Hvitkløver

planteart

Hvitkløver (vitenskapelig navn Trifolium repens) er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden.

Hvitkløver
Nomenklatur
Trifolium repens
L.
Populærnavn
hvitkløver[1]
(kvitkløver)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjondekkfrøete planter
Klassetofrøbladete planter
Ordenerteblomstordenen
Familieerteblomstfamilien
Slektkløverslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Fastlands-Norge med havområder:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Fremmedartslista:
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

NK — Ingen kjent risiko 2023

Økologi
Habitat: plener, kortvokste enger, veikanter, strandenger
Utbredelse: Europa og Vest-Asia, innført i Nord-Amerika

Beskrivelse

rediger

Hvitkløver er en flerårig plante som blir mellom 10 og 40 cm høy. Stengelen er krypende og slår røtter ved leddene.[4] Planten har derfor en meget effektiv spredningsmetode og et enkelt individ av hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter.[trenger referanse] Bladene er trekoplete, noe som vil si at bladplaten vanligvis er tre småblader som er sammenvokst ved grunnen. Når bladene ofte får lysere tegninger gjør det dem lett gjenkjennelige.[4] Blomsterhodene som vanligvis er hvite, men en sjelden gang rosa, sitter på alene på toppen av lange skaft. Man tenker kanskje på hvitkløveren som én blomst, men blomsterhodet er i virkeligheten sammensatt av mange blomster.[4] Planten blomstrer mellom juni og september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø.

Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløver har et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær.

Habitat og utbredelse

rediger

Hvitkløver er vanlig på plener, enger, veikanter og strandenger. Den trives ikke på enger som ikke holdes nede, siden den blir overskygget av andre planter. Hvor hvitkløver opprinnelig kommer fra er uvisst siden den har fulgt i menneskenes fotefar i uminnelige tider. Hvitkløver vokser i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika.

Hvitkløver og mennesket

rediger
 
Firkløver
 

Jordbruk

rediger

Mange arter i erteblomstfamilien inngår et symbiotisk forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte nitrogen fra luften. Det kalles nitrogenfiksering, og i tilfellet med hvitkløver og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium leguminosarum bv. trifolii.[5] Denne egenskapen fører til at disse plantene har en høy næringsverdi og sørger for at de er blant de vanligste dyrkede engvekstene. Nitrogen fra denne prosessen føres dessuten tilbake til jorden som næring. Hvitkløver har også blitt innført til Nord-Amerika på grunn av dette.[trenger referanse]

Det er også vanlig med hvitkløver-frø i plenblandinger, selv om den i det senere tid har blitt ansett som et ugras i plenen siden blomstene tiltrekker seg bier og humler. Noe som går dårlig overens med barbeinte føtter.

Overtro

rediger

Hvitkløver har nok hatt størst betydning i overtroen der hvitkløver med fire blader har blitt ansett som lykkebringende. De tre småbladene ble ansett som et symbol på Den hellige treenighet; Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. På en firkløver satt det en fjerde mektig herremann, djevelen, som kunne være nyttig å ha på sin side, men kløvere med flere enn fire ble ansett som ulykkesbringende, siden det satt to eller flere onde herremann.

Firkløver under puten gjorde at man ble sanndrømt, firkløveren vernet også mot tusser og troll.

«Mat»

rediger
 
Nærbilde av blomst

Blomsten til både hvitkløver og rødkløver ble i gamle tider plukket av barn og spist. Blomstene inneholder store mengder nektar, og det var det som gjorde dem ettertraktet. Både blomst og blader kan brukes i salater. De inneholder mineraler som kalsium, kalium og magnesium i tillegg til garvestoffer.[6]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av hvitkløver Trifolium repens for Norge» . Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  3. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hvitkløver Trifolium repens som NK for Svalbard med kystsone» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  4. ^ a b c Synnøve Nordal Grenne. «Hvitkløver». NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi. Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 5. mai 2021. 
  5. ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteøkofysiologi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 130. ISBN 8290934211. 
  6. ^ http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/trif_rep.htm

Kilder

rediger
  • Norges planter, bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993
  • Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995

Eksterne lenker

rediger