Buskspurver
Buskspurvfamilien (Emberizidae) eller buskspurver er en monotypisk familie av spurvefugler som består av 44 arter i ei enslig slekt, og alle artene er hjemmehørende i den gamle verden, selv om noe har blitt introdusert til andre steder. Tidligere omfattet familien mange flere arter, men de fleste er nå skilt ut i egne familier.[1] Av artene som inngår i dag er ifølge IUCNs rødliste to arter sterkt truet av utryddelse, tre arter sårbare, og tre arter nær truet.[1]
| Buskspurvfamilien | |||
|---|---|---|---|
 Gulspurv, Emberiza citrinella
| |||
| Nomenklatur | |||
| Emberizidae Vigors, 1831 | |||
| Populærnavn | |||
| buskspurver, buskspurvfamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Overfamilie | Passeroidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 44 | ||
| Habitat: | terrestrisk, skog, buskmark og grasland | ||
| Utbredelse: | den gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
Etymologi
rediger
Da Carl von Linné i 1758 beskrev typearten, som er gulspurv (Emberiza citrinella), ble den oppkalt etter en gammel sveitsisk og tysk benevnelse på denne fuglen, embritz, og den sitrongule fargen på artens fjærdrakt. Familienavnet (Emberizidae) følger av denne beskrivelsen, på samme måte som slektsnavnet Emberiza. Opprinnelsen til beskrivelsen embritz stammer trolig fra det gammelhøytyske uttrykket ammer.[2] Det har gitt seg utslag i at arten på tysk benevnes som goldammer (altså et navn sammensatt av fargen gul og den eldgamle gammelhøytyske beskrivelsen ammer).
Taksonomi
redigerI en tid ble buskspurvene regnet som en av underfamiliene i en utvidet finkefamilie (Fringillidae), som omfattet mange ulike spurvefugler med bare ni synlige håndsvingfjær. Inntil ganske nylig regnet man med de to familiene Calcariidae og Passerellidae til buskspurvfamilien, og enda tidligere også Cardinalidae og Thraupidae. Disse er imidlertid skilt ut som selvstendige familier og inngår ikke, ifølge HBW Alive og i henhold til Rising & Bonan (2017), lenger i buskspurvfamilien, fordi familien da var parafyletisk.[1]
Familien blir av og til splittet opp i mer enn én slekt, som slektene Fringillaria, Melophus, Granativora, Miliaria, Latoucheornis, Schoeniclus, Cristemberiza og Ocyris, men fylogenetiske studier[3][4] viser at Melophus og Latoucheornis (begge med kun én art hver) og trolig de andre hører til kladen av «sanne» Emberiza, slik at slektsforholdet mellom artene tydeligere indikeres ved bruk av underarter. Sånn unngår man dessuten å destabilisere en allerede etablert nomenklatur.[5]
Biologi
redigerBuskspurver er småvokste (8–24 cm) frøetere med kjegleformet nebb og ni håndsvingfjær.[1] Artene er utbredt i den gamle verden, men er ikke representert i Australasia og ekstrem ørken.[1] Selv om artene trives i mange typer habitat, er de mest vanlig i skog, buskmark og grasland.[1] Leveviset ligner på finkenes, men buskspurvene er ikke like sterkt knyttet til skog. Artene tilbringer mye tid nært eller på bakken. Kornspurven lever for eksempel i åpent jordbrukslandskap.[1] Reiret plasseres på marka eller i lave busker.
Arter som hekker på høye breddegrader er stort sett trekkfugler, mens de som hekker på lave breddegrader stort sett er standfugler. Det finnes noen unntak. Enkelte arter kan dessuten være begge deler, som for eksempel gulspurven (E. citrinella). Den er trekkfugl på høye breddegrader og standfugl på lave breddegrader.[1]
Inndeling
redigerInndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[6] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[7][8][9] Eventuelle norske navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Emberizidae, buskspurvfamilien
- Emberiza, buskspurvslekten
- Emberizidae, buskspurvfamilien
- Passeri, sangfugler
Truede arter
redigerDe åtte artene som i en eller annen grad er truet av utryddelse, er ifølge HBW Alive og BirdLife International og i henhold til Rising & Bonan (2017) som følger.[1]
- E. jankowskii, mandsjuriaspurv (sterkt truet)
- E. aureola, sibirspurv (sterkt truet), har tidvis besøkt Norge
- E. socotrana, granittspurv (sårbar)
- E. rustica, vierspurv (sårbar), hekker i Norge, men er trolig funksjonelt utryddet herfra
- E. sulphurata, svovelspurv (sårbar)
- E. koslowi, tibetspurv (nær truet)
- E. cineracea, tyrkerspurv (nær truet)
- E. yessoensis, myrspurv (nær truet)
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i Rising, J. & Bonan, A. (2017). Old World Buntings (Emberizidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Alström, P., Olsson, U., Lei, F., Wang, H., Wei, G. & Sundberg, P. (2008) Phylogeny and classification of the Old World Emberizini (Aves, Passeriformes). Mol. Phylogenet. Evol. 47(3): 960–973.
- ^ Päckert, M., Sun, Y.-H., Strutzenberger, P., Valchuk, O., Tietze, D.T. & Martens, J. (2015) Phylogenetic relationships of endemic bunting species (Aves, Passeriformes, Emberizidae, Emberiza) from the eastern Qinghai-Tibet Plateau Arkivert 10. august 2017 hos Wayback Machine.. Vert. Zool. 65(1): 135–150.
- ^ Sangster, G., Collinson, J.M., Crochet, P.A., Kirwan, G.M., Knox, A.G., Parkin, D.T. & Votier, S.C. (2016) Taxonomic recommendations for Western Palearctic birds: 11th report. Ibis 158(1): 206–212.
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Buntings (Emberizidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.emberi2.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
rediger- (en) buskspurvfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) buskspurvfamilien i Encyclopedia of Life
- (en) buskspurvfamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) buskspurvfamilien hos Artsdatabanken
- (sv) buskspurvfamilien hos Dyntaxa
- (en) buskspurvfamilien hos Fauna Europaea
- (en) buskspurvfamilien hos Fossilworks
- (en) buskspurvfamilien hos ITIS
- (en) buskspurvfamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Emberizidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Passerellidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
