Åpne hovedmenyen
Gråselje
Gråselje, etter Lindmann (1917-26)
Gråselje, etter Lindmann (1917-26)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix cinerea
L.
Norsk(e) navn: selje
Hører til: vierslekten,
pilefamilien,
Malpighiales
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa

Gråselje (Salix cinerea) er en art løvtrær i pilefamilien. Den avviker fra selje først og fremst ved å kreve mer fuktighet, vokser sjelden over 10 meter høy, og har lengre, mer spatelformede blader. Eldre greiner er brune med vedåser. Den har kortere bladskaft på 3–9 mm, mot 8–30 mm for selje.

Gråselje har slankere og mer spatelformede blader enn selje.
Utbredelse av gråselje. Grønt = Salix cinerea ssp cinerea. Oransje = Salix cinerea ssp. oleifolia.
Hannblomster - «gåsunger» hvor gule støvbærere sitter på lange hvite stilker. Her bilde med honningbie, fra Tyskland.
Hunnblomst - grønn rakle.

Gråselje er en busk eller et tre inntil 10 m, sjelden 15 m. Barken er mørkere grå og har grunnere furer enn hos selje. Skudd og kvister forblir hårete (grålodne) det første året. Bladene er 5–10 cm lange, og 2–3 ganger lengre enn de er brede, mot maksimalt to ganger lengre for selje. Gråselje har lett spatelformede blader, de er butte ytterst og er på det bredeste ovenfor midten. Blomstringen skjer senere enn hos selje, og gåsungene er mindre hos gråselje. Hannblomster gule støvbærere (gåsunger), hunnblomster grønn-gule.

Gråselje (Salix cinerea ssp cinerea) kan også kalles østlig gråselje, da den vokser i Sentral-Europa og Norden og østover til Sibir og Kasakhstan. En vestlig underart er Salix cinerea ssp. oleifolia – «Grey Sallow», eller vestlig gråselje. Bladene mellomgrønne, på lysegrønne kvister og bladstilker. Bittesmå øreblad ved bladstilken. Vest-Europa, De britiske øyer.

UtbredelseRediger

Arten vokser i hele Europa og store deler av Russland.

Utbredelse i hele Danmark, Sverige nord til midten av Bottenviken og Finland nord til Uleåborg og Kemi. Bornholm, Öland og Gotland.

Gråselja vokser i NorgeØstlandet fra Halden til Trysil og Rendalen, og ned til Mandal og Farsund, en mulig vestlig bestand på Jæren.

KilderRediger

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenkerRediger