Mjødurt
Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en plante i rosefamilien. I Norge vokser den i hele landet, opp til vierbeltet.
| Mjødurt | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Filipendula ulmaria (L.) Maxim., 1879 | |||
| Populærnavn | |||
| mjødurt | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Slekt | Filipendula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktig og næringsrik skogsgrunn | ||
| Utbredelse: | Europa og vest i Asia | ||
Bruk rediger
Mjødurten inneholder salisylsyre og ble brukt som smertestillende middel før kunstig fremstilt acetylsalisylsyre overtok. Den er en nytteplante som ofte ble brukt for den behagelige duften og noe bakteriehemmende egenskaper i forbindelse med rengjøring. Mjødurtens blader har blitt brukt i forbindelse med brygging av øl og mjød og i te etter å ha blitt tørket.[1] Blomstene kan spises i salater. De kan tilsettes i oljer, eddiker eller geleer. De kan også brukes i vinlegging.[2] Både blomster og blader kan tørkes. Bladene sankes inn før planten blomstrer.[1]
Innholdsstoffer rediger
Mjødurt inneholder garvestoffer, salicylaldehyd, metylsalisylat og C-vitamin. Innholdsstoffene gjør at personer som er sensitive mot acetylsyrepreparater bør være forsiktige med inntak, og bør ikke bruke naturmedisinske preparater av planten.[3]
Sitater rediger
I det danske oppslagsverket Folk og flora skriver V. J. Brøndegaard i 1979 om mjødurt:
«...unge blade og blomster giver en behagelig vinsmag til øl eller mjød».
I Urtekilden kan man lese:
«Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som en duftende plante. Tidligere var det vanlig å strø gulvene med hakket mjødurt på høytidsdager fordi den duftet så godt. John Gerard skrev i sin Herball 1597 «at lukten av den gjør mitt hjerte muntert og glad, og henrykker sansene». Linné brukte blant annet navnet «karört» om planten fordi man tidligere brukte den til å gni inn trefat og kar som det skulle brygges øl eller mjød i. Planten ble også brukt direkte som øl- og brennevinskrydder. Det var vanlig å skure trekar med mjødurt for å få dem så friske og velluktende som mulig.»[4]
Referanser rediger
- ^ a b Nyttevekstboka. Oslo: Dreyer. 1979. s. 34. ISBN 8209015931.
- ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 56. ISBN 8274134540.
- ^ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (engelsk). s. 108. «Meadowsweet [Filipendula ulmaria] should not be used by those hypersensitive to aspirin… nor during pregnnancy and lactation.»
- ^ «MJØDURT - Filipendula ulmaria». www.rolv.no. Besøkt 28. juli 2023.
Eksterne lenker rediger
- (en) mjødurt i Encyclopedia of Life
- (en) mjødurt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) mjødurt hos Artsdatabanken
- (sv) mjødurt hos Dyntaxa
- (en) mjødurt hos ITIS
- (en) mjødurt hos NCBI
- (en) mjødurt hos The International Plant Names Index
- (en) mjødurt hos Tropicos
- (en) Kategori:Filipendula ulmaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Filipendula ulmaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Filipendula ulmaria – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir mjødurt som «spiselig med merknad».
