Overhoffretten

tidligere domstol i Norge

Overhoffretten var den høyeste domstol i Norge i årene 16671797. Den ble opprettet ved kongelig forordning av 14. mars 1666 og erstattet den tidligere norske herredagen. Øverste rettsinstans i det samlede Danmark-Norge var imidlertid fram til 1814 Højesterett i København som kom i 1661, men det var bare i helt spesielle tilfeller (stor økonomisk verdi eller liv og ære) at saker kunne ankes videre til Høyesterett.

Overhoffretten besto av ni medlemmer. Foruten stattholderen, visestattholderen eller stiftamtmannen i Christiania og justitiarius (som var formann) besto retten av tre høyere embetsmenn og oppnevnte lagmenn. Retten var beslutningsdyktig med fem til stede.

Fra de lavere rettsinstansene lagtingene og rådstuerettene kunne både sivile og kriminelle saker innankes for Overhoffretten, men straffesakene ble prioritert. Overhoffretten møttes én gang om året i Christiania i egne lokaler på Akershus festning.

Som en forenkling ble både Overhoffretten, lagtingene og rådstuerettene avskaffet ved kongelig forordning av 11. august 1797 og landet fikk i stedet en stiftsoverrett i hver av de fire stiftsbyene. En eventuell anke fra disse måtte til Højesterett i København. Slik mistet Norge det å ha en egen øverste nasjonal domstol, men dette varte bare i 18 år til Høyesteretten i Oslo ble etablert.

Arkivet[1] etter Overhoffretten oppbevares i Riksarkivet og omfatter tidsrommet 1661-1800 fordi materiale fra herredagen og Kristiania Stiftsoverrett inngår i arkivet. Det består av flere protokollserier som dokumenterer saksgang og saksbehandling i retten, og av pakkerekker som i hovedsak inneholder saksdokumenter fremlagt for retten. Protokollmaterialet er godt bevart, men sakpakkene er ikke komplette.

Referanser rediger

  1. ^ Johannessen, Knut; Kolsrud, Ole; Mangset, Dag (1992). Håndbok for Riksarkivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 39–40. ISBN 82-417-0137-3. 

Eksterne lenker rediger