Rødkløver

flerårig plante i kløverslekta

Rødkløver (Trifolium pratense) er en flerårig plante i kløverslekta som er vanlig i hele Norge opp til skoggrensa. Den er også vanlig i hele Europa, og i andre deler av verden.

Rødkløver
Rødkløver
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trifolium pratense
L.
Norsk(e) navn: rødkløver
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: dekkfrøete planter
Klasse: tofrøbladete planter
Orden: erteblomstordenen
Familie: erteblomstfamilien
Slekt: kløverslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: beitemark, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark
Utbredelse: naturlig utbredelse er Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.
Varieteter:
  • engrødkløver

De trekoplete bladene, ofte med et lyst halvmåneformet merke, og den røde, runde blomsterstanden, er lett å kjenne igjen. Rødkløveren vokser vilt og finnes i flere variasjoner. En sjelden gang kan man finne «firkløver», ikke fordi den er veldig uvanlig, men heller fordi man ikke leter så nøye. Det som virkelig er mer sjelden, men like fullt mulig, er at man finner hvit rødkløver.

Fordi nektaren i blomsten er søt har den fått navn som sukkertopp, honningblomst og lignende. Den har en viktig historie som kulturplante, både fordi den er en nyttig fôrplante og fordi den har evnen til å tilføre jordsmonnet nitrogen, noe som har blitt benyttet i vekselbruk.

BeskrivelseRediger

Rødkløver er en flerårig plante som kan bli mellom 20 og 60 cm høy.[1] Bladene er vanligvis trekoblede, altså tre småblader som er sammenvokst ved grunnen. Hvert enkelt av småbladene kan bli mellom 1 og 5 cm lange og eggrunde til avlange i formen.[1] Et karakteristisk kjennetegn som ofte viser seg hos rødkløver, er et lysere merke på småbladene som kan minne om en halvmåne, eller en snøkledd fjelltopp. Dette merket er mindre eller fraværende hos den lignende arten skogkløver (Trifolium medium). Bladene hos rødkløver er dessuten bredere og rundere, og har et hinneaktig øreblad.[2] Øreblader er blader som vokser ut fra stengelen ved bladstilkens basis. Stengelen kan variere mye i tykkelse og lengde. Hos varieteten engrødkløver (Trifolium pratense var. pratense) er stengelen kortvokst, og omtrent 1,5 til 2,5 mm i tykkelse, mens den kan bli hul og opptil 4 mm hos dyrkede sorter.[1] Blomstringen skjer mellom mai og september og gir vanligvis rødfiolette blomster.[3] Man tenker kanskje på blomsterstanden som én blomst, men den er sammensatt av mange rørformede blomster som vokser sammen nederst, slik at blomsterhodet får den velkjente runde formen. Kronbladene i hver enkelt blomst er sammenvokst ved grunnen.[1] Frukten er en belg, omtrent like lang som begeret og inneholder mellom 1 og 4 frø.[1]

UtbredelseRediger

Selv om rødkløveren finnes på alle kontinenter unntatt polene, er utbredelsen konsentrert i det vestlige Eurasia og Nord-Amerika. I USA, Australia og Japan rapporteres den som innført.[4] Den er vanlig i litt næringsrik jord, og vokser i beitemarker, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark. Det vitenskapelige epitetet pratense betyr «den som vokser i enga».

Underarter og varieteterRediger

Her følger en kortfattet omtale av underarter og varieteter. Underarten Trifolium pratense subsp. pratense er registrert i flere land i Europa, deriblant Sverige, baltiske land og sentraleuropeiske land. Varieteten engrødkløver (Trifolium pratense var. pratense)[5][1] er sjeldnere i vill tilstand, men registreres også i Europa, mest i sentral-Europa, Sverige og Finland. Det er også registrert noen funn i Norge, Storbritannia, Spania og i andre deler av verden. Den stammer for det meste fra innførte frø i forbindelse med dyrking. I Sør-Europa har rødkløver antagelig vært dyrket siden 1300–1400-tallet, og den ble kjent i Norge omkring slutten på 1700-tallet. Den er en av de viktigste fôrvekstene i Norge. I oppslagsverk kan en varietet omtales med synonymet Trifolium pratense var. sativum under navnet fôrkløver,[1][6][5] men fôrkløver er artsdatabankens navn på Trifolium Hybridum, en annen art i kløverslekten.[7] Trifolium pratense var. villosum DC.[8] er en varietet som i hovedsak er registrert i sørøstlige deler av Frankrike. Mer enn ti sorter av rødkløver finnes på norsk offisiell sortliste, og i Europa er det registrert over to hundre sorter.[9][10]

