Hvitkløver
Hvitkløver (vitenskapelig navn Trifolium repens) er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden.
| Hvitkløver | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Trifolium repens L. | |||
| Populærnavn | |||
| hvitkløver[1] (kvitkløver) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Slekt | kløverslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
Fastlands-Norge med havområder:[2] LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista: | |||
For Svalbard:[3] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | plener, kortvokste enger, veikanter, strandenger | ||
| Utbredelse: | Europa og Vest-Asia, innført i Nord-Amerika | ||
Beskrivelse
redigerHvitkløver er en flerårig plante som blir mellom 10 og 40 cm høy. Stengelen er krypende og slår røtter ved leddene.[4] Planten har derfor en meget effektiv spredningsmetode og et enkelt individ av hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter.[trenger referanse] Bladene er trekoplete, noe som vil si at bladplaten vanligvis er tre småblader som er sammenvokst ved grunnen. Når bladene ofte får lysere tegninger gjør det dem lett gjenkjennelige.[4] Blomsterhodene som vanligvis er hvite, men en sjelden gang rosa, sitter på alene på toppen av lange skaft. Man tenker kanskje på hvitkløveren som én blomst, men blomsterhodet er i virkeligheten sammensatt av mange blomster.[4] Planten blomstrer mellom juni og september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø.
Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløver har et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær.
Habitat og utbredelse
redigerHvitkløver er vanlig på plener, enger, veikanter og strandenger. Den trives ikke på enger som ikke holdes nede, siden den blir overskygget av andre planter. Hvor hvitkløver opprinnelig kommer fra er uvisst siden den har fulgt i menneskenes fotefar i uminnelige tider. Hvitkløver vokser i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika.
Hvitkløver og mennesket
rediger
Jordbruk
redigerMange arter i erteblomstfamilien inngår et symbiotisk forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte nitrogen fra luften. Det kalles nitrogenfiksering, og i tilfellet med hvitkløver og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium leguminosarum bv. trifolii.[5] Denne egenskapen fører til at disse plantene har en høy næringsverdi og sørger for at de er blant de vanligste dyrkede engvekstene. Nitrogen fra denne prosessen føres dessuten tilbake til jorden som næring. Hvitkløver har også blitt innført til Nord-Amerika på grunn av dette.[trenger referanse]
Det er også vanlig med hvitkløver-frø i plenblandinger, selv om den i det senere tid har blitt ansett som et ugras i plenen siden blomstene tiltrekker seg bier og humler. Noe som går dårlig overens med barbeinte føtter.
Overtro
redigerHvitkløver har nok hatt størst betydning i overtroen der hvitkløver med fire blader har blitt ansett som lykkebringende. De tre småbladene ble ansett som et symbol på Den hellige treenighet; Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. På en firkløver satt det en fjerde mektig herremann, djevelen, som kunne være nyttig å ha på sin side, men kløvere med flere enn fire ble ansett som ulykkesbringende, siden det satt to eller flere onde herremann.
Firkløver under puten gjorde at man ble sanndrømt, firkløveren vernet også mot tusser og troll.
«Mat»
rediger_Edit.jpg)
Blomsten til både hvitkløver og rødkløver ble i gamle tider plukket av barn og spist. Blomstene inneholder store mengder nektar, og det var det som gjorde dem ettertraktet. Både blomst og blader kan brukes i salater. De inneholder mineraler som kalsium, kalium og magnesium i tillegg til garvestoffer.[6]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av hvitkløver Trifolium repens for Norge» . Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hvitkløver Trifolium repens som NK for Svalbard med kystsone» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ a b c Synnøve Nordal Grenne. «Hvitkløver». NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi. Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 5. mai 2021.
- ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteøkofysiologi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 130. ISBN 8290934211.
- ^ http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/trif_rep.htm
Kilder
rediger- Norges planter, bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993
- Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995
Eksterne lenker
rediger- (en) hvitkløver – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) hvitkløver i Encyclopedia of Life
- (en) hvitkløver i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hvitkløver hos Artsdatabanken
- (sv) hvitkløver hos Dyntaxa
- (en) hvitkløver hos ITIS
- (en) hvitkløver hos NCBI
- (en) hvitkløver hos The International Plant Names Index
- (en) hvitkløver hos Tropicos
- (en) Kategori:Trifolium repens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Trifolium repens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler hvitkløver som Trifolium repens med status «spiselig».
