Wikipedia

Sverige og NATO

Sverige og NATOs forhold

Sverige og NATO omhandler det bilaterale forholdet mellom Sverige og den nordatlantiske traktats organisasjon (NATO).

Sverige har holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken siden 1812. Landet holdt seg nøytralt både under første og andre verdenskrig, og holdt seg utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Likevel samarbeidet landet med NATO på en rekke områder under den kalde krigen, og dette samarbeidet ble formalisert den 9. mai 1994, da Sverige ble medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for fred. Sverige har også deltatt i NATO-oppdrag i Bosnia-Herzegovina, Kosovo, Afghanistan, Libya og Irak.[1] I 2014 signerte landet en avtale som tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet. Avtalen ble ratifisert den 25. mai 2016.[2]

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Den 18. mai 2022 leverte Sverige og Finland sine NATO-søknader samtidig. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur.[3] Tiltredelsesprotokollen ble formelt signert den 5. juli 2022.

Den 14. oktober 2022 hadde 28 land ratifisert protokollen, mens 28 av 30 NATO-land hadde deponert sin godkjennelse av den.

BakgrunnRediger

Svensk nøytralitetRediger

Utdypende artikkel: 1812 års politikk

Et resultat av at Sverige involverte seg i Napoleonskrigene (1803–1815) og Finskekrigen (1808–1809), var at landet mistet Finland til Tsar-Russland og Storfyrstedømmet Finland ble opprettet. I 1812 la derfor den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) grunnlaget for det som senere ble kjent som den svenske nøytralitetspolitikken. Mottoet var «alliansefrihet i fred, nøytralitet i krig».[4]

 
Den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) la i 1812 grunnlaget for den svenske nøytralitetspolitikken, i kjølvannet av Napoleonskrigene.

I 1907 ble nøytralitetsretten en del av folkeretten gjennom Haagkonvensjonene. Av disse konvensjonene fremgår det at:

 En stat som vil unngå å bli inndratt i en konflikt, kan erklære seg nøytral og stå utenfor konflikten. Den nøytrale staten må være upartisk overfor de krigførende. Den nøytrale skal forhindre at noen krigførende part drar nytte av nøytralt territorium og nøytral eiendom. Derfor må heller ikke radarstasjoner eller andre typer anlegg anvendes som rapporterer til krigførende parter. 

[5]

Fra 1950-årene frem til 1990-årene ble begrepet «nøytralitetspolitikk» anvendt i Sverige, for å beskrive målsetningen om å stå utenfor en europeisk konflikt mellom NATO og Warszawapakten. Dette innebar å stå utenfor allianser, men samtidig opprettholde et grunnleggende forsvar.[6]

Da andre verdenskrig gikk mot slutten, stod det klart at de stridende parter ville splittes i vestblokken og østblokken. Sveriges utenriksminister i årene 1935–1945, Christian Günther, sa i denne forbindelse:[4]

 Enhver stormakt som skulle få oss med i et alliansesystem, skulle derigjennom risikere å skape en irritasjonsfaktor i forholdet til en annen stormakt. 

[4]

Utad støtter svenske politikere og millitære vestblokken. Fra 11. oktober 1946 til 14. oktober 1969 var Tage Erlander (1901–1985) Sveriges statsminister. Han var USA-orientert og en sterk motstander av kommunismen.[4]

Etter andre verdenskrig ville den svenske regjeringen begynne nedmonteringen av det svenske forsvaret. Kuppet mot Alexander Dubček den 21. august 1948, som kom i kjølvannet av Prahavåren, og Koreakrigen (1950–1953) gjorde at nedmonteringen uteble.[7]

Samarbeid med NATO under den kalde krigenRediger

Sverige holdt seg utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Etter at forhandlinger om en mulig nordisk forsvarsallianse med Danmark og Norge var avsluttet, og begge landene hadde blitt NATO-medlemmer, valgte Sverige å holde fast ved nøytralitetsprinsippet.[8]

