Wikipedia

Jernspurver

slekt av spurvefugler
(Omdirigert fra «Prunellidae»)

Jernspurver (Prunella) er eneste slekt i jernspurvfamilien (Prunellidae), som videre inngår ordenen av spurvefugler (Passeriformes). Tretten arter aksepteres, hvorav fem regnes som monotypiske. Kun én av artene hekker i Norge.

Jernspurver
Alpejernspurv (P. collaris)
Nomenklatur
Prunella
Vieillot, 1816
Synonymi
Prunellidae
Richmond, 1908
Populærnavn
jernspurver, jernspurvfamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamiliePasseroidea
FamilieJernspurvfamilien
Økologi
Antall arter: 13
Habitat: hovedsakelig i fjelltrakter
Utbredelse: Palearktis
Inndelt i

Taksonomi rediger

 
Jernspurven er den eneste av disse artene som hekker i Norge

Jernspurvfamilien inngår i den stor overfamilien Passeroidea, men posisjonen regnes ikke som fullt ut avklart.[1] Tidligere har jernspurvene vært assosiert med flere ulike grupper, inkludert timalfamilien (Timaliidae) og sangerfamilien (Sylviidae) i sine bredere sammenhenger, men også finkefamilien (Fringillidae), trostefamilien (Turdidae) og fossekallfamilien (Cinclidae).[1] I henhold til Ericson & Johansson (2003) er imidlertid trolig jernspurvene søstergruppen til kløfthaleparulafamilien (Peucedramidae).[1]

Det er foreløpig uavklart om jemenjernspurv (P. fagani) skal regnes som en selvstendig art, slik Birds of the World gjør i øyeblikket, eller en underart av einerjernspurv (P. ocularis), slik BirdLife International har gjort siden 2018.[2] Om man følger BirdLife International vil arten (einerjernspurv) ha status som livskraftig.[2] Dersom man følger Birds of the World vil jemenjernspurv ha status som nær truet og einerjernspurv være uavklart.[3]

Biologi rediger

Jernspurver er fra små til middels store og fjærdrakten er i hovedsak grå og brune i fargene, ofte med innslag av rustrøde, hvite og sorte flekker og striper. Nebbet er rett, tynt og middels langt, vingene og stjerten middel lange. Hodet er lite til middels stort, mens nakken er kort og tykk. De undere ekstremitetene er relativt korte. Kjønnene er ganske like, selv om hunner gjerne er litt mindre enn hanner.[3]

Jernspurvene er endemiske for Palearktis, og de fleste artene hekker i snaufjell eller fjelltrakter like under tregrensen. Bare jernspurven (P. modularis) hekker i lave elevasjoner, inkludert i villahager, parker, jordbruksområder og på lignende plasser der det fins noen trær og busker.[3] I hekketiden består dietten mest av insekter, men arter som tilbringer det meste av året i høye elevasjoner eter også frø gjennom hele året. Jernspurven går helt over til frø i vinterhalvåret.[3] Alle andre jernspurver har status som livskratige.[3]

Paringssystemet til jernspurvene er komplekst og variabelt. Det praktiseres både monogami, polygyni og polyandri med mer, også innenfor én og samme art. Én hunn kan ha 2–3 hanner eller kun én. Men det kan også være omvendt, at én hann har 2–3 hunner eller kun én. Hunnen bygger redet selv og legger typisk 2–5 egg, som hun også ruger alene. Redet er som regel en enkel konstruksjon av gress, mose og myke røtter, ofte plassert i en bergspalte, rett på bakken, under en busk eller i et kratt. Hannen bidrar som regel med mat til ungene, men også det varierer. Hannens varierende bidrag påvirker suksessraten. Inkubasjonen tar cirka 10–15 dager, og ungene forlater gjerne redet etter ytterligere 10–15 dager.[3]

Jernspurv hekker regulært over det meste av Fennoskandia, inkludert det meste av Norge. I tillegg har sibirjernspurv (P. montanella) har besøkt Norge ved flere anledninger,[4] men den hekker ikke her. Alpejernspurv (P. collaris) ble observert på Store Færder i Oslofjorden ved ett tilfelle den 2. juni i 1974.[5]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til.[3] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[6][7][8] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c Ericson, P.G. & Johansson, U.S. (2003). Phylogeny of Passerida (Aves: Passeriformes) based on nuclear and mitochondrial sequence data. Molecular Phylogenetics and Evolution 29(1): 126–138.
  2. ^ a b BirdLife International. 2018. Prunella ocularis. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T105986083A132202942. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T105986083A132202942.en. Downloaded on 05 January 2021.
  3. ^ a b c d e f g Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Accentors (Prunellidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.prunel1.01
  4. ^ Stokke, Bård Gunnar: sibirjernspurv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. januar 2021 fra https://snl.no/sibirjernspurv
  5. ^ Stokke, Bård Gunnar: alpejernspurv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. januar 2021 fra https://snl.no/alpejernspurv
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  8. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jernspurver&oldid=21052253»