Hvitkløver

Hvitkløver (vitenskapelig navn Trifolium repens) er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden.

Hvitkløver
Hvitkløver
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trifolium repens
L.
Norsk(e) navn: hvitkløver, kløver, sukkertopp
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: dekkfrøete planter
Klasse: tofrøbladete planter
Orden: erteblomstordenen
Familie: erteblomstfamilien
Slekt: kløverslekta
Habitat: plener, kortvokste enger, veikanter, strandenger
Utbredelse: Europa og Vest-Asia, innført i Nord-Amerika

BeskrivelseRediger

Hvitkløver er en flerårig plante som blir mellom 10 og 40 cm høy. Stengelen er krypende og slår røtter ved leddene.[1] Planten har derfor en meget effektiv spredningsmetode og et enkelt individ av hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter.[trenger referanse] Bladene er trekoplete, noe som vil si at bladplaten vanligvis er tre småblader som er sammenvokst ved grunnen. Når bladene ofte får lysere tegninger gjør det dem lett gjenkjennelige.[1] Blomsterhodene som vanligvis er hvite, men en sjelden gang rosa, sitter på alene på toppen av lange skaft. Man tenker kanskje på hvitkløveren som én blomst, men blomsterhodet er i virkeligheten sammensatt av mange blomster.[1] Planten blomstrer mellom juni og september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø.

Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløver har et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær.

Habitat og utbredelseRediger

Hvitkløver er vanlig på plener, enger, veikanter og strandenger. Den trives ikke på enger som ikke holdes nede, siden den blir overskygget av andre planter. Hvor hvitkløver opprinnelig kommer fra er uvisst siden den har fulgt i menneskenes fotefar i uminnelige tider. Hvitkløver vokser i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika.

Hvitkløver og mennesketRediger

 
Firkløver

JordbrukRediger

Som de fleste arter i erteblomstfamilien binder hvitkløver nitrogen fra luften ved hjelp av en symbiotisk bakterie Rhizobium leguminosarum (Biologisk nitrogenfiksering). Hvitkløver er derfor næringsrik med høy beiteverdi. Derfor er den svært vanlig i enger. Hvitkløver har også blitt innført til Nord-Amerika på grunn av dette.

Det er også vanlig med hvitkløver-frø i plenblandinger, selv om den i det senere tid har blitt ansett som et ugras i plenen siden blomstene tiltrekker seg bier og humler. Noe som går dårlig overens med barbeinte føtter.

OvertroRediger

Hvitkløver har nok hatt størst betydning i overtroen der hvitkløver med fire blader har blitt ansett som lykkebringende. De tre småbladene ble ansett som et symbol på Den hellige treenighet; Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. På en firkløver satt det en fjerde mektig herremann, djevelen, som kunne være nyttig å ha på sin side, men kløvere med flere enn fire ble ansett som ulykkesbringende, siden det satt to eller flere onde herremann.

Firkløver under puten gjorde at man ble sanndrømt, firkløveren vernet også mot tusser og troll.

«Mat»Rediger

 
Nærbilde av blomst

Blomsten til både hvitkløver og rødkløver ble i gamle tider plukket av barn og spist. Blomstene inneholder store mengder nektar, og det var det som gjorde dem ettertraktet. Både blomst og blader kan brukes i salater. De inneholder mineraler som kalsium, kalium og magnesium i tillegg til garvestoffer.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Synnøve Nordal Grenne. «Hvitkløver». NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi. Besøkt 5. mai 2021. 
  2. ^ http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/trif_rep.htm

KilderRediger

  • Norges planter, bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993
  • Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995

Eksterne lenkerRediger