Svenske diplomater hadde frem til begynnelsen av 1990-årene forbud mot å besøke NATOs hovedkvarter SHAPE i Mons i Belgia, og mot å delta i alliansens pressekonferanser. For å få kjennskap til NATOs pressemeddelelser, ble disse formidlet gjennom svenske journalister som var på plass i Brüssel.[9] I og med at Sverige ikke hadde direkte kontakt med hovedkvarteret, kunne landet også hevde at man ikke hadde noen formelle bånd med NATO.[10]

Samtidig hadde Sverige et omfattende samarbeide med USA innenfor millitærteknikk og etterretningsvirksomhet.[11] Sverige ble også nøkkelen til den militære etterretningen mot Sovjetunionen, noe som ble konstatert av USAs nasjonale sikkerhetsråd i 1948,[12] og fra den kalde krigens begynnelse hadde Sverige hemmelige avtaler med Danmark og Norge, som begge var medlemmer av NATO.[13]

 
En svensk Douglas C-47A (DC-3), tilsvarende etterretningsflyet som ble skutt ned av Sovjetunionen den 13. juni 1952. Flyet var på militært etterretningsoppdrag for USA under den kalde krigen. Alle åtte ombord omkom.
Foto: Towpilot (3. april 1984)

Samarbeidet omfattet også Storbritannia, deriblant under Catalinaaffæren den 13. juni 1952, da et svensk militærfly forsvant sporløst under et hemmelig signaletterretningsoppdrag over Østersjøen. Et svensk letefly (Catalina sjøfly) ble tre dager senere skutt ned av et sovjetrussisk fly.[14] Samme år besluttet NATO at alliansens kontakter med Sverige skulle skje gjennom Norge og det nordiske militære samarbeidet.[15]

Sverige ble fra 1950-årene en del av NATOs etterretningssystem, og hver dag fikk Sveriges forsvar informasjon fra NATO om blant annet militære forflytninger innenfor Warszawapakten (order of battle).[16]

Den 1. juli 1952 ble det undertegnet en avtale med USA i henhold til Mutual Defense Assistance Act. Sverige ble derigjennom sidestilt med NATO-land i visse spørsmål, og fikk kjøpe forsvarsmateriell og råmaterialer fra USA.[17] I mai 1957 ble det fastslått at Sverige skulle inkluderes i NATOs forsvar, da medlemslandenes forsvarsministre erklærte at «Skandinavia bør forsvares som helhet så snart som mulig». I 1958 ble Sverige inkludert som «medkrigførende» i NATOs strategier for å håndtere et angrep fra Sovjetunionen.[18] Likevel fortsatte Östen Undén (1886–1974), Sveriges utenriksminister fra 1946 til 1962, med å presisere Sveriges nøytralitet. I motsetning til Erlander, hadde han en negativ innstilling overfor USA, og hadde gode relasjoner med Sveriges ambassadør i Moskva, Rolf R:son Sohlman (1900–1967).[19]

I 1962, knapt et år etter at Berlinmuren ble bygd, utformet president John F. Kennedy en sikkerhetsgaranti for Sverige. Men i 1963 utløse Wennerströmsaken en diplomatisk krise med USA. Krisen ble senere løst av statsminister Olof Palme.[20]

I 1969 dannet de norske, danske, svenske og finske sosialdemokratiske partiene en sikkerhetspolitisk kontaktkomité.[21] Samtidig bedrev Sverige en politikk som gjorde landet stadig mer avskjermet fra vestblokken. Vietnamkrigen (1955–1975) gjorde relasjonene med USA spente, Sverige sa nei til medlemskap i det europeiske økonomiske fellesskap (EF) og politikken inkluderte forslag om nedrustning.[22] Men samtidig som Sverige kritiserte Vietnamkrigen, ble det hemmelige samarbeidet med USA forsterket.[23]

I 1973 og 1974 prøvde Olof Palme å påvirke Island til å beholde USAs millitærbase i landet. Deretter ble det en tradisjon å utdanne dyktige svenske offiserer i USA.[24]

