Springfrø

Springfrø (Impatiens noli-tangere) er en ettårig urt i springfrøfamilien.

Springfrø
Springfrø
Vitenskapelig(e)
navn
:
Impatiens noli-tangere
L.
Norsk(e) navn: springfrø
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Orden: lyngordenen
Familie: springfrøfamilien
Slekt: springfrøslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skyggefulle, fuktige steder
Utbredelse: Eurasia, vestlige Nord-Amerika

Den er glatt og blir 20–180 cm høy. Stengelen er saftig, inntil 2 cm i diameter og oppsvulmet i leddknutene. Røttene går 10–15 cm dypt. Bladene er 1,5–10 cm lange, opptil 1,5 cm brede og har 5–8 par sidenerver. De sitter spredt og har 7–16 tenner på hver side.

Blomstene sitter 3–6 sammen i klaser i bladhjørnene. De er gule med brune prikker, 2–3,5 cm store og har 3 begerblad og 5 kronblad. Det nederste begerbladet er stort med samme farge som kronbladene og ender i en nektarproduserende spore som er 6–12 mm lang og bøyd 90° ned. De to andre begerbladene er små og grønne. Det øverste kronbladet er fritt, mens de 4 andre er vokst sammen til 2 par.

Det er 5 pollenbærere som er sammenvokst i toppen. Fruktknuten har 5 kammer med fra 2 til mange frøemner. Blomstringstida er fra juli til september. Frukten er en hengende kapsel som er linjeformet og 1,5 cm lang. Kapselen åpner seg eksplosivt og slynger ut frøene. Både det norske og vitenskapelige navnet viser til frøspredningen. Impatiens betyr «utålmodig» og noli-tangere «ikke rør».

Vekstformen varierer mye fra ugreinete planter lavere enn 15 cm med 1–10 kleistogame blomster til rikt forgreinete planter høyere enn 150 cm med mer enn 100 chasmogame blomster. Kleistogame blomster åpner seg ikke og er selvpollinerende i motsetning til vanlige, chasmogame blomster. Variasjonen kan skyldes forskjeller i skygge, fuktighet og næringsinnhold i jorda.

Springfrø vokser ofte i store bestander på fuktige, skyggefulle steder. Den er utbredt i det meste av Europa, men mangler ved Middelhavet og lengst vest. Arten finnes østover gjennom hele Sibir til Japan, Kina og Korea. Den finnes også noen få steder i vestlige Nord-Amerika.

I Norge vokser springfrø ganske spredt nordover til Nordland, men den mangler helt sør for ei linje mellom Kragerø og Haugesund. I 2011 ble springfrø funnet i Oldervik i Tromsø.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger