Rotlia naturreservat

Rotlia naturreservat er et naturreservat og edelløvskog ved bredden av Mjøsa mellom Stange og Tangen i Stange kommune i Innlandet.

Rotlia naturreservat
Land		Norge
Ligger i		Stange
Verneform		naturreservat
Areal		88 daa i fra karttekst eller 70 daa i fra forskrift
Opprettet		5. februar 1971
Rotlia naturreservat 60°38′33″N 11°09′14″Ø

Rotlia naturreservat er et viktig område for flere forskjellige plantearter. Det ble fredet ved kongelig resolusjon den 5. februar 1971. Formålet med fredningen var å bevare en edelløvskog i det indre Østlandsomerået med tilhørende plantesamfunn, sopp, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Denne edelløvskogen er noe som har vært der, siden denne spredte seg rundt etter siste istid. Og den er, eller var den enste lokalitet i innlandet eller nordgrense for flere plantearter. Mens noen av disse er senere funnet noen få andre steder i innlandet. Grunnen til dette er i hovedsak den næringsrike jorda, og stedets bratte helning mot vest, som danner et lunt og varmt miljø imellom og under trekronene på varme sommerettermiddager.

Historie

Grunnlaget for reservatet ble laget allerede under den siste istid. For egentlig er berggrunnen på stedet ganske fattig, så det er ikke her grobunnen til plantene er. Den kommer fra istiden, da isbreene skjøv kalkrikleire og -morene sørover fra oslofeltet, som kommer opp i dagen lenger nord. Stedet domineres idag av leire, og en kan iblant se spor etter leirras.

Rett ved reservatet er det en liten gård, som heter Rotlia. Der har det vært gårdsdrift i lang tid. Der eierne av gården har tidligere hugget gran, furu og litt ved i dagens reservat. Stedet ligger ganske avsides til, men er tildels svært idyllisk. Det går historier om at noen av de få som overlevde svartedøden i Stange, bodde her. Og at dem overlevde p.g.a. avsidesliggenheten.

Fredningen av stedet ble begynt av at Johan Kielland-Lund kartla floraen i området på 60-tallet. Der han bl.a. sa til Johannes Lid i Oslo, at han hadde funnet myske i Rotlia. Dette er noe Johannes Lid nektet på, for da var myske bare funnet langsmed kysten. Så Johan Kielland-Lund dro tilbake til Rotlia, og samlet noen myskeplanter, og presset dem i et herbarium. Så dro han senere til Johannes Lid igjen med herbariebelegget, og Johannes Lid måtte medgi at det var myske. Så dette ble da det første funn av myske i innlandet i Norge. Men Johan Kielland-Lund fant også planter som fuglerede (bare funnet en gang), tannrot, skjellrot, kjempesvingel, gulveis og lerkespore.

Funn

Det er gjort en rekke funn i Rotlia reservatet og området rundt, og denne listen er ikke komplett. Det er også usikkerhet angående noen bestemmelser, da noen av disse er gjort av mer eller mindre amatører på hobbybasis.

Planter

spisslønn, tyrihjelm, trollbær, moskusurt, engkvein, jonsokkoll, fløyelsmarikåpe, gråor, hvitveis, gulveis, sløke, kattefot, hundekjeks, akeleie, småborre, skyggeborre, bergsvartburkne, skogburkne, smyle, vinterkarse, hengebjørk, bjørk, marinøkkel, snerprørkvein, ringblom, storklokke, skogstorklokke, fagerklokke, tannrot, skogkarse, fingerstarr, bleikstarr, arve, geitrams, maigull, åkertistel, myrtistel, kransmynte, lerkespore, hassel, hundegras, tysbast, kvassbunke, broddtelg, geittelg, ormetelg, hundekveke, kveke, krattmjølke, åkersnelle, engsnelle, bakkesvingel, vårkål, mjødurt, markjordbær, trollhegg, ask, gullstjerne, guldå, kvassdå, stor myrmaure, stormaure, myske, bråtestorkenebb, småstorkenebb, stankstorkenebb, skogstorkenebb, enghumleblom, kratthumleblom, korsknapp, mannasøtgras, knerot, blåveis, rødsveve, firkantperikum, prikkperikum, springfrø, knappsiv, lyssiv, rødknapp, rødtvetann, haremat, skjellrot, knollerteknapp, gulflatbelg, vårerteknapp, lintorskemunn, linnea, stortveblad, leddved, engfrytle, hårfrytle, hengeaks, åkermynte, maurarve, skogsalat, gjøkesyre, firblad, strandrør, smalkjempe, groblad, nattfiol, lundrapp, sisselrot, osp, flekkmure, marianøkleblom, blåkoll, hegg, einstape, furuvintergrønn, bakkesoleie, nyresoleie, krattsoleie, krypsoleie, evjesoleie, alperips, kanelrose, bringebær, teiebær, høymol, ørevier, selje, gråselje, storvier, istervier, rødhyll, kjempesvingel, brunrot, bitterbergknapp, rød jonsokblom, gullris, rogn, svensk asal, skogsvinerot, vassarve, skogstjerneblom, gul frøstjerne, lind, rødkløver, hestehov, alm, stornesle, brennesle, blåbær, bekkeveronika, tveskjeggveronika, legeveronika, korsved, fuglevikke, gjerdevikke, skogvikke, åkerstemorsblom, engfiol, bakkefiol, krattfiol, skogfiol og stemorsblom