Fra 1977 deltok överbefälhavaren Stig Synnergren (1915–2004) og utrikesdepartementets kabinettsekretær Leif Leifland (1925–2015) i de uoffisielle sikkerhetssamtalene med Norge, Danmark og Finland. Disse møtene ble avholdt to ganger årlig med hvert land og vekselvis i hverandres hovedsteder. Samtalene skjedde med stor diskresjon, ettersom det ble ansett som ytterst følsomt at det nøytrale Sverige diskuterte en felles strategi med NATO-land. Dette var årsaken til at svenske ministre aldri deltok i disse samtalene.[25]

I 1980-årene ble Flygenhet 66 oppbygd. I samarbeid med Danmark og Norge gjennomførte den øvelser med skjulte forflytninger, og infiltrerte finske områder i nærheten av grensen mot Sovjetunionen.[26]

Offisielt samarbeidRediger

Den 9. mai 1994 ble Sverige medlem av NATO-organisasjonen Partnerskap for fred (PFF). I 1997 ble Sverige tilsluttet det euro-atlantiske partnerskap,[27] og den 1. januar 1995 ble Sverige medlem av den europeiske union.[28]

I 1995 ble Sverige for første gangen delaktig i en av NATOs internasjonale innsatser. Landet deltok i den militære brigaden IFOR, og senere SFOR, i Bosnia-Herzegovina.[29]

I juli 1997 var statsminister Göran Persson (S) den første svenske regjeringssjef som deltok på et NATO-toppmøte, og i 1998 ble den første svenske NATO-ambassadøren utnevnt.[9] Det stadig mer utviklede samarbeidet med NATO og EU gjorde at det ble stilt spørsmål ved nøytralitetspolitikken.[30]

I 1999 inngikk Sverige i den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR i Kosovo.[31] Samme år endret Liberalerna (tidligere Folkpartiet), som det første politiske partiet i Sveriges Riksdag, sin mening om NATO-spørsmålet og ble tilhenger av svensk medlemskap.[32] Noen år senere, på begynnelsen av 2000-årene, gjorde Moderaterna det samme, og begynte å forsvare et svensk NATO-medlemskap.[33]

 
Tyske og baltiske NATO- fartøy i Stockholm den 20.–23. mars 2022.

Den 18. juni 2008 ble FRA-loven vedtatt, med virkning fra 1. januar 2009. Denne loven forsterket etterretningssamarbeidet med NATO. Opp i mot 80 % av Russlands kontakter passerte gjennom svenske kabler, og dette var den største årsaken til den nye loven. Men dette ble aldri sagt offisielt.[34] Under store deler av den kalde krigen, og endog etterpå, har signalspaningen gjennom Försvarets radioanstalt (FRA) blitt brukt for å bytte etterretningsinformasjon med andre land.[35]

Under Fredrik Reinfeldts regjering[36] undertegnet Sverige den såkalte vertlandsavtalen med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016.[37] Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet. [2]

Dette skjedde noenlunde parallelt med en finsk avtale. Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen i april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO.[38] Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».[39]

I 2014 ble Sverige tildelt et «gullkort» [9] og opphøyd til Enhanced Opportunity Partner i NATO.[40] Sverige og Finland anvendte sitt nye parterskap til å få økt innflytelse i NATO, og «28+2 samarbeidet» ble innledet. Gjennom dette samarbeidet fikk Sverige en eksklusiv mulighet til å forme utviklingen i Østersjøregionen.[41]

Den 20. august 2015 fattet regjeringen en beslutning om Natoutredningen, som blant annet skulle analysere konsekvenser av et eventuelt svensk NATO-medlemskap.[41]

Like etterpå besluttet Centerpartiet at de var tilhengere av et NATO-medlemskap.[42] Også Kristdemokraterna valgte i 2015 å arbeide for et svensk medlemskap.[43]

Fra 2017 til 2021 økte forsvarets andel av BNP fra 1 % til 1,7 %.[44]

Den 10. mars 2022 sa statsminister Magdalena Andersson (S) at målet var å nå 2.0 % av BNP «så fort det er praktisk mulig. Det vil si når det er mulig å på en effektiv måte omsette økningene i styrket forsvarsevne».[45] Sveriges forsvarsbudsjett vil dermed harmonere med målsetningen til NATO om at samtlige medlemmer skal avsette 2 % av BNP til landets eget forsvar.[46]

