-0137-3. 
  2. ^ -Norske Herrdags-Dombøger 1578-1664. 
  3. ^ Du finner fullstendig oversikt over herredagens materiale utenfor det egentlige arkivet i "Norske Herredags-Dombøger 1576-1664, Tillegg til 1.-4.rekke"

Eksterne lenkerRediger