Fnokk (latin: pappus) er hår- eller fjærformede sveveorganer, som fungerer som «fruktbærere».[1] På toppen har fnokk en samling av lange, lette, fine hår. Nederst på fnokken henger frukten med frøet. Fnokk fungerer som frøspreder for mange plantearter i kurvplantefamilien og vendelrotfamilien. Kjente eksempler er løvetann og hestehov. Fruktene spres ved hjelp av vinden og kalles også for «svevefrø».[2][3]

Fnokk sprer frø ved hjelp av vind.
Fnokk sprer frø ved hjelp av vind.
Fnokk, frø med sveveorganer, fra hunnrakler på osp (Populus tremula) spredt med vinden i Vestfold i mai 2019, et år med rekordmye fnokk på grunn av sterk tørke sommeren før.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ Ryvarden, Leif (1978). Planter: En felthåndbok med fargebilder. Oslo: NKS-forlaget. s. 11. 
  2. ^ «fnokk – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. november 2015. 
  3. ^ Mæhlum, Lars (3. oktober 2020). «kanadagullris». Store norske leksikon. Besøkt 30. mai 2021. 
  4. ^ nrk.no 2019: Fjorårets tørkegir ekstr mye fnokk