Gjerdesmett

fugleart i gjerdesmettfamilien

Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes) er en livskraftig[2] art i gjerdesmettfamilien (Troglodytidae).[3] Hele 29 underarter blir delvis akseptert i øyeblikket.[4] Arten er tallrik og utbredt i vestlige og østlige deler av Eurasia, inkludert i Norge og Skandinavia forøvrig, og i det aller nordligste Afrika. Gjerdesmetten er Norges nest minste fugl, etter fuglekongen (Regulus regulus).

Gjerdesmett
T. t. troglodytes (nominatformen)
Nomenklatur
Troglodytes troglodytes
Linnaeus, 1758
Populærnavn
gjerdesmett[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieGjerdesmettfamilien
SlektTroglodytes
Økologi
Habitat: svært variert; hekker i fuktig skog med tett underskog
Utbredelse: Neora Valley National Park (endemisk)
Arten har stor utbredelse og er tallrik

Taksonomi rediger

 
Gjerdesmett på leten etter mat
 
T. troglodytes
 
Cuculus canorus canorus + Troglodytes troglodytes

Inntil ganske nylig ble arten regnet som konspesifikk med gransmett (T. hiemalis) og barsmett (T. pacificus). Det knytter seg imidlertid flere spørsmål til differensieringen mellom disse artene, som helst skiller seg fra hverandre gjennom sangen. Barsmettens sang savner imidlertid gode vitenskapelige studier.[4]

De 29 underartene som i dag delvis anerkjennes fordeler seg i fire klader; Europa, Kaukasus, Nepal og Øst-Asia. Det er reist spørsmål ved validiteten til mange av dem, men det må mer forskning til for å avklare disse spørsmålene.[4] Nominatformen er utbredt på fastlandet i Europa, fra Skandinavia og østover til Uralfjellene og sørover til Den iberiske halvøy, Italia og Hellas.

Biologi rediger

Gjerdesmetten måler cirka 9–10 cm og veier typisk 6–12 g,[4] og er med det en av Norges minste fugler. Fjærdrakten er dekket av små, sorte spetter på i hovedsak mørk rustbrun bakgrunn, ispedd ørsmå hvite og beige flekker. Stjerten er karakteristisk og stikker nærmest rett opp. Til tross for den beskjedne kroppsstørrelsen har den en kraftig og akselererende sang med et raspende motiv midt i strofen. Denne sangen kan også tidvis høres om høsten og vinteren. Den lille fuglen har også blitt kalt «tommeliten».[5]

Habitatet er svært variert. Arten hekker i fuktig skog med omfattende underskog; i Vest-Europa er den vanligst i løvskog og blandingsskog, tett vegeterte forsteder, urbane parker og hager, myrkratt, og på øyer med lite dekke.[4]

Om sommeren finnes gjerdesmetten i allslags skog, ofte i områder med fuktige sig. I Norge er nominatformen utbredt over det meste av Sør-Norge, og den finnes mer sparsomt i indre deler av Østlandet og i Nordland og Troms.

I oktober trekker deler av den norske bestanden til Vest- og Sørvest-Europa, mens andre overvintrer i vintermilde kyststrøk. Overvintrende individer kan samles i hulrom der de ligger tett sammen for å holde på varmen.

Gjerdesmetten spiser i hovedsak insekter og edderkoppdyr, men kan også fra tid til annen observeres på fuglebrettet om vinteren.

Allerede i mars starter reirbyggingen, og byggmaterialene er mose, visne blader og tørre strå. Reiret er kulerundt med inngang fra siden. Før eggleggingen som starter i midten av mai, fores dette med fjær og dun. Gjerdesmetten legger rundt 8–10 egg.

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Kroodsma & Brewer (2020).[3] Eventuelle norske navn i parentes er uavklarte.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008).
    Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  2. ^ BirdLife International. 2018. Troglodytes troglodytes. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T103883277A132200296. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T103883277A132200296.en. Downloaded on 09 November 2020.
  3. ^ a b Kroodsma, D. & Brewer, D. (2020). Wrens (Troglodytidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52315 on 31 January 2020).
  4. ^ a b c d e Kroodsma, D. E., D. Brewer, D. A. Christie, and J. S. Marks (2020). Eurasian Wren (Troglodytes troglodytes), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.winwre4.01
  5. ^ Barth, Edvard Kaurin. (2017, 2. februar). gjerdesmett. I Store norske leksikon. Hentet 31. januar 2020 fra https://snl.no/gjerdesmett

Eksterne lenker rediger