Melsopp (Clitopilus prunulus) er en soppart i skivesoppordenen. slekten den omfattes av kalles melsopper og inneholder for det meste svært små sopper i Norge, med unntak av mørk melsopp som er ganske sjelden.

Melsopp
Nomenklatur
Clitopilus prunulus
(Scop. : Fr.) P. Kumm.
Klassifikasjon
RikeSoppriket
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
UnderklasseAgaricomycetidae
OrdenSkivesoppordenen
FamilieEntolomataceae
SlektMelsopper
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika

Melsopp er en god matsopp, men det anbefales ofte å være forsiktig fordi den kan være snarlik andre giftige sopper.

Beskrivelse rediger

Melsopp er en grå– til gulhvit skivesopp med noen karakteristiske kjennetegn. De tettstilte nedløpende skivene er hvite til skittenrosa i fargen og kan løsnes sammenhengende fra hattkjøttet. Ved hjelp av disse trekkene i kombinasjon med den egenartede lukten kan arten bestemmes sikkert.[1] Lukten kan beskrives som spermatisk,[2] men oftest assosieres den med ferskt fuktig mel eller tørrgjær.[3][1]

Som ung er hatten hvelvet med innbøyd kant,[3] men senere retter den seg ut og blir flat eller traktformet, med bølget og ujevn kant.[4] Den kan ha en lav pukkel.[5] Bredden på hatten kan være mellom 2 og 12 cm i diameter.[2] Hatthudens overflate er tørr og hvitpudret.[4]

De hvite til kremhvite skivene farges gradvis av rosenrøde sporer, og blir med tiden kjøttrøde eller skittenrosa.[2] De er tettstilte, smale, tynne og langt nedløpende på stilken.[2][5]

En kort, 2–6 cm høy, stripet og tett fot, står midt- eller noe sidestilt under hatten.[1][2] Foten ligner hatten i dens hvitaktige farge,[1] er trevlet i strukturen og filtaktig ved basis.[5]

Soppen er kjøttfull med hvitt kjøtt i både hatt og fot. Det er fast hos unge eksemplarer, men endres gradvis i konsistensen til det kjennes mykt og mørt.[3]

Taksonomi rediger

Gyldig beskrivelse av arten C. prunulus er nedtegnet av Paul Kummer i 1871.[6]

Utbredelse rediger

På rik grunn kan melsopp vokse i løv- og barskog, på heier og i hager.[7] Den er saprotrof og vokser på jord.[8] At en sopp er saprotrof betyr at den lever av døende organisk materiale. Når slike sopper vokser på bakken kalles de gjerne strøsopper. Den er nokså vanlig i Europa, og finnes i Nord-Amerika og Asia.[7] I Norge er det bekreftet funn i hele Sør-Norge og nord til Troms.[9]

Bruk rediger

Melsopp kan ligne flere andre arter blant traktsoppene og blant rødskivesoppene, deriblant noen giftige. Blant de farlige forvekslingene finnes lumsk traktsopp, andre giftige, hvite traktsopper og giftrødspore.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Læssøe, Thomas (2000). Sopp. Teknologisk forlag. s. 41. ISBN 8251205638. 
  2. ^ a b c d e f Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 229–231. ISBN 8205255903. 
  3. ^ a b c Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 250. ISBN 8202195802. 
  4. ^ a b Stordal, Jens (1987). Sopp. Aschehoug. s. 150. ISBN 8203153739. 
  5. ^ a b c Garnweidner, Edmund (1990). Sopp. trykt i Vest-Tyskland. s. 88. ISBN 8202123658. 
  6. ^ Paul Kummer (1871). Der Führer in die Pilzkunde (tysk). Zerbst, Verlag von E. Luppe's Buchhandlung. doi:10.5962/bhl.title.50494. 
  7. ^ a b Dahlberg, A. 2019. Clitopilus prunulus (errata version published in 2022). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T122090466A222969765. Besøkt 7. August 2023.
  8. ^ «melsopp». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 31. juli 2023. 
  9. ^ «Melsopp – Clitopilus prunulus». Artskart. Artsdatabanken. Besøkt 31. juli 2023. 

Eksterne lenker rediger