Groblad

plante

Groblad (Plantago major) er en plante som regnes med til kjempefamilien (Plantaginaceae)[1]. Den blir 10 til 50 cm høy og er flerårig. I tidligere biologisk systematikk ble groblad regnet til kjempefamilien, men denne familien er nå innlemma i den reformerte maskeblomstfamilien.

Groblad
Groblad
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plantago major
L.
Norsk(e) navn: groblad
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Orden: leppeblomstordenen
Familie: maskeblomstfamilien
Tribus: Plantagineae
Slekt: kjempeslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: langs veier og stier
Utbredelse: Europa

I Nord-Amerika ble den kalt «Den hvite manns fotspor» av indianerne, fordi den ble spredt av europeiske immigranter.

Den har mørkegrønne rosettblad med tydelige nerver og mange gulbrune blomster i tette aks på ugreina, opprette stengler. Frøene er klebrige i fuktig vær og fester seg på klær og pels og spres på denne måten. Derfor kalles de også loppefrø. Navnet sitt har den fått fra naturmedisinen, der den er tillagt evnen å få åpne sår til å gro raskere.

Groblad er brukt som legeplante helt fra oldtiden. Den skulle virke blodstoppende på sår. Groblad skal også ha evnen til å få sår til å gro raskere. Den ble lagt i bandasje, rett på åpne sår.

Groblad inneholder stoffer som antas å virke gunstig i behandling av kronisk bronkitt og ved forkjølelse. Undersøkelser tyder også på at groblad har antibakteriell og soppdrepende virkning.[trenger referanse]

Sikkerhet Gravide bør ikke bruke groblad, siden det kan påvirke livmoren og dermed øke sjansen for spontanabort. Sikkerheten ved bruk av groblad for ammende er ikke tilstrekkelig kjent, og anbefales av den grunn ikke for ammende. Groblad anbefales heller ikke for personer med kjent allergi for melon eller andre planter i kjempefamilien.[trenger referanse]

Samtidig bruk av groblad og det blodfortynnende midlet Warfarin vil kunne hemme effekten av Warfarin. Regelmessig sjekk av blodet vil da være nødvendig for å regulere doseringen. Dette forklares ved at groblad inneholder store mengder vitamin K, som kroppen trenger for at blodet skal koagulere.[trenger referanse]

Bladene til groblad kan høstes på våren og forsommeren. De brukes til salat og grønnsaksblanding. Strimlet kan de også bakes i brød eller fungere som et vegetarisk pålegg. Det presses også olje av frøene og de kan gratineres sammen med andre grønnsaker. Blomsterknoppene kan spises rå eller stekt. Smaken minner om sjampinjonger.

ReferanserRediger

  1. ^ Lid, Johannes (2013). Norsk Flora. Det norsk samlaget. s. 724. ISBN 978-82-521-6029-1. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.