Jernspurv

art av spurvefugler

Jernspurv (Prunella modularis) er en art i jernspurvfamilien og den regnes som en kortdistansetrekkfugl på høye breddegrader. Den er utbredt over det meste av Europa og trives skog. Nominatformen hekker i Norge og det meste av Fennoskandia.

Jernspurv

Vitenskapelig(e)
navn
:
Prunella modularis
(Linnaeus, 1758)
Motacilla modularis
Accentor modularis
Norsk(e) navn: jernspurv
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Jernspurvfamilien
Slekt: Jernspurver
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: i skog og skogsnære områder
Utbredelse: det vestre Palearktis
Utbredelseskart for jernspurv
Prunella modularis

BiologiRediger

Jernspurven blir cirka 14,5 cm lang og veier typisk 19–20 g.[2] Fjærdrakten er i hovedsak grå og brun. Nebbet er sort og tynt, rygg og vinger er brunspettet, og undersiden, hodet, strupen og brystet er røykgrått til stålgrått. Nyansene varierer noe med underarten. Hunnen er veldig lik hannen, men mindre rik i fargene, og spesielt hode og nakke er blekere med en utvasket brunfarge, mens kappen har mindre utpregede striper. Ungfugler er mindre grå enn de voksne, og fjærdrakten er dusere i fargetonene.[2] Underartene varierer hovedsakelig i fargene og kan være mørkere eller lysere med et mer eller mindre tydelig kontrast mønster.[2]

Habitatet er svært variert gjennom utbredelsen. Noen steder finnes den fra havnivået og opp til like over tregrensen og de fleste typer skog og trebevokst terreng.[2] I hekkeperioden lever arten primært av insekter, blant annet biller, edderkopper og larver. Utover høsten eter den frø og noe bær. Fugler som overvintrer på høye breddegrader eter nesten utelukkende frø om vinteren, også fra fuglebrett og lignende fôringsplasser.[2]

Hekketiden er normalt i tidsrommet marsjuli i det meste av utbredelsen, men i Russland gjerne i maiaugust.[2] Det er vanlig med to årlige kull, av og til også tre. Paringssystemet er komplekst og variabelt. Det praktiseres både monogami, polygyni, polyandri med mer. Én hunn kan ha 2–3 hanner eller kun én. Men det kan også være omvendt, at én hann har 2–3 hunner.[2] Hunnen bygger reir lavt (typisk 0,5–3,5 m) over bakken, ofte i einer eller lave grantrær, og legger typisk 3–6 egg.[2] Eggene ruges av hunnen og klekkes etter 12–13 døgn.[2] Hunner som må dele hann med én eller flere andre hunner har lavere suksessrate enn andre hunner, siden hannen ikke bidrar like effektivt med mat til avkommet.[2] Ungene blir i reiret i 11–13 døgn og mates med insekter i varierende grad av begge foreldrene i denne perioden, og i ytterligere to uker etter at de har forlatt reiret.[2] Avkommet blir kjønnsmodent cirka ett år gamle.

InndelingRediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til.[3] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[4][5][6] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ BirdLife International 2012. Prunella modularis. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.2. http://www.iucnredlist.org/details/106008477/0 Besøkt 3. august 2013.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l Hatchwell, B. (2020). Dunnock (Prunella modularis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.dunnoc1.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Accentors (Prunellidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.prunel1.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenkerRediger