Hestehov

blomst
se også hestehov (hest)

Hestehov (Tussilago farfara) er en flerårig plante i kurvplantefamilien, kjent for dens gule vårblomst da den er blant de første blomstene som ses om våren. Den kan bli mellom 5 og 20 cm høy og vokser på næringsrik jord. Blomstene skyter ofte fram mens det enda ligger snø omkring mars og utover våren til mai. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader.

Hestehov
Hestehov (Koehler's Medicinal-Plants,1887)
Hestehov (Koehler's Medicinal-Plants,1887)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tussilago farfara
Norsk(e) navn: hestehov,
leirfivel,
melakoll,
teleblom,
leirkall
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Kurvplanteordenen
Familie: Kurvplantefamilien
Slekt: Hestehovslekta
Habitat: næringsrik jord
Utbredelse: hele landet

De modne frøene spres med vinden ved hjelp av dunaktige fnokker på samme måte som hos arter i løvetannslekta. Etter blomstringen dør stenglene.

NavnRediger

Bakgrunnen for navnet ses først senere på sommeren når bladene dukker opp og minner om en hestehov i formen.[1] Det danske navnet følfod, det svenske navnet hästhov, det engelske coltsfoot og det samiske heastagazzarássi sikter også til bladenes form.[2] Det er gitt den mange dialektnavn også. Blomsten har fått navn som leirfivel, leirskjit, kveillsøv, pinselilje og gollbåst. De sistnevnte er for øvrig brukt om løvetann også.[2] Det vitenskapelige slektsnavnet Tussilago betyr «å drive bort hoste».[2]

UtbredelseRediger

Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada.

BrukRediger

I tradisjonell urtemedisinRediger

Hestehov er en gammel medisinplante som har vært brukt mot hoste både i vesten og i Kina. Den har blitt røkt eller brukt som urtete. Inneholdet av stoffer kalt pyrrolizidinalkaloider gir grunn til forsiktighet.[1][3]

Dioskorides, en gresk lege i det første århundre, anbefalte urten mot tørrhoste og andre som hadde vanskelig for å puste.[4] Også Plinius og Hippokrates omtalte plantens medisinske virkning.[2] Stoffer i planten som har vært tillagt medisinsk virkning er slim av polysakkarider, tanniner, vitamin C, salpeter og sink.[4][2] Droger av planten kalles farfarae folium og farfarae flores.[5]

Panelet NDA (Nutrition, Novel foods and Food Allergens) hos Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) kom i 2009 fram til at det ikke er grunnlag for påstander om at inntak av preparater framstilt av hestehov har noen gunstig virkning på de øvre luftveiene eller på immunsystemet.[6] Det frarådes bruk av blomstene siden de inneholder størst mengde av giftstoffer, og det frarådes bruk av blader over lengre perioder. Gravide, ammende og barn under 6 år bør ikke innta noen deler av planten. I noen land er det forbudt å lage urtemedisinske preparater som inneholder hestehov. Det er publisert informasjon om planten hos giftinformasjonen, det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. De anser planten som lite giftig.[4][7] Allerede i 1981 ble det i det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar advart om å drikke te av blomstene siden det kunne være kreftfremkallende.[2]

I symbolikkRediger

Hestehoven inngår i kommunevåpenet til Nannestad kommune i Viken fylke (Norge).

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «hestehov». Store norske leksikon. 2. april 2020. Besøkt 7. januar 2022. 
  2. ^ a b c d e f Legeplanter på Nordkalotten. Tromsø: Universitetet i Tromsø. 1981. s. 34,35. 
  3. ^ Foster, Steven; Duke, James A. (2000). A field guide to medicinal plants and herbs of eastern and central North America (engelsk) (3 utg.). Boston: Houghton Mifflin Co. s. 146, 147. ISBN 0-395-98815-2. 
  4. ^ a b c Chevallier, Andrew (1996). The encyclopedia of medicinal plants. s. 277. ISBN 0789410672. 
  5. ^ Rolv Hjelmstad. «Hestehov». Urtekildens planteleksikon. 
  6. ^ «Scientific opinion on the substantiation of health claims related to Tussilago farfara L. and function of the upper respiratory tract and immune health (ID 2497) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006». EFSA Journal. 7 (10): 1301. 2009. doi:10.2903/j.efsa.2009.1301. 
  7. ^ «Er hestehov giftig?». helsenorge.no. Besøkt 10. januar 2022. 

Eksterne lenkerRediger