Einstape (latin: Pteridium aquilinum, eller Pteris aquilina) er en flerårig art av tempererte bregner i einstapeslekten. Den har flere underarter eller varianter, hvorav to vokser i Norgevanlig einstape og kysteinstape.

Einstape
Einstape, Pteridium aquilinum
Nomenklatur
Pteridium aquilinum, Pteris aquilina
Populærnavn
einstape, vanlig einstape, kysteinstape
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBregner
OrdenPolypodiales
FamilieEinstapefamilien
SlektPteridium
Einstape fotografert på Sardinia.
Einstape.
Vanlig einstape.
Kysteinstape.
Typisk bestand som dekker skogbunnen.
Undersiden av bladene har en fortykket ytterkant hvor sporehusene (sori) sitter.

Einstape har opprette stengler, mangler skjell på bladskaftene, og har store blad som er mellom- eller blekgrønne og helt likeformede. Bladene er 2-3 ganger finnet. Den samlede bladplaten har trekantet form. Høyden er fra 40 cm og opp til 3 meter. Sporehusene sitter skjult under bretten ytterst på undersiden av bladene.

Vanlig einstape (latin: Pteridium aquilinum ssp. latiusculum) er 40–120 cm høy, og har store, blekgrønne eller klargrønne bladplater som er trekantet. Bladet gulner tidlig på høsten, og er nesten horisontalt liggende. Undersiden er bare hårete langs kanten og på midtnerven, med brettet ytterkant hvor sporene sitter litt skjult. Bregnen trives på mager jord, hogstfelt, myrenger, skogbryn, skrenter, steinete raviner, og bakker. Den vokser i tette bestander som ofte overtar terrenget.

Kysteinstape (latin: Pteridium aquilinum ssp. aquilinum) er 80–250 cm høy, har store trekantede bladplater, og står på mager kystjord, hei, glissen bjørkeskog og i løvskog som ersteinete og skrinn. Bladene er mørkegrønne langt utover høsten, og noe opprette, men samtidig litt lutende eller bøyd. Bladundersiden er hørete, og den nederste primærfliken er kortere enn den nest nederste. Bladskaftet er ofte om lag bare 1/3 så langt som heile bladplaten, med gulgrønne eller lysbrune ugrenete stilker inntil 1 cm i diameter nederst.

Økologi og bruk rediger

Røttene kan gå 50–100 cm ned i bakken, og ofte ødelegge arkeologiske rester i undergrunnen. Samtidig gir bregnene habitat for en rekke møll-arter, fluer og noen fugler. Også hoggormen trives blant dem.

De unge, krøllete skuddene kan spises. Røttene har vært brukt av indianere i Amerika mot parasitter og bronkitt. Samtidig inneholder plantene trolig kreftfremkallende stoffer, og brukes ikke lenger i dietter i dag.

Den viktigste begrensningen for spredningen av einstape er kulde og høy pH-verdi i jorda. Artene har blitt observert i jord med pH-verdier fra 2,8 til 8,6. Artene bruker allelopati – utsondring av kjemikalier som hemmer eller helt hindrer veksten av andre planter. Einstape kan ta helt kontroll over et område etter skogbrann, og den kan hemme andre planters vekst selv en tid etter at den er fjernet.

Utbredelse rediger

Einstape har utbredelse i alle verdensdeler unntatt Antarktis, og i alle tempererte og subtropiske miljøer med unntak av isområder og ørken. Einstape er en av verdens mest utbredte og suksessfulle arter, og har opprinnelse hele 55 millioner tilbake i tid.

Einstape er trolig verdens mest utbredte bregne, den finnes langs hele kloden i nord og sør (tempererte sonebelter) unntatt tropene. I Norge fins det mellomformer langs kysten fra Telemark til Nordmøre.

Vanlig einstape går opp til maksimalt 600 moh. i Storbritannia og 700 moh. i Hardangervidda og 840 moh. i Trysil. Den vokser i lavlandet og elvedalene fra svenskegrensen og helt opp til midtre Nordland, med mer spredte bestand opp til Ofoten og isolert i midtre Troms. Den vokser ellers på hele den nordlige halvkule med unntak av det østlige Nord-Amerika.

Kysteinstape vokser bare langs kysten av vestlandet, fra vest-Agder til Stad. Det er funnsted fra Grimstad i sørøst til Aukra i nordvest. Den vokser ellers i Europa, rundt Middelhavet, og i Afrika.

Underarter og varianter rediger

Einstape består av følgende underarter, som alle er genetisk distinkte varianter av samme art:

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger