Markjordbær

planteart

Markjordbær (skogsjordbær, dansk: skovjordbær, svensk: smultron) (Fragaria vesca) er en flerårig urt som vokser vilt og bærer små jordbær. «Bæret» er i virkeligheten en falsk frukt, med små nøtter, eller «frø» på overflaten.

Markjordbær
Markjordbær sent i juni, Hurum
Nomenklatur
Fragaria vesca
L., 1753
Populærnavn
markjordbær
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
SlektFragaria
Økologi
Habitat: temperert klima
Inndelt i

Beskrivelse

rediger
 
Tredelte blader, hvite blomster og røde bær er vanligvis markjordbær. Sjeldent nakkebær. Bilde tidlig i mai, Hurum.

Bladene er tre-koblete og hårete, småbladene er ca. 1 til 3 cm, kileformet ved grunnen og har jevnt store tenner i kanten. I motsetning til bladene hos nakkebær (Fragaria viridis) er de grønne under, ikke sølvglinsende. Blomstene som blir omkring 12 til 18 mm er hvite, med utstående begerblad, og fem runde eller svakt spissede kronblader.[1] Pollenbærerne er mange og helt gule. Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt mindre enn hos hagejordbær (Fragaria ananassa).

Utbredelse

rediger

Markjordbær trives i grøftekanter, i tettbygde strøk langs hekker og gjerder, samt i solrik skogbunn og langs kulturmark. Den vokser opp til Finnmark, og opptil 1.250 meter over havet. Markjordbær og nakkebær er de to artene i jordbærslekta som vokser vilt i Norge.[2]

Markjordbær er ikke gjenstand for særlig dyrking, selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær. Som sine dyrkede slektninger, har markjordbærene svært kort lagringstid som bær. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på et strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet strawberries (stråbær). En annen grunn for navnet er at i tidlig tid (1740, England og Frankrike) ble planten bundet opp med strå for å forhindre at bærene kom i kontakt med marken[trenger referanse].

Referanser

rediger
  1. ^ Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora. s. 434. ISBN 978-82-05-51139-2. 
  2. ^ Wesenberg, Jan (2018). «Venner som poserer sammen – jordbærartene». Blyttia. 76 (1). 

Eksterne lenker

rediger