Passerida

gruppe av spurvefugler
Passerida
Skogsteintrost hann (Monticola sharpei)
Skogsteintrost hann (Monticola sharpei)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Passerida
Nitzsch, 1820
Norsk(e) navn: passerider
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Underorden: Sangfugler
Antall arter: ca. 3 900
Habitat: terrestrisk, variert
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktika
Delgrupper:

Passerida (passerider) er en meget tallrik infraorden i gruppen av sangfugler (Passeri), som videre inngår i ordenen spurvefugler (Passeriformes). Gruppen har kosmopolitisk utbredelse og består av elleve klader med status som overfamilier, og tilsammen cirka 3 900 arter fordelt i cirka 75 familier og en lang rekke slekter.

TaksonomiRediger

Sangfugler (Passeri) er den mest artsrike og kosmopolitiske gruppen av alle fugler. Gruppa oppsto trolig i Papua-Australia, men den evolusjonære banen fra en enkelt art på et isolert kontinent til verdensomspennende spredning er dårlig forstått.[1] Biogeografiske analyser antyder at spredningen av arter ut fra Papua-Australia til Asia begynte for omkring 23 millioner år siden, hvoretter spredningen skjedde raskt til andre deler av verden. Ei tidlig linje av passerider oppsto i Asia for cirka 24 millioner år siden, hvoretter flere linjer av corvider og passerider fulgte etter for omkring 16 millioner år siden. Hendelsene henger sammen med at det papua-australske kontinentet (Sahul) kolliderte med proto-Sulawesi tidlig i miocen, en begivenhet som initierte betydelig øydannelse i Wallacea og ga de første forbindelsene fra Australasia til Sundaland.[1]

InndelingRediger

Inndelingen følger i hovedsak Alström et al. (2014)[2] og Jarvis et. al. (2014),[3] med noen justeringer i henhold til Birds of the World. Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b Moyle, R. G., Oliveros, C. H., Andersen, M. J., Hosner, P. A., Benz, B. W., Manthey, J. D., ... & Faircloth, B. C. (2016). Tectonic collision and uplift of Wallacea triggered the global songbird radiation. Nature Communications, 7(1), 1-7. https://doi.org/10.1038/ncomms12709
  2. ^ Alström P, Hooper DM, Liu Y, Olsson U, Mohan D, Gelang M, Le Manh H, Zhao J, Lei F, Price TD. 2014 Discovery of a relict lineage and monotypic family of passerine birds. Biol. Lett. 10: 20131067. http://dx.doi.org/10.1098/rsbl.2013.1067
  3. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenkerRediger