Mjødurt

plante

Mjødurt er en plante i rosefamilien. I Norge vokser den i hele landet, opp til vierbeltet.

Mjødurt
Mjødurt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Filipendula ulmaria
(L.) Maxim., 1879
Norsk(e) navn: mjødurt
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Filipendula
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: fuktig og næringsrik skogsgrunn
Utbredelse: Europa og vest i Asia

BrukRediger

Mjødurten inneholder salisylsyre og ble brukt som smertestillende middel før kunstig fremstilt acetylsalisylsyre overtok. Den er en nytteplante som ofte ble brukt for den behagelige duften og noe bakteriehemmende egenskaper i forbindelse med rengjøring. Mjødurtens blader har blitt brukt i forbindelse med brygging av øl og mjød og i te etter å ha blitt tørket.[1] Blomstene kan spises i salater. De kan tilsettes i oljer, eddiker eller geleer. De kan også brukes i vinlegging.[2] Både blomster og blader kan tørkes. Bladene sankes inn før planten blomstrer.[1]

InnholdsstofferRediger

Mjødurt inneholder garvestoffer, salicylaldehyd, metylsalicylat og C-vitamin. Innholdsstoffene gjør at personer som er sensitive mot acetylsyrepreparater bør være forsiktige med inntak, og bør ikke bruke naturmedisinske preparater av planten.[3]

SitaterRediger

I Folk og flora skriver V. J. Brøndegaard i 1979 om mjødurt: «...unge blade og blomster giver en behagelig vinsmag til øl eller mjød».

I Urtekilden kan man lese: «Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager fordi den duftet så godt. John Gerard skrev i sin Herball 1597 «at lukten av den gjør mitt hjerte muntert og glad, og henrykker sansene». Linné brukte blant annet navnet «karört» om planten fordi man tidligere brukte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges øl eller mjød i. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder. Det var vanlig å skure trekar med mjødurt for å få dem så friske og velluktende som mulig.»

ReferanserRediger

  1. ^ a b Nyttevekstboka. Oslo: Dreyer. 1979. s. 34. ISBN 8209015931. 
  2. ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 56. ISBN 8274134540. 
  3. ^ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (engelsk). s. 108. «Meadowsweet [Filipendula ulmaria] should not be used by those hypersensitive to aspirin… nor during pregnnancy and lactation.» 

Eksterne lenkerRediger

 Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.