Gjerdevikke

planteart

Gjerdevikke (Vicia sepium) er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Planten blir 30-60 cm høy, og er bestanddannende med vekst i tuer som bare i liten grad fortrenger andre arter. Gjerdevikke vokser ofte på relativt mager gressmark og i hekker hvor den slynger seg på annen vegetasjon. Den trives også i veikanter, eng og åker, og i solfylte gressbakker og mellom andre arter.

Gjerdevikke
Nomenklatur
Vicia sepium
L.
Populærnavn
gjerdevikke
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjondekkfrøete planter
Klassetofrøbladete planter
Ordenerteblomstordenen
Familieerteblomstfamilien
Slektvikkeslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa og nord i Asia.
Inndelt i
  • nordlig gjerdevikke

Beskrivelse

rediger

Bladene er sammensatt i par med 4 til 8 småblad med en slyngtråd lengst ut. Hvert småblad har en tydelig midtnerve. Arten blomstrer fra juli til august. Den har 2 til 5 blomster som er mellom 12 og 15 mm store og som forekommer i varierende fargetoner mellom hvit-lilla, skittenrosa, rosalilla og blålilla. Den blir mørkere med årstiden.

Frukten er en 20 til 30 mm lang belg som inneholder 3 til 10 frø. Den er først glatt og grønn, men når den modnes blir den glinsende sort.

Gjerdevikke kan være vanskelig å skille fra fuglevikke.[1] Artene skiller seg fra hverandre ved at fuglevikke har mindre, smalere og mørkere småblad og flere småblad per bladskaft. Dessuten har gjerdevikke færre blomster og ofte en noe rødere farge.

I Norges sopp- og nyttevekstforbunds nyttevekstleksikon oppgis planten som «spiselig». Frøene, eller «ertene» benyttes som en eksperimentell matkilde, men ubehandlet er de giftige.[2] De har i nødstider vært foreslått som mat og kaffesurrogat.[3][4] Barn har i tidligere tider plukket og spist frø av fuglevikke og nærtstående arter flere steder i landet.[1] Inntak kan føre til vicisme, en form for forgiftning forbundet med ukjente giftstoffer hos arter i vikkeslekta.[5] I forbindelse med faren for at barn skulle spise deler av hageplanten gullregn har det blitt gitt nokså sterke advarsler mot å la dem spise noen frø av belgplanter.[6]

 
Gjerdevikke er bestanddannende og trives i solfylte gressbakker, ved gjerder og hekker.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 676. ISBN 8200089304. 
  2. ^ «Vetch». Wild Food UK. Besøkt 8. august 2021. 
  3. ^ Holmboe, Jens (1941). Gratis mat av ville planter. Oslo: Cappelen. s. 25. 
  4. ^ Mollø-Christensen, Helga (1941). Mat fra skog og mark. Oslo: Aschehoug. s. 35. 
  5. ^ Lindemark, Otto (1972). Giftige blomsterplanter. Oslo: Grøndahl. s. 53. ISBN 8250400151. 
  6. ^ Grimeland, Gisle (1982). Lek og læring i naturen. Oslo: Cappelen. s. 122. ISBN 8202022797. 

Eksterne lenker

rediger