Gjerdevikke

Gjerdevikke (Vicia sepium) er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Planten blir 30-60 cm høy, og er bestanddannende med vekst i tuer som bare i liten grad fortrenger andre arter. Gjerdevikke vokser ofte på relativt mager gressmark og i hekker hvor den slynger seg på annen vegetasjon. Den trives også i veikanter, eng og åker, og i solfylte gressbakker og mellom andre arter.

Gjerdevikke
Gjerdevikke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vicia sepium
L.
Norsk(e) navn: gjerdevikke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: dekkfrøete planter
Klasse: tofrøbladete planter
Orden: erteblomstordenen
Familie: erteblomstfamilien
Slekt: vikkeslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa og nord i Asia.
Underarter:
  • nordlig gjerdevikke

BeskrivelseRediger

Bladene er sammensatt i par med 4 til 8 småblad med en slyngtråd lengst ut. Hvert småblad har en tydelig midtnerve. Arten blomstrer fra juli til august. Den har 2 til 5 blomster som er mellom 12 og 15 mm store og som forekommer i varierende fargetoner mellom hvit-lilla, skittenrosa, rosalilla og blålilla. Den blir mørkere med årstiden.

Frukten er en 20 til 30 mm lang belg som inneholder 3 til 10 frø. Den er først glatt og grønn, men når den modnes blir den glinsende sort.

Gjerdevikke kan være vanskelig å skille fra fuglevikke.[1] Artene skiller seg fra hverandre ved at fuglevikke har mindre, smalere og mørkere småblad og flere småblad per bladskaft. Dessuten har gjerdevikke færre blomster og ofte en noe rødere farge.

BrukRediger

I Norges sopp- og nyttevekstforbunds nyttevekstleksikon oppgis planten som «spiselig». Frøene, eller «ertene» benyttes som en eksperimentell matkilde, men ubehandlet er de giftige.[2] De har i nødstider vært foreslått som mat og kaffesurrogat.[3][4] Barn har i tidligere tider plukket og spist frø av fuglevikke og nærtstående arter flere steder i landet.[1] Inntak kan føre til vicisme, en form for forgiftning forbundet med ukjente giftstoffer hos arter i vikkeslekta.[5] I forbindelse med faren for at barn skulle spise deler av hageplanten gullregn har det blitt gitt nokså sterke advarsler mot å la dem spise noen frø av belgplanter.[6]

 
Gjerdevikke er bestanddannende og trives i solfylte gressbakker, ved gjerder og hekker.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 676. ISBN 8200089304. 
  2. ^ «Vetch». Wild Food UK. Besøkt 8. august 2021. 
  3. ^ Holmboe, Jens (1941). Gratis mat av ville planter. Oslo: Cappelen. s. 25. 
  4. ^ Mollø-Christensen, Helga (1941). Mat fra skog og mark. Oslo: Aschehoug. s. 35. 
  5. ^ Lindemark, Otto (1972). Giftige blomsterplanter. Oslo: Grøndahl. s. 53. ISBN 8250400151. 
  6. ^ Grimeland, Gisle (1982). Lek og læring i naturen. Oslo: Cappelen. s. 122. ISBN 8202022797. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.