PollineringRediger

Rødkløver er avhengig av krysspollinering. Det betyr at pollenet må overføres fra en annen plante. Dette gjør insekter svært viktige for at dyrking skal lykkes. Kronrørene til rødkløver er lange, noe som gjør det vanskelig for insekter med en kort tunge å rekke ned til nektaren.[11]New Zealand rapporterer historien om stor økning i avlingen etter at humler ble innført i 1839. Også senere, i 1906, ble det innført humler for å ivareta pollineringen. Det har ikke vært mulig å påvise en klar sammenheng mellom økningen i avlingen og import av humler.[12] Noen har hevdet at bier med tunger kortere enn 10 mm ikke vil kunne pollinere blomsten, men også noen bier med kort tunge får tilgang til nektaren ved å bite huller nederst på blomsterrøret eller ved å presse seg ned i blomsterrørets åpning.[11] Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.[13]

BrukRediger

Mange arter i erteblomstfamilien, som rødkløver tilhører, inngår et symbiotisk forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte nitrogen fra luften. Det kalles nitrogenfiksering, og i tilfellet med hvit- og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium leguminosarum bv. trifolii.[14] Denne egenskapen fører til at disse plantene har en høy næringsverdi og sørger for at de er blant de vanligste dyrkede engvekstene. Nitrogen fra denne prosessen føres dessuten tilbake til jorden som næring. Før det ble vanlig med kunstgjødsel og andre moderne hjelpemidler i jordbruket, førte denne evnen til at den ble en viktig plante for å få mest mulig ut av jordbruket i en form for vekselbruk. Én metode som brukte kløveren på denne måten økte i popularitet i 1700-tallets England, og ble kjent som «Norfolk four-course system».[15] Den spilte en viktig rolle for befolkningsveksten i Storbritannia på 1800-tallet. En lignende bruk av kløveren spredte seg til Europa på denne tiden,[15] blant annet til Danmark omkring midten av 1700-tallet,[16] og ble etterhvert også tatt i bruk i Norge, men ikke før utpå 1800-tallet.[17] «Kløver-morgenrøden» omtales for eksempel av Henrik Wergeland i diktet «Eivindvig» der presten Dahls bruk i Eivindvik hylles for sin skjønnhet.[16]

I de spanske provinsene Lombaridia og Holland var denne bruken av kløver igang allerede mot slutten av 1500-tallet. Etter hvert nådde bruken av kløver jordbruket i England og bidro til en drastisk økning i produksjonen av mat. Dette var en viktig faktor som gjorde det mulig for landets myndigheter å gi folket mat i en turbulent tid, og kan ha bidratt til at Storbritannia kom bedre ut av krisene omkring den franske revolusjonen.[16] I dagens jordbruk dyrkes først og fremst foredlede sorter av engvekstene timotei og raigras, sammen med rødkløver og hvitkløver. Omkring 100 tonn frø til dyrking av rødkløver selges hvert år i Norge.[18]

Tradisjonell brukRediger

Rødkløver har i Norge blitt brukt i forbindelse med høytider, særlig til å pynte til jonsok. Derfor har den sammen med en rekke andre planter med samme formål blitt kalt for «jonsokblom». Tradisjonell barnelek som omfatter rødkløver ser ut til å ha sin opprinnelse i den tiden da frø av rødkløver ble innført til landet mot slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Det var først da at den ble mer vanlig, selv om det er en mulighet at den også kan ha vært tilstede i vill tilstand før den tid.[17]

I folkemedisinenRediger

Mer enn 125 kjemiske forbindelser er identifisert i rødkløverplanten. Blant noen av disse stoffene kan det nevnes flavonoider som isorhamnetin, kaempferol, quercetin og deres glykosider foruten isoflavoner som daidzein, genistein, formononetin, og biiochanin A. Det kan også nevnes kumariner, harpiks, fenolsyrer, eterisk olje, og sitosterol.[19]

Rødkløver har blitt brukt for å behandle en rekke forskjellige lidelser innen folkemedisinen. Te av rødkløver er blitt brukt for å behandle en rekke sykdommer, slik som åreforkalkning, kikhoste, blod- og underlivssykdommer, og den kunne drikkes for å fremme menstruasjon.[17] Ellers har den blitt brukt som apetittvekker og for å stimulere nyre og lever. Mange måter å bruke den på kan ikke dokumenteres ved hjelp av moderne medisin.[20] En studie sammenlignet fem publiserte rapporter og kom til at tre av de fem viste at et isoflavon fra rødkløver kunne lette hetetokter ved overgangsalder.[21]