Sverige har også et Individual Partnership Cooperation Programme med NATO som fornyes annethvert år.[40] Dessuten deltar flere svenske myndigheter i NATOs sivile komitéstruktur:[47]

Militære operasjonerRediger

 
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sammen med Ukrainas ministerpresident Olha Stefanisjyna (f. 1985) i Brüssel, forut for Russlands invasjon av Ukraina.
Foto: Office of U.S. Ambassador to NATO (10. januar 2022)

Sverige har deltatt i NATO-ledede styrker i Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Afghanistan, Libya og Irak.[40] Sverige deltar også i militære øvelser sammen med andre NATO-land og gjennom samarbeidet i Partnerskap for fred.[48]

KosovoRediger

Den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR påbegynte sitt oppdrag i 1999; av de 50 000 personer som innledningsvis inngikk i styrken, bidro Sverige med 850 personer. Oppdraget pågår fortsatt (pr 2022), men både den internasjonale styrken og Sveriges bidrag til den har minsket kraftig. Den omfatter i dag ca 3 500 personer; Sverige bidrar med stabs-, rådgiver- og flyplassadministratoroppgaver.[31]

AfghanistanRediger

I Afghanistan bidro Sverige til NATO-oppdraget Resolute Support Mission (RSM) fra 2014 til 15. mai 2021.[49]

Sverige bidro med rundt 12 000 menn og kvinner. De bidro også med 15 stabspersonell i den multinasjonale staben på Camp Marmal utenfor Mazar-e Sharif i det nordlige Afghanistan. Noen medarbeidere tjenestegjorde i Kabul.[49]

Forut for dette deltok Sverige i International Security Assistance Force (ISAF); da inngikk det 1 000 svenske soldater på det meste.[50]

Militære øvelserRediger

Gjennom PFF har Sverige deltatt i hundrevis av øvelser frem til år 2022.[48]

Et eksempel var NATO-øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 25. mai til 4. juni 2015. Et annet eksempel er øvelsen Baltops (Baltic Operations), en øvelse i og omkring Østersjøen som har pågått siden 1971. Sverige har deltatt siden 1993.[51][52]

I det marine samarbeidet inngår også orlogsbesøk, for at besetningen skal kunne hvile og for at fartøyene skal kunne bunkre mat og andre fornødenheter eller utføre løpende arbeid av ulike slag.

13 orlogsfartøy fra Tyskland, Estland, Latvia og Litauen var på rutinebesøk i Stockholms Frihavn fra 20. til 23. mars 2022, etter en øvelse der Sverige ikke deltok.[53][54]

Fra 29. april til 2. mai 2022, ble Frihavnen i Stockholm besøkt av fire orlogsfartøy som inngår i NATOs stående flåtestyrke Standing Nato Maritime Group 1 (SNMG 1):

  • Den nederlandske fregatten F802 HNLMS De Zeven Provinciën
  • Den canadiske fregatten FFH 330 HMCS Halifax
  • Den tyske korvetten F262 FGS Erfurt
  • Det tyske tankfartøyet A1442 Spessart.

Fartøyene hadde før besøket gjennomført øvelser med den svenske ubåten HMS Uppland.[55][56]

Veien mot NATO-medlemskapRediger

En ny sikkerhetspolitisk situasjonRediger

Utdypende artikkel: Russlands invasjon av Ukraina 2022

 
Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022
Foto: Den finske regjeringen (24. februar 2022)

Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-land som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Meningsmålinger som ble tatt opp 5. mars viste for første gang et flertall for et medlemskap i begge land.[57] En meningsmåling i 2017 viste at 19 % av finnene ønsket medlemskap i NATO; den 9. mai 2022 var 76 % tilhengere av NATO-medlemskap.[58] Reservistforbundet, som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon, fikk 8 000 nye medlemmer etter invasjonen.[59]

Finlands president Sauli Niinistö (f. 1948) og statsminister Sanna Marin (f. 1985), gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.[60][61]

Under en pressekonferanse i Helsinki den 15. mai 2022, med over 90 journalister tilstede, meddelte statsminister Marin at presidenten og den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.[62][63][64][65]

