Rødhyll

underart i hylleslekta

Rødhyll (Sambucus racemosa subsp. racemosa) er en busk i moskusurtfamilien som vokser i Europa. Dette er en underart av buskhyll Sambucus racemosa. I Norge regnes den som en fremmed art, og på Fremmedartslista 2023 er den plassert i kategorien svært høy risiko[2]. Den vokser i flommarksskogsmark, skog og andre fuktige habitater.

Rødhyll
Nomenklatur
Sambucus racemosa subsp. racemosa
Populærnavn
rødhyll[1]
(raudhyll)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenkardeborreordenen
Familiekorsvedfamilien
Slekthylleslekta
Artbuskhyll
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skog og kratt
Utbredelse: Europa

Beskrivelse rediger

Den ofte tre-aktige busken blir 2–6 meter høy.[2] Når den er frittvoksende, og ikke beskjæres, får busken en avrundet form. Stammen har lys gråbrun farge.[1]

Bladene sitter motsatt på grenene, det vil si to og to blader på hver side i samme høyde. Hvert enkelt blad er ulikefinnet[1], det vil si at bladet er sammensatt av flere mindre blad, kalt småblad, som sitter overfor hverandre to og to på bladstilken; ytterst på bladstilken sitter det ett småblad.

En annen art som også går under navnet «buskhyll» er Sambucus pubens. Tidligere ble begge disse artene behandlet som varianter innen samme art.[1]

Bruk rediger

Forskjellige deler av planten kan gi forgiftninger.[3] I motsetning til svarthyll har frukter av rødhyll i liten grad blitt brukt i næringsmidler.[1]

Trost spiser bærene, og hjort beiter på buskene.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  2. ^ a b c Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for buskhyll Sambucus racemosa som SE for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 12. september 2023. 
  3. ^ Nielsen, Harald (1979). Giftplanter. [Oslo]: Cappelen. s. 128. ISBN 8202042259. 

Eksterne lenker rediger