Bitterbergknapp

plante

Bitterbergknapp (Sedum acre) er ei flerårig plante i bergknappfamilien. Navnet har den fått fordi den har en skarp, bitter smak, som har gitt planta navn på de fleste europeiske språk.

Bitterbergknapp
Nomenklatur
Sedum acre
Populærnavn
bitterbergknapp
Hører til
bergknappslekta,
bergknappfamilien,
Saxifragales
Økologi
Habitat: tørre solvarme steder hvor den ikke blir overskygget av andre planter
Utbredelse: Europa, Vest-Asia og nordvest i Afrika, introdusert i Nord-Amerika
Sedum acre
Bitterbergknapp fotografert på svaberg i Blekinge, Sverige. Bladene er brederst innerst, mens kystbergknappens blader er bredest på midten.

Planta har en tett, puteaktig vekstform og blir 5-10 cm høy. Stenglene er sterkt forgreina, nedliggende og rotslående, men oppstigene ved tuppene. De eggrunde blada er sukkulente, det vil si at de har vannfylte celler, som gjør de tjukke og oppsvulma. Blomstrene er stjerneforma og gule, og sitter i tette blomsterstander ved tuppen av skuddene. Fruktene er stjerneforma belgkapsler, som inneholder mange spiredyktige frø. Rotnettet er ganske tynt og overfladisk.

Bitterbergknapp vokser på tørre, solvarme skrenter, stabile sanddyner, torvtak, mur, steingjerder og bergknauser, særskilt vanlig på svaberg, over store deler av Europa. Den fins også i Vest-Asia og nordvest i Afrika. I Norge er bitterbergknapp vanlig i lavlandet i nesten hele Norge, men kun spredte lokaliteter på kysten av Finnmark og i fjellområdene i Norge. Den har også blitt introdusert på østkysten av Nord-Amerika.

Planta har blitt brukt i signaturlæren, og på grunn av den bitre smaken, har den blitt benytta mot åpne sår, vorter og kviser. Den ble også brukt som urindrivende middel og mot gulsott og skjørbuk. Bitterbergknapp inneholder giftige alkaloider og må ikke brukes innvortes, og bare i korte perioder utvortes. Frisk plantesaft kan gi varige øyeskader.

Bitterbergknapp skilles fra hvitbergknapp (Sedum album) på blomstenes farge, og på de mange bladene hos bitterbergknapp, mens hvitbergknapp har merkbart færre blader, de er ofte mer brunaktige i fargen, og noe mindre sukkulente.

Eksterne lenker rediger