Den 16. mai 2022 diskuterte Finlands riksdag spørsmålet i en 16 timer lang debatt;[66] den 17. mai ble NATO-søknaden godkjent av 188 representanter. 8 representanter stemte mot, mens 3 stemte blank.[67][68]

Like etter kl 18 den 17. mai 2022 ble den finske NATO-søknaden undertegnet av utenriksminister Pekka Haavisto (f. 1958).[69]

Den svenske regjeringen nedsatte den 16. mars en parlamentarisk arbeidsgruppe, for vurdere den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Arbeidsgruppen ble ledet av utenriksminister Ann Linde (f. 1961); på møtene deltok forsvarsminister Peter Hultqvist (f. 1958) og en representant fra hver av de åtte Riksdagspartiene.[70]

Den 12. mai avholdt arbeidsgruppen en pressekonferanse,[71] og den 13. mai 2022 presenterte den rapporten Ett försämrat säkerhetspolitiskt läge – konsekvenser för Sverige (Ds 2022:7). Rapporten fastslår at Russlands invasjon innebærer «en strukturelt og langsiktig kraftig svekket sikkerhetspolitisk situasjon i Europa», og konstaterte at «et svensk Natomedlemskap vil heve terskelen for militære konflikter, og dermed gi en konfliktdempende effekt på det nordlige Europa. Hvis både Sverige og Finland var medlemmer av Nato, ville alle nordiske og baltiske land omfattes av kollektive forsvarsforpliktelser. Den usikkerhet som nå råder ... skulle minske».[72]

Høynet beredskap omkring olje, gass, strøm og annen infrastrukturRediger

Utdypende artikkel: Nord Stream

 
Kart over Nord Stream gassledningene
Tegning av Samuel Bailey (15. november 2009)

Den 26. september 2022 ble to gassrørledninger for naturgass (Nord Stream 1 og 2) mellom Russland og Tyskland etter alt å dømme utsatt for sabotasje. Seismografer på Bornholm registrerte to kraftige eksplosjoner med en seismisk styrke på 2.3 og 2.1. Lignende observasjoner ble gjort av seismografen på Stevns og av flere seismografer i Sverige (deriblant så lang unna som Kalix), Tyskland, Finland og Norge.[73][74] Danmarks forsvar offentliggjorde en video den 27. september som viste to gasslekkasjer på henholdsvis 1 km og 200 meter i diameter.[75][76] Kustbevakningen rapporterte først om tre lekkasjer, hvorav to var 6 km fra hverandre; neste dag (28. september) ble meldingen endret til å gjelde to lekkasjer i svensk økonomisk sone (langs Nord Stream 1 og 2) og to i dansk økonomisk sone (langs Nord Stream 1 og 2).[77][78]

Eksplosjonene i gassledningene førte til at 40 000 tonn av den kraftige klimagassen metan blåste nordvestover gjennom Sverige og Norge.[79]

Den finske statsministeren Sanna Marin uttalte på en pressekonferanse den 29. september 2022 at hun tror en stat står bak sprengningen. Mange stilte Russland og Kreml ansvarlige for sabotasjen; den polske statsministeren Mateusz Morawiecki (f. 1968) trodde hensikten var å ytterligere destabilisere energimarkedet i Europa. Den ukrainske regjeringen hevdet at dette var en terrorhandling som skulle skremme befolkningen i Europa.[80]

Den 7. mars 2023 meldte det tyske medieselskapet ARD såvel som avisen die Zeit at de hadde identifisert båten som ble brukt i forbindelse med sprengingen av Nord Stream 1 og 2. En gruppe på fem menn og en kvinne hadde leid en yacht fra et selskap i Polen som tilhørte to ukrainere. Gruppen bestod av en kaptein, to dykkere, to dykkeassistenter og en kvinnelig lege. De seks personene brukte falske pass, og deres nasjonalitet er ukjent. Yachten seilte fra den tyske byen Rostock i Mecklenburg-Vorpommern natt til den 6. september 2022. Yachten hadde spor av sprengstoff i kabinen.[81][82]

Riksdagsbehandling og regjeringens beslutning om NATO-medlemskap (16. mai 2022)Rediger