En generell advarsel i forbindelse med urtemedisin er å unngå overdrivelser. For eksempel kan kumarinene i rødkløver omdannes til dikumarol, et stoff med blodfortynnende virkning. Denne omdannelsen skjer ved gjæring, noe som kan finne sted under tørking. Formononetin, et stoff med østrogenlignende effekt, kan påvirke kroppens hormonbalanse.[19]

I matRediger

Nektaren til både hvit- og rødkløver har vært ettertraktet blant barn. Mest populær var rødkløver siden den hadde størst blomsterhode som de kunne plukke og spise. Ved å suge nektaren av blomsten kunne man få seg noe «slikkeri». Mange navn den har fått opp igjennom tiden tyder på det. For eksempel har den blitt kalt sukkertopp, sukkertust, søtknapp, søteknoll, søtetopp og honningblomster.[17] Både blomst og blader er spiselige og kan brukes i salater, eller på andre måter, for eksempel i te eller i vinlegging.[22]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora. s. 379, 382. ISBN 978-82-05-51139-2. 
  2. ^ «rødkløver». i Store norske leksikon. Besøkt 26. april 2021. 
  3. ^ «Rødkløver, hentet hos artsdatabanken.no». NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi. Besøkt 26. april 2021. 
  4. ^ «T. pratense L.». GBIF Secretariat (2021). Besøkt 28. april 2021. 
  5. ^ a b «Trifolium pratense var. pratense». Global Biodiversity Information facility. Besøkt 26. april 2021. 
  6. ^ «Trifolium pratense var. sativum». Kew Science. Besøkt 26. april 2021. 
  7. ^ Rødkløver i Artsdatabanken. Besøkt 26. april 2021.
  8. ^ «Trifolium pratense var. villosum». Global Biodiversity Information facility. Besøkt 26. april 2021. 
  9. ^ «Norsk offisiell sortliste 30.3.2021». Mattilsynet. Besøkt 5. mai 2021. 
  10. ^ «Common catalogue of varieties of agricultural plant species»  (PDF) (engelsk). Europakommisjonen. Besøkt 5. mai 2021. 
  11. ^ a b T. Palmer-Jones; I. W. Forster; P. G. Clinch (1966). «Observations on the pollination of Montgomery red clover (Trifolium pratense L.)» . New Zealand Journal of Agricultural Research. 9 (3): 738–747. doi:10.1080/00288233.1966.10431563. 
  12. ^ I. W. Forster; W. V. Hadfield (1958). «Effectiveness of honey bees and bumble bees in the pollination of Montgomery red clover» . New Zealand Journal of Agricultural Research. 1 (5): 607–619. doi:10.1080/00288233.1958.10431568. 
  13. ^ «Om Danske Nasjonalsymboler». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 3. september 2018. 
  14. ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteøkofysiologi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 130. ISBN 8290934211. 
  15. ^ a b «Norfolk four-course system.». Encyclopedia Britannica. Besøkt 28. april 2021. 
  16. ^ a b c Åsmund Bjørnstad (7. april 2021). «Raudkløver og revolusjon». Klassekampen. 
  17. ^ a b c d Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 71, 643, 644. ISBN 8200089304. 
  18. ^ «Utvikling av plantesorter». Graminor. Besøkt 29. april 2021. 
  19. ^ a b «Urtekildens planteleksikon». Rolv Hjelmstad. Besøkt 26. april 2021. 
  20. ^ Faarlund, Thorbjørn (1981). Legeplanter. [Oslo]: NKS-forl. s. 60. ISBN 8250801067. 
  21. ^ Myers, S. P.; Vigar, V. (15. januar 2017). «Effects of a standardised extract of Trifolium pratense (Promensil) at a dosage of 80mg in the treatment of menopausal hot flushes: A systematic review and meta-analysis». Phytomedicine: International Journal of Phytotherapy and Phytopharmacology. 24: 141–147. ISSN 1618-095X. PMID 28160855. doi:10.1016/j.phymed.2016.12.003. Besøkt 26. april 2021. 
  22. ^ Slipher, Beate (1997). Vilt og vakkert. Oslo: Bonytt. s. 89. ISBN 8276431089. 

Eksterne lenkerRediger