Certhioidea

overfamilie av spurvefugler

Certhioidea (smetter og krypere) er en overfamilie i infraordenen Passerida, som er spurvefugler (Passeriformes). Gruppen inkluderer fem familier med tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, med unntak av i polområdene og Oseania.[2] Utbredelsen er dessuten sparsom i Afrika.[2] Artene trives i en rekke habitater, inkludert i berglendt terreng, klipper, tropisk regnskog og annen skog, inkludert underskog og krattskog med mer.[2] De fleste er svært dyktige klatrere, men mens noen klatrer i trær er andre spesialiserte i klatring på berggrunn.

Certhioidea
Spettmeis (Sitta europaea)
Spettmeis (Sitta europaea)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Certhioidea
Cracraft et al., 2004[1]
Norsk(e) navn: (smetter og krypere)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Infraorden: Passerida
Antall arter: 144
Habitat: variert, berglendt, klipper, tropisk regnskog, annen skog, underskog, krattskog med mer
Utbredelse:
  • se teksten!
Delgrupper:

Certhioidea er trolig søstergruppen til Muscicapoidea, men dette spørsmålet regnes ikke som fullt ut avklart enda.

TaksonomiRediger

Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).[3]

Certhioidea  

Tichodromidae, murkryperfamilien




Sittidae, spettmeisfamilien




Certhiidae, trekryperfamilien




Polioptilidae, myggsmettfamilien



Troglodytidae, gjerdesmettfamilien






InndelingRediger

Inndelingen følger Oliveros et al. (2019).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Utbredelsen følger Birds of the World i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ Cracraft, J., Barker, F. K., Braun, M., Harshman, J., Dyke, G. J., Feinstein, J., ... & Garcia-Moreno, J. (2004). Phylogenetic relationships among modern birds (Neornithes). Assembling the tree of life, 468-489. ISBN 9780195172348
  2. ^ a b c d Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Nuthatches (Sittidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sittid1.01
  3. ^ a b Oliveros, C.H.; m.fl. (2019). «Earth history and the passerine superradiation». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 116 (16): 7916–7925. doi:10.1073/pnas.1813206116. 
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenkerRediger