Kjernebiter

art av spurvefugler

Kjernebiter (Coccothraustes coccothraustes) er en fink. Den kjennetegnes ved sine flotte farger og det store hodet med et kraftig nebb.

Kjernebiter
Nomenklatur
Coccothraustes coccothraustes
Linnaeus, 1758
Populærnavn
kjernebiter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieFinkefamilien
SlektCoccothraustes
Økologi
Habitat: skogsområder med store trær
Utbredelse: Europa og Asia
farge

Kjennetegn rediger

 
Kjernebiter: Øverst: Hunn, Midt: Hann, Nederst: Ungfugl.

Kjernebiteren er en stor finkefugl med en kroppslengde på 18–19 cm og en kroppsvekt på 50–60 gram. Vingespennet er 29–33 cm. Den har et uforholdsmessig stort hode og et svært kraftig nebb. Nebbets trykkraft er 30–48 kg. Hannfuglen har klare farver med lys brun overgump, mørk brun rygg, grå nakke, lyse brune kinn og brunt hode. Halespissen er hvit. Undergumpen er hvit og undersiden er gråbrun med en sort strupeflekk. Den har en mørk tegning fra nebbet og rundt øynene. Vingene er sorte med hvite vingebånd. Hunnen er litt mindre enn hannfuglen. Den har de samme farvetegningene, men farvene er mere duse.

Fuglen er normalt sky og vaktsom og holder til høyt oppe i trærne, men den kommer også og spiser frø på fuglebrett, hvor den kan studeres på nært hold.

Blir den skremt på bakken, letter den med et skarpt, eksplosivt «zikk» og flyr opp i tretoppene. Den har også en dempet «srri»-lyd. Sangen, som kan høres om våren, kan minne om en lavmælt versjon av sangen til gulspurv.

Utbredelse rediger

Kjernebiteren hekker i store deler av Europa og i en forholdsvis smal stripe over de tempererte delene av Asia. Sørskandinavia er artens nordligste utbredelse.

Observert i Norge i alle landsdeler til Finnmark. Har økt betydelig i antall fra 1970-årene og hekking er nå konstatert nord til Nordland..[1]

Habitat rediger

Kjernebiteren holder til i områder med edelløvskog med høye trær. I Sør-Europa har den gjerne tilhold i olivenlunder.

Føde rediger

 
Kjernebiter som eter frukten til smalsølvbusk.

Frø og fruktkjerner er fuglens hovedføde. Kirsebærkjerner knekker den med letthet og den spiser kjerneinnholdet, mens fruktkjøttet ikke spises.

Hekking rediger

 
Kjernebiter rede
 
Kjernebiter egg

Kjernebiteren er kjønnsmoden etter et år. Den bygger redet høyt oppe i løvtrærne. Det er kunstferdig flettet av kvister og foret med fine røtter, ull og hår. Den legger 3–6 hvite egg med brune flekker. Eggene er i gjennomsnitt 2,4 cm lange og 1,9 cm. brede, og veier ca. 3,9 gram. Eggets skallvekt er i gjennomsnitt 0,226 gram. Hunnen ruger på eggene i 13–14 dager. Begge foreldrene forer ungene.

Referanser rediger

  1. ^ «kjernebiter». Store norske leksikon (norsk). 7. februar 2017. Besøkt 17. juli 2018. 

Eksterne lenker rediger