Sangfugler

underorden av fugler

Sangfugler (Passeri) er en stor underorden av spurvefugler (Passeriformes). Gruppen utviklet seg trolig for rundt 50 millioner år siden i Øst-Gondwanaland, et område som stort sett tilsvarer dagens Papua-Australia. Derfra har så artene spredt seg videre til resten av verden.[1]

Sangfugler
Gulbrystflueskvett (Eopsaltria australis)
Gulbrystflueskvett (Eopsaltria australis)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Passeri
Linnaeus, 1766
Norsk(e) navn: sangfugler,
(osciner)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Antall arter: cirka 5 300
Habitat: terrestrisk, varierende
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktika
Delgrupper:

TaksonomiRediger

Sangfugler (Passeri) er den mest artsrike og kosmopolitiske gruppen av alle fugler. Gruppa oppsto trolig i Papua-Australia, men den evolusjonære banen fra en enkelt art på et isolert kontinent til verdensomspennende spredning er dårlig forstått.[2]

Biogeografiske analyser antyder at spredningen av arter ut fra Papua-Australia til Asia begynte for omkring 23 millioner år siden, fra hvor den skjedde raskt til andre deler av verden. Ei tidlig linje av passerider oppsto i Asia for cirka 24 millioner år siden, hvoretter flere linjer av corvider og passerider fulgte etter for omkring 16 millioner år siden.[2]

Hendelsene henger sammen med at det australske kontinentet (Papua-Australia) kolliderte med proto-Sulawesi i tidlig miocen, en begivenhet som initierte betydelig øydannelse i Wallacea og ga de første forbindelsene fra Australasia til Sundaland.[2]

Systematisk inndelingRediger

Sangfugler har tradisjonelt vært inndelt i to overfamilier, corvider (Corvida) og passerider (Passerida), men ifølge nyere forskning må man regne med seks klader (se inndeling).[3]

SlektstreRediger

Spurvefuglene er inndelt i tre underordener, hvorav Acanthisitti er søstergruppen til en kladen Eupasseres, som består av de to gruppene Tyranni og Passeri.

Passeriformes 

 Acanthisitti, klatresmetter


 Eupasseres 

Tyranni, tyrannfugler



Passeri, sangfugler





InndelingRediger

Gruppene er oppført i systematisk rekkefølge og følger Jarvis et. al., 2014,[3] med utfyllende informasjon fra HBW Alive. Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5]

Treliste

LitteraturRediger

  • del Hoyo, Josep; Collar, Nigel J., red. (desember 2016). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 Passerines. Barcelona, Spain: Lynx Edicions and BirdLife International. s. 1013. ISBN 978-84-96553-98-9. 

ReferanserRediger

  1. ^ Marie Aggerbeck, Jon Fjeldså, Les Christidis, Pierre-Henri Fabre, Knud Andreas Jønsson, (2014) Resolving deep lineage divergences in core corvoid passerine birds supports a proto-Papuan island origin. Mol. Phyl. and Evo., Volume 70, January 2014, Pages 272-285, ISSN 1055-7903, doi: 10.1016/j.ympev.2013.09.027
  2. ^ a b c Moyle, R. G., Oliveros, C. H., Andersen, M. J., Hosner, P. A., Benz, B. W., Manthey, J. D., ... & Faircloth, B. C. (2016). Tectonic collision and uplift of Wallacea triggered the global songbird radiation. Nature Communications, 7(1), 1-7. https://doi.org/10.1038/ncomms12709
  3. ^ a b Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenkerRediger