Vanlig løvetann

Wikimedia-pekerside
(Omdirigert fra Løvetann)
Vanlig løvetann
Vanlig løvetann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Taraxacum officinale
Norsk(e) navn: løvetann,
vanlig løvetann
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Asterales
Familie: Kurvblomstfamilien
Slekt: Taraxacum
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig Eurasia, senere spredt til andre kontinenter

Vanlig løvetann (Taraxacum officinale) omfatter flere hundre småarter i gruppen av ugrasløvetanner (seksjon Ruderalia) i løvetannslekta.[1] Navnet Løvetann kommer fra gammelfransk og sikter til at bladene minner om tenner.[2]. Den finnes nå over hele verden, men er godt representert i Norden. Selv om planten, på grunn av evnen til å spre seg, kan være et plagsomt ugress, er den også brukt til medisinske formål, til mat og i barnelek.

EtymologiRediger

Navnet «løvetann» kommer fra dent-de-lion, som bokstavelig oversatt fra gammelfransk betyr «tann-av-løve». På norsk er ordene byttet om, slik at man får «løvetann». På engelsk heter løvetann dandelion, en anglifisering av dent-de-lion.

Det moderne franske navnet på løvetann er pissenlit (= piss-i-seng), fordi planten virker vanndrivende. Linné poengterte bivirkningene av å spise løvetannsalat, «hvorfor Hollenderne ey gierne giver sine Børn den om Aftenen, paa det de ey maae pisse i sengen.» Det latinske navnet Taraxacum skal stamme fra et arabisk ord for sikori, mens leontodon er gresk for «løvetann». På norske dialekter finnes navn som «gullbaust», «lekkjeblom», «koppeloppe». På dansk heter løvetann Fandens mælkebøtte, på svensk maskros.[3]

BeskrivelseRediger

Den vanlige løvetannen tilhører kurvblomstfamilien. Kurvblomstene kjennetegnes av at de har en kurv som inneholder mange blomster. I dagligtale omtales denne kurven som en blomst, men vanlig løvetann har i virkeligheten mange gule linjeformete blomster i kurven. Blomsterkurven sitter alene øverst på stengelen. Den gule fargen skyldes kromoplaster som inneholder karotenoider.[4] Kurven er dekket av mørke blågrønne kurvdekkblader. De ytterste bøyer seg bakover.[5] Kurven åpner seg om morgenen og lukker seg om kvelden, men ikke i overskyet vær eller i regnvær.[6]

Når planten modner, blir hver blomst til en fnokk, og planten ligner på en dusk av hår. Under fnokken henger frøet, og det blir spredt av at vinden kommer og blåser fnokken og frøet til et nytt sted hvor løvetannen kan spire. Frøene kan utvikle seg ved apomiksis, det vil si uten befruktning.[7]

Stengelen er hul og stengelveggene har melkerør som transporterer hvit melkesaft.[8] Planten kan variere fra 5-40 cm i høyde. De grønne bladene er rosettstilte rundt stengelen og flikete til helrandete. De kan være mellom 5-25 cm lange og grove, aldri flekkete.[5]

UtbredelseRediger

Vanlig løvetann vokser nå stort sett over hele den tempererte verden. Før var den bare kjent i Eurasia, men siden har den blitt med til de andre verdensdelene og slått seg til ro. Løvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang på sol. Enger, parker, hager, åkrer, veikanter og grøfter er bare noen av plassene løvetannen vokser. Løvetannen blomstrer fra april til juli.

BrukRediger

Urtemedisin. Løvetannen inneholder en rekke stoffer som gjør urten fint til medisinbruk. Den skal være bl.a. urindrivende, leverstyrkende, slimløsende, blodtrykkssenkende, febersenkende og kan bl.a. også løse opp slaggstoffer i kroppens bindevev. Deriblant, på grunn av dens egenskaper kan den brukes til å behandle en rekke sykdommer, som magekatarr, forstoppelse, revmatisme, gikt, høyt blodtrykk, anemivorter, lungeødem, nyrestein, gulsott, diabetes, eksem, m.m.[9] Bruk av løvetann er en gammel folketradisjon som strekker seg helt til USA hvor den ble sett på som medisinplante.

Bruk i mat. Alle grønne deler av planten inneholder bitter eller besk melkesaft. Det er imidlertid mulig å begrense bittersmaken ved å dekke til bladrosettene tidlig på våren, eller til og med før snøen faller på høsten. Når planten setter knopp, tiltar bitterheten. I Frankrike dyrkes og selges løvetann etter å ha benyttet forskjellige metoder for å «dyrke» bladrosettene i mørke.[10] For å kunne høste blader om vinteren må man «dyrke» planten under de rette forhold. Røtter fulle av næring kan spas opp omkring oktober, plantes i kasser, kar eller poser i kjelleren, dekkes til med omkring 10 cm jord og la stå til slutten av desember. Gulbleke blader kan høstes av og spises etter at jorden er skylt av.[11] Roten har blitt tørket, hakket og ristet for å kunne brukes som kaffeerstatning. I så fall bør den høstes omkring august da den er rikest på inulin, eller i hvert fall så tidlig på våren at den er full av opplagsnæring. Den kan også males til mel eller spises som en rotgrønnsak.[12] De gule blomstene, eller kurvene, kan brukes for å lage saft og vin. De grønne kurvdekkbladene må i så fall unngås siden de inneholder bitter melkesaft.[13]

Som dyrefor. Kaniner og andre dyr setter stor pris på løvetann. Den har ord på seg for å øke melkeproduksjon hos kyr, noe som har ført til at den kalles «kuhblume» lokalt i Tyskland.[13]

Næringsinnhold. En rå løvetann inneholder store mengder vitamin A, C og K, inkludert kalsium og jern. Innholdet er vanligvis 86% vann, 9% karbohydrater, 3% protein og 1% fett. 100 gram gir 45 kalorier.[14]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Lid, Johannes; Lid, Dagny Tande (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 9788252160291. 
  2. ^ «Sunding, Per; Fykse, Haldor; Hovde, Kjell-Olav: løvetann i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. november 2020». 
  3. ^ Johan Hammond Rosbach: Polydoras bok (s. 72), forlaget Pax, Oslo 1997, ISBN 82-530-1862-2
  4. ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 12. ISBN 8290934203. 
  5. ^ a b Grey-Wilson, Christopher (1992). Teknologisk forlags store illustrerte flora. Teknologisk forl. s. 436. ISBN 8251203554. 
  6. ^ Norges planter. Cappelen. 1994. s. 60. ISBN 8202142539. 
  7. ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 43. ISBN 8290934203. 
  8. ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 27. ISBN 8290934203. 
  9. ^ Medisinplanter, løvetann. rolv.no. Besøkt 22. november 2020
  10. ^ Nissen-Drejer, Ruth (1950). Løvetann. Oslo. s. 7. 
  11. ^ Parmann, Georg (1979). Naturens spiskammer. Oslo: Schibsted. s. 118. ISBN 8251607442. 
  12. ^ Nissen-Drejer, Ruth (1950). Løvetann. Oslo. s. 10. 
  13. ^ a b Norges planter. Cappelen. 1994. s. 62. ISBN 8202142539. 
  14. ^ Rå løvetann, ernæring. nutritiondata.no. Besøkt 22. november 2020.

Eksterne lenkerRediger