Oksehakkerfamilien

familie av spurvefugler
(Omdirigert fra Buphagidae)
Oksehakkerfamilien
Gulnebb- (øverst) og rødnebboksehakkere
Gulnebb- (øverst) og rødnebboksehakkere
Vitenskapelig(e)
navn
:
Buphagidae
Lesson, 1828
Buphagus
Brisson, 1760
Norsk(e) navn: oksehakkerfamilien,
oksehakkere
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Overfamilie: Muscicapoidea
Antall arter: 2
Habitat: åpent gressland og skogbevokst savanne
Utbredelse: Afrika sør for Sahara
Delgrupper:

Oksehakkerfamilien (Buphagidae) eller oksehakkere (Buphagus) er en liten gruppe som nå blir ansett som en egen familie innenfor spurvefuglene. De ble tidligere regnet til stærfamilien.[1] Oksehakkerfamilien ser imidlertid ut til å være søstergruppen til en klade bestående av spottefuglfamilien (Mimidae) og stærfamilien (Sturnidae),[2] i gruppen Muscicapoidea.[3]

BiologiRediger

 
Oksehakkerfamiliens utbredelse i Afrika

Oksehakkere er slanke middels store passeriner som for en stor del lever av ektoparasitter som finnes i sår og rifter de store afrikanske pattedyrene har på kroppen. Selv om elefanter og noen antilopearter ikke tåler dem, kan disse fuglene ofte sees etende på de andre store pattedyrene i den afrikanske megafaunaen. Dyrene lever i en slags symbiose. Dette ble lenge betraktet som mutualisme, men feltstudier viser at forholdet er mer komplekst enn tidligere antatt, og kanskje det også er en form for parasittisme.[4] Fuglene henger fast etter de krumme klørne og ved å bruke den lange stive stjerten som støtte, slik hakkespetter gjør når de klatrer i trær. Alle aspekter av deres liv er sammenfiltret med det mobile habitatet de store pattedyrene bruker. Oksehakkere tilbringer hele dagen på vertene sine, etende, solbadende eller slumrende. Fuglene gjør til og med fra seg hengende fra sidene på sine verter, og noen ganger drikker de fra vannhullet mens de fortsatt henger etter klørne på vertenes ben. Når de hekker, noe som ofte utføres kooperativt, lager de til og med reirene sine av pattedyrhår og møkk.[2]

Det finnes to arter, og begge artene har ei fjærdrakt som er matt gråbrun til olivengrå på oversiden og blek i buken. Kroppen er langstrakt oval og stjerten middels lang og stiv. Nebbet er enten gult eller rødt og gult og middels langt og lateralt sammentrykket mot tuppen. Øynene har rød-oransje iris, men mens den en arten har en definert signalgul øyering av bar hud, har den andre en tynn rød øyering. De undre ekstremitetene og føttene er korte og kraftige, mens tærne har korte, skarpe klør. Kjønnene er like.[2]

Oksehakkere lever i åpne habitat, fra gressland til savanne eller der det finnes gode vertsdyr, som store planteetende pattedyr.[2]

Artene ser ut til å være monogame kooperative hekkere med biparentel yngelpleie. Fuglene heller i huler, som de fôrer med gress og dyrehår. Begge kjønn bidrar til byggingen av redet. Hunnen legger typisk 2–3 egg, sjelden fem, og begge kjønn ruger. Foreldrene får av og til også hjelp fra andre fugler med matingen av avkommet. Inkubasjonen tar cirka 13 dager. Ungene holder seg i redet i cirka 25–30 dager.[2]

InndelingRediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2] Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ Zuccon, Dario (2006). «Nuclear and mitochondrial sequence data reveal the major lineages of starlings, mynas and related taxa». Molecular Phylogenetics and Evolution. 41 (2): 333-344. doi:10.1016/j.ympev.2006.05.007. 
  2. ^ a b c d e f Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Oxpeckers (Buphagidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.buphag1.01
  3. ^ Alström, P., Hooper, D.M., Liu, Y., Olsson, U., Mohan, D., Gelang, M., Le Manh, H., Zhao, J., Lei, F. & Price, T.D. (2014). Discovery of a relict lineage and monotypic family of passerine birds. Biology Letters 10(3): 20131067. doi: https://doi.org/10.1098/rsbl.2013.1067
  4. ^ Weeks, P. (2000). Red-billed oxpeckers: vampires or tickbirds? Behavioral Ecology, 11(2), 154–160. http://doi.org/10.1093/beheco/11.2.154
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenkerRediger