Wikipedia

Firblad

Firblad (Paris quadrifolia L.) er en urt i giftliljefamilien.[2] Arten vokser helst i næringsrike lauv– og barskoger, og er omtrent vanlig i hele Norge, men mangler for det meste i de ytre delene av det tidligere fylket Finnmark. I Norge er firblad funnet opp til en høyde 1250 moh. i Vågå.[2] Firblad er ellers utbredt i Europa sammen med midtre og nordlige deler av Asia.[2]

Firblad
Firblad (Paris quadrifolia)
Nomenklatur
Paris quadrifolia
(Trautv. ) W. T. Wang
Populærnavn
firblad
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Ordenliljeordenen
Familiegiftliljefamilien
TribusParideae
Slektfirbladslekta

Firblad blir fra 10 til 40 cm høy.[2] Den har en krypende jordstengel, som det kommer opprette stengeler fra.[2] I toppen av denne stengelen er det normalt fire blader, men det kan også være nede i tre blader, og opp til fem eller sjeldent seks blader.[2] Disse bladene har en helrandet kant, er eggformet eller omvendt eggformet og sitter i en krans.[2] Planten har én toppstilt blomst, som blomster om våren eller forsommeren.[2] Denne blomsten har oftest fire lanseformede begerblader, og fire linjeformede og smale gulgrønne kronblader.[2] Blomsten har ellers åtte pollenbærere,[2] som har en utdratt grønn spiss. Fruktknuten sitter i midten av blomsten, og den har fire griffler.[2] Som om sensommeren blir et mørkeblått bær.

Det diploide kromosomtallet er normalt 20, men kan også også ha kromosomtall på 10, 15, 25, 30 og 40.[2]

Historie og lokale navn rediger

Firblad ble regnet som en av trolldomsurtene, noe gamle lokale navn også tilsier.[3] Her kan «trollbær», «trollurt», «trollgras», «tussegras» og «amonlauv».[3] Den ble også benyttet, for å verne kyrne mot de underjordiske.[3]

De lokale navnene gjenspeiler tidligere bruk, som nevnt over, men ikke alltid.

  • Bjørnebær (bjønn–, bjønne–, bjønna–, bjødna–, )

Bruk rediger

Firblad har blitt brukt i lang tid. Den ble brukt mot byller i antikkens Hellas ifølge Matthiolus.[3] I eldre tider ble firblad kalt for halsbyllbær, som hentyder at den har hatt en lignende bruk i vår gamle folkemedisin.[3] Firblad ble da brukt ved å spise rå rot, eller pensling eller gurgling av tinktur av bærene.[3] Bærene har også vært brukt til å fordrive vegglus «vegglusbær», som middel mot rabies, behandling av sår og mot betennelser.[3] Firblad har også vært spist som et brekkmiddel.[3]

Giftighet rediger

Det har blitt mye påstått at hele planten er giftig, spesielt bærene. Av bærene har det vært fremstilt gift som ble brukt ved jakt på ulv. Planten har derfor blitt kalt «vargbær».[4] Men ved nærmere undersøkelser har det vist seg at den ikke er så giftig allikevel.[5][6][7] Firblad inneholder saponiner, som ikke tas så lett opp i tarmen.[8] Alvorlige forgiftninger ser en først når 30–40 bær er spist.[8]

Forgiftningssymptomer rediger

Ifølge litt eldre litteratur er disse forgiftningssymptomene av å spise firblad: De mildeste forgiftningene gir kvalme, men som kan utvikle seg til oppkast, diaré og miosis (forminskede pupiller) ved litt alvorligere forgiftninger.[5] Noen ganger dukker firblad opp i forgiftningsstatistikken innen diverse land, men det er ikke observert noen alvorlige forgiftninger.[5] Det ser ut til at det ikke har vært noen undersøkelser om firbladets giftighet i den siste tiden.[5]

Det er gjort dyreforsøk med mus, kanin og oksefrosk, der de fikk 1–10 mg/kg kroppsvekt injisert i venen.[5] Dette resulterte med senkning av blodtrykket, en svak økning av hjertets slagkraft og ufrivillig muskelsammentrekninger (tonus).[5] Det er ved analyse av firblad funnet to saponiner, som er podoyfyllin-G og –H.[5] Disse er bygd opp av en steoriddel sammen med sukker.[5][9]

Etymologi rediger

Det første vitenskapelige navnet Paris kommer kanskje fra prinsessen i Troya Paris,[10] eller fra det latinske «par» som betyr «like».[10] Navnet er brukt på firblad av Pierandrea Mattioli i år 1558.[10] Mens det siste vitenskapelige navnet quadrifolia er latin, og sammensatt av to ord. «Quadri» fra «quattuor» og betyr «fire»,[11] mens «folia» er bøyd ut ifra «folium» betyr «blad(er)».[12] Ordet er bøyd i hunnkjønn, og betyr altså noe som «med fire blader».[13]

Referanser rediger

  1. ^ a b «GBIF - Paris quadrifolia L.». GBIF. Besøkt 10. november 2022. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l Elven et al. (2022) & s. 182.
  3. ^ a b c d e f g h Høeg og de andre (1984) & s. 299.
  4. ^ Henry Almås: «Bjønn-Ola» i Far etter Fedrane 2005.
  5. ^ a b c d e f g h Frohne og Pfänder (2005) & s. 259.
  6. ^ Wink (2010) & s. 107.
  7. ^ Høeg og de andre (1984) & s. 299 og 338.
  8. ^ a b Høeg og de andre (1984) & s. 339.
  9. ^ Wink og van Wyk (2008) & s. 329.
  10. ^ a b c Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1152.
  11. ^ Steinnes og Vandvik (1989) & s. 656.
  12. ^ Steinnes og Vandvik (1989) & s. 323.
  13. ^ Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1156.

Litteratur rediger

  • Elven, Reidar; Bjorå Sletten, Charlotte; Fremstad, Eli; Hegre, Hanne; Solstad, Heidi (2022). Norsk flora (Nynorsk). Illustrert av: Lid, Dagny Tande; Eide, Annegi; Elven, Anne J.; Voronkova, Svetlana; m.fl. (8 utg.). Det norske samlaget. ISBN 978-82-521-9862-1. 
  • Lid, Johannes; Lid Tande, Dagny (2013). Elven, Reidar, red. Norsk flora (Nynorsk) (7 utg.). Det norske samlaget. ISBN 978-82-521-6029-1. 
  • Frohne, Dietrich; Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 0-88192-750-3. 
  • Wink, Michael; van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  • Høeg, Ove Arbo; Christophersen Wyller, Anne Sofie; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H.; Sævre, Rune (1984). Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst (norsk). Oslo Norge: Det beste. ISBN 82-7010-156-7. 
  • Steinnes, Asgaut; Vandvik, Eirik (1989). (Nynorsk) (3 utg.). Oslo: Det norske samlaget. ISBN 82-521-3429-7.   [Omslag: Jucker, Rainer]
  • Høeg, Ave Arbo (1974). Planter og tradisjon (norsk). Norges sopp– og nyttevekstforening / Nordic people and plants / UiO Naturhistorisk museum. ISBN 978-82-300-2174-3.  [Gjenutgitt i 2021]

Vitenskapelige artikler rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Firblad&oldid=24301407»