Sopper

snøballsjampinjong, fåresopp, gul ringløs fluesopp, rød fluesopp, rødnende fluesopp, Amanita vaginataalba, bjørkekullsopp, rekkekjuke, stankhvitkjuke, vortekjuke, ekte honningsopp, konglepiggsopp, tannsopp, morbærkjernesopp, rognekullsopp, Bisporella citrina, svartrandkjuke, steinsopp, blodrørsopp, oransje elgbeger, fagerbolle, Chaetosphaerella phaeostroma, rabarbrasopp, gråporekjuke, stor klubbesopp, granklubbesopp, jettetraktsopp, sommertraktsopp, puddertraktsopp, melsopp, glimmerblekksopp, blekrosa barksopp, bøkeringslørsopp, Cosmospora episphaeria, svart trompetsopp, gulskivemuslingsopp, okergul grynhatt, Cystoderma carcharias, vanlig tåresopp, Dacryomyces lacrymalis, Daldinia concentrica, skorpekjuke, seljerundskorpe, grønnskorpe, Diatrype stigma, Diatrype undulata, hasselkjuke, symrebeger, vorteløpekule, lærskål, vårrødspore, Eutypa lata, svartbevre, seljebevre, knuskkjuke, rødrandkjuke, flatklokkehatt, flatkjuke, styltejordstjerne, Gloeocystidiellum luridum, duftkjuke, vedmusling, strengeflathatt, vårflathatt, Gyromitra gigas, Gyromitra infula, granrotkjuke, vårtåre, skarlagenvokssopp, krittvokssopp, sotvokssopp, bjørkevokssopp, olivenbrun vokssopp, tobakksbroddsopp, sørbergkremskinn, Hyphodiscus hymeniophilus, Hypocrea gelatinosa, Hypocrea pulvinata, hasselkullsopp, Hypoxylon macrocarpum, kopperkullsopp, Hypoxylon salicicola, almekullsopp, Immotthia atrograna, silketrevlesopp, orekjuke, revekjuke, Kretzschmaria deusta, bølgeriske, sotriske, lillariske, svartriske, hasselriske, skjellriske, brunskrubb, svartskrubb, filtsagsopp, bjørkemusling, gulfiltet parasollsopp, blå ridderhatt, tåresneglehatt, usynlig barksopp, pærerøyksopp, stor parasollsopp, hjulseigsopp, rynkehette, sølvhette, reddikhette, gullvokspigg, mørk vokspigg, lys orebrunhatt, mørk orebrunhatt, rødvorte, rød rognerust, musemelkekjuke, Otidea onotica, lønnekjuke, pluggsopp, gulnende begersopp, stanksopp, seljekjuke, rustkjuke, putekjuke, ospeildkjuke, ospevoksskinn, rosettsopp, huldrevoksskinn, gelénettsopp, oreskjellsopp, svovelskjellsopp, raspskjellsopp, ferskenhatt, knivkjuke, blågrå østerssopp, bjørkeøsterssopp, vifterynkesopp, hvit rynkesopp, vifterynkesopp, vanlig skjermsopp, finporet vinterstilkkjuke, sokkjuke, mørkt elgdyngebeger, sinoberkjuke, grønntuppkorallsopp, Ramaria flava, Rhodocollybia butyracea var. asema, lønnetjæreflekk, grønnkremle, pepperkremle, blek giftkremle, turkistraktkremle, broket kremle, gulrød , stankkremle, storkremle, nøttekremle, gulgrønn lærhatt, skarlagen vårbeger, småporekjuke, okerpiggflak, ørepiggflak, ragglærsopp, skorpelærsopp, viftelærsopp, grankonglehatt, bitter konglehatt, fingerfrynsesopp, raggkjuke, beltekjuke, furugelésopp, bladgelésopp, gul gelésopp, fiolkjuke, bitter riddermusserong, riddermusserong, bjørkemusserong, finskjellet musserong, stankmusserong, gråmusserong, såpemusserong, svovelmusserong, skjeggmusserong, gallemusserong, Tubulicrinis calothrix, barksprengersopp, svartbrun rørsopp, fløyelsrørsopp, Xerula radicata og stubbehorn

Slimsopper

Arcyria affinis, Grått sukkerspinn (Arcyria cinerea), Skarlagenssukkerspinn (Arcyria denudata), Arcyria helvetica, Sukkerspinn (Arcyria incarnata), Girlanderspinn (Arcyria obvelata), Arcyria pomiformis, Slimhorn (Ceratiomyxa fruticulosa), Collaria rubens, Comatricha anomala, Comatricha laxa, Knappenålslim (Comatricha nigra), Comatricha tenerrima, Lyktenettkule (Cribraria cancellata), Cribrarialanguescens, Cribraria lepida, Cribraria microcarpa, Cribraria violacea, Dianema harveyi, Diderma montanum'' var. ''album, Kalkrosett (Diderma radiatum), Didymium clavus, Didymium difforme, Didymium squamulosum, Echinostelium minutum, Fuligo leviderma, Trollsmør (Fuligo septica), Hemitrichia abietina, Hemitrichia calyculata, Hemitrichia clavata, Hemitrichia sordivesiculosa, Licea castanea, Licea minima, Licea operculata, Licea parasitica, Licea pusilla, Licea pygmaea, Licea sambucina, Licea tenera, Licea variabilis, Ulvemelk (Lycogala epidendrum), Macbrideola cornea, Metatrichia horrida, Bukettklubbe (Metatrichia vesparia), Oligonema fulvum, Paradiacheopsis fimbriata, Paradiacheopsis rigida, Paradiacheopsis solitaria, Perichaena chrysosperma, Perichaena depressa, Perichaena vermicularis, Hvit nikkelinse (Physarum album), Physarum bitectum, Physarum decipiens, Physarum gyrosum, Physarum leucophaeum, Physarum leucopus, Physarum notabile, Physarum oblatum, Physarum psittacinum, Physarum straminipes, Gul nikkelinse (Physarum viride), Sotegg (Reticularia lycoperdon), Ruststift (Stemonitis axifera), Stemonitis cf. flavogenita, Sotstift (Stemonitis fusca), Stemonitis marjana, Stemonitis splendens, Hinnestift (Stemonitopsis typhina), Trichia ambigua, Trichia botrytis, Trichia contorta, Trichia contorta'' var. ''karstenii, Trichia crateriformis, Ullklubbe (Trichia decipiens), Trichia persimilis, Safranullkule (Trichia scabra), Ullkule (Trichia varia) og Tubifera ferruginosa

Lav

Psora globifera, vanlig smaragdlav, brun skriblelav, Bacidia subincompta, Arthonia radiata, vanlig skriftlav, Phaeocalicium populneum, Caloplaca ferruginea, Caloplaca holocarpa og Lecidella elaeochroma

Dyr

Fugler

musvåk, hønsehauk, spurvehauk, strandsnipe, stokkand, kortnebbgås, trepiplerke, kvinand, musvåk, tornirisk, grønnfink, grønnsisik, rosenfink, trekryper, kjernebiter, ringdue, kråke, blåmeis, taksvale, flaggspett, dvergspett, svartspett, gulspurv, rødstrupe, tårnfalk, svarthvit fluesnapper, bokfink, nøtteskrike, trane, gulsanger, låvesvale, gråmåke, toppmeis, laksand, siland, linerle, vintererle, gråfluesnapper, nøttekråke, fiskeørn, kjøttmeis, svartmeis, gransanger, bøksanger, løvsanger, grønnspett, horndykker, granmeis, jernspurv, dompap, fuglekonge, spettmeis, munk, hagesanger, tornsanger, gjerdesmett, rødvingetrost, svarttrost, måltrost, gråtrost og lomvi

Se også

• Verneområder i Hedmark

Eksterne lenker

• Direktoratet for naturforvaltning Naturbase
• Lovdata.no - Forskrift om fredning av felt med edellauvskog, Stange kommune, Hedmark.