Honningetere

familie av spurvefugler
(Omdirigert fra «Meliphagidae»)

Honningeterfamilien eller honningetere (Meliphagidae) er en familie med små og mellomstore sangfugler (Passeri) i ordenen spurvefugler (Passeriformes). Artene i denne familiegruppa lever i Australasia og særpreges av at blomsterhonning (nektar) er en uvanlig viktig del av dietten. Det er kjent at flere av artene i denne gruppen og særskilte planter og trær er gjensidig avhengige av hverandre for å kunne overleve og formere seg suksessfullt.

Honningeterfamilien
Hvitørehonningeter (Lichenostomus leucotis)
Nomenklatur
Meliphagidae
Vigors, 1825
Populærnavn
honningeterfamilien,
honningetere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamilieMeliphagoidea
Økologi
Antall arter: 191
Habitat: terrestrisk, hekker i trær
Utbredelse: Australasia
Inndelt i

Beskrivelse og atferd

rediger
 
Blåørehonningeter (Melidectes belfordi)

I motsetning til kolibriene, som bare lever i Amerika, så har ikke honningeterne gjennomgått omfattende morfologiske tilpasninger for å kunne henge stille i luften og høste nektar fra blomster, men mindre medlemmer av familien gjør det av og til allikevel. Generelt foretrekker imidlertid honningetere å smette raskt fra grein til grein i de ytre delene av løvverket, strekke seg opp eller sidelengs, eller om nødvendig henge opp ned for å høste nektaren.

Tungen er tilpasset lengden på nebbet hos artene og er i varierende grad frynsete, med børstelignende tagger som effektivt transporterer væske mellom blomstene og munnen på de artene med høyest grad av spesialisering mot nektar. Tungen stikkes gjentatte ganger hurtig inn og ut av blomstens honninggjemme for å hente opp nektaren, som sammen med pollen og planterester presses ut når fuglen kniper sammen nebbet.

Nektar er i varierende grad viktig for artene som også spiser insekter, frukt og annet småkryp som byr seg. Honningetere med lange og tynne nebb er mest utprega nektarspisere. Insekter og småkryp er spesielt viktig som proteintilskudd i hekkesesongen. Insekter fanges helst i luften, men kan også plukkes fra trær og lignende. Noen av de større artene, spesielt hvitørehonningeter og tasmanhonningeter, leter også under barken etter føde. Noen arter kan være svært spesialiserte. For eksempel har mistelteinhonningeter spesialisert seg på å finne næring fra én plante, nemlig misteltein.

Lite er kjent om artenes trekk- og streifvaner. De fleste artene er habile flygere. Forflytninger ser ofte ut til å være av lokal karakter, og kan ha med periodevise endringer i næringsgrunnlaget å gjøre. Mange av artene følger blant annet blomstringen til spesielle planter.

Utbredelse

rediger

Honningetere er mest vanlig i Australia (inkludert Tasmania) og på Ny-Guinea, men fins også på New Zealand og flere av stillehavsøyene så langt øst som til Samoa og Tonga og på øyene nord og vest for Ny-Guinea, kjent som Wallaceaøyene. En enkelt art hekker også på Bali, som ligger på den andre siden av Wallacelinjen.

Slekter og arter

rediger

Listen er basert på Integrated Taxonomic Information System (ITIS) for familien Meliphagidae.[1] Derfor er slektene Moho og Chaetoptila inkludert i listen, til tross for at en studie fra 2008, som tar utgangspunkt i fylogenetiske analyser av DNA fra museumseksemplarer, viser at disse slektene ikke hører til honningetere, men til en gruppe med sidensvanser, palmetrast og silkefugler. Det er foreslått en egen familie, «Mohoidae», for disse to utdødde slektene.[2]

Se også

rediger

Referanser

rediger

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger