Overlevelse
Overlevelse og dødelighet er viktige parametere i demografien og livshistorieteorien, som beskriver andelen av en befolkning eller dyr som overlever (eller dør) i løpet av ett år.
Norge
redigerMennesker i Norge hadde frem til 1800-tallet en dødelighetsrate på rundt 25 ‰ til 30 ‰, det vil si mellom 25 og 30 dødsfall per tusen innbyggere, men med flere enkeltår med mye høyere dødelighet. Årene med spesielt høy dødelighet skyltes dårlige avlinger, som førte til sult, infeksjoner og epidemier. Kornimporten til Norge ble blokkert under Napoleonskrigene noe som førte til alvorlig hungersnød i 1808-9.[1]
Dødeligheten sank utover på 1900-tallet, en av de viktigste årsakene var reduksjon i spedbarnsdødeligheten men reduksjon av alvorlige infeksjonssykdommer som tuberkulose og generelt bedre levekår var også viktig. I mellomkrigstiden falt dødeligheten men økt igjen under andre verdenskrig, i hovedsak for menn. Etter krigen og fram til midten av 1950-tallet minket dødeligheten igjen men så stagnerte den for så å øke. Dette skyltes nok den sterke økning i dødeligheten av hjerte- og karsykdom i samme periode. Bedre behandling av hjertesykdom, forbedringer i kosthold, blodtrykk og kolesterol, samt mindre røyking førte til mindre dødelighet utover på 1990-tallet. I 2007 var dødelighetsrate i Norge på rundt 8,9 ‰ og i 2019 nede i 7,6 ‰.[1]
Covid-19 pandemien i 2020 påvirket dødeligheten i befolkningen, også ut over covid-19 eller medvirkende dødsårsak. Dødelighetsraten steg til 8,9 ‰ i 2021, 9,6 ‰ i 2022 og 9,4 ‰ i 2024.[1]
Europa
redigerI Europa har utviklingen stort sett vært den samme som i Norge men tallene har vært litt høyere:[2]
- 1950 - 12,2
- 1960 - 10,2
- 1970 - 10,2
- 1980 - 10,4
- 1990 - 10,2
- 2000 - 10,8
- 2010 - 10,3
- 2020 - 11,2
- 2021 - 11,8
- 2022 - 10,7
- 2023 - 10,1
- 2024 - 10,3
Dødeligheten i Europa forventes å øke framover, og det skyldes flere faktorer. En av de viktigste er den aldrende befolkningen. Mange europeiske land har en høy andel eldre mennesker, og når disse gruppene blir større, øker naturlig nok dødeligheten. I tillegg ser man at nedgangen i dødelighet fra hjerte- og karsykdommer begynner å flate ut. Andre faktorer inkluderer endringer i helsevesenet, livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes og fedme, og mulige effekter av klimaendringer på folkehelsen.[2]
- 2030 - 10,6
- 2040 - 11,5
- 2050 - 12,2
Dyr
redigerFor viltlevende arter er det noe vanskeligere å estimere overlevelsen. Her brukes gjerne fangst–merking–gjenfangst-metoder. Disse består i at merkede individer slippes ut, og at man med jevne mellomrom leter etter disse. Andelen gjenfangne, gjensette eller funnede dyr kan regnes om til overlevelsen. En del store pattedyr (for eksempel elefanter) og sjøfugl (for eksempel albatrosser) oppnår overlevelsesrater på rundt 99 %. Ved mindre arter angis overlevelsen til dels ikke i prosent per år, men over kortere tidsintervall (per måned eller dag).
Referanser
rediger- ^ a b c «Dødelighet i Norge». Folkehelseinstituttet (på norsk). 27. november 2024. Besøkt 13. april 2025.
- ^ a b «UNdata | record view | Crude death rate (deaths per 1,000 population)». data.un.org. Besøkt 13. april 2025.