 
Statsministrene Magdalena Andersson og Sanna Marin på besøk i Berlin den 3. mai 2022.
Foto: Den finske regjeringen (3. mai 2022)

Den 16. mai 2022 kl 10:30 begynte en debatt i den svenske Riksdagen om svensk NATO-medlemskap.[83] Bare Miljöpartiet de gröna[84] og Vänsterpartiet[85] var motstandere av medlemskapet. Sverigedemokraterna støttet et medlemskap, dersom også Finland ble NATO-medlem.[86][87] Ellers støttet alle Riksdagspartiene et svensk NATO-medlemskap: Socialdemokraterna,[88][89] Moderaterna,[90] Centerpartiet,[91] Kristdemokraterna[92] og Liberalerna.[93]

Senere på dagen den 16. mai stemte Sveriges Riksdag for å sende en NATO-søknad, med 305 mot 44 stemmer.[94]

Parti Resultat Mandater[95]
C Ja 31
Kd 22
L 20
M 70
S 100
Sd 62
Sum 305
Mp Nei 16
V 28
Sum 44

Senere på dagen den 16. mai vedtok regjeringen Andersson under et ekstraordinært møte å sende NATO-søknaden.[96] Regjeringen besluttet også å lage en proposisjon som muliggjør at Sverige tar i mot militær støtte fra samtlige EU-land og samtlige NATO-land. Proposisjonen skal behandles av Riksdagen.[97]

 
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar imot NATO-søknadene fra Sverige og Finland den 18. mai 2022.
Foto: Den finske regjeringen (18. mai 2022)

Under en felles pressekonferanse fortalte statsminister Magdalena Andersson (f. 1967) og Moderaternas partileder Ulf Kristersson (f. 1963) at beslutningen om et samkjørt finsk-svensk NATO-medlemskap er det beste for Sveriges sikkerhet. De forsikret også om at beslutningen hadde en bred politisk forankring, uansett utfallet av Riksdagsvalget den 11. september 2022.[97] Valget medførte en ny regjering, og den 18. oktober 2022 ble Ulf Kristersson statsminister. Det påvirket ikke den offisielle holdningen til NATO-medlemskap; de to partiene som var motstandere av NATO gikk litt tilbake og fikk 42 mandater.

Den 17. mai 2022 undertegnet utenriksminister Ann Linde søknaden.[98]

Sverige og Finland leverer NATO-søknader (18. mai 2022)Rediger

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl 8:00. På denne måten ville de vise at de deler en felles historie, tradisjon og kultur.[99]

Sveriges NATO-ambassadør Axel Wernhoff (f. 1958) og hans finske kollega Klaus Korhonen overleverte søknadene sammen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel under en enkel seremoni. Seremonien ble ledet av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (f. 1959).[100][101][102]

SikkerhetsgarantierRediger

Forut for riksdagsdebatten fikk Sverige og Finland sikkerhetsforsikringer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Norge og Danmark.[97]

Like etter den svenske regjeringens beslutning bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) og Danmarks statsminister Mette Frederiksen (f. 1977) at Norge og Danmark garanterer for Sveriges og Finlands sikkerhet i overgangsperioden frem til NATO-medlemskap.[103]

 
Finlands president Sauli Niinistö, USAs president Joe Biden og Sveriges statsminister Magdalena Andersson under et statsbesøk i Washington D.C. den 19. mai 2022, dagen etter at både Finland og Sverige i fellesskap søkte om NATO-medlemskap.
Foto: Office of the President of the United States

Sentralt i disse sikkerhetsgarantiene stod Joint Expeditionary Force, en britiskledet multinasjonal ekspedisjonsstyrke med elementer fra Royal Navy, Royal Marines, British Army og Royal Air Force, samt bidrag fra Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige.

Forhåndsratifisert av Canada, Danmark, Island og NorgeRediger

Canada var først ute med å godkjenne NATO-utvidelsen. Saken ble debattert i underhuset den 1. juni 2022,[104] og ble vedtatt enstemmig neste dag (323 for, 0 mot, 0 blank). Regjeringen i Canada, ledet av statsminister Justin Trudeau (f. 1971) fra Canadas liberale parti, godkjente utvidelsen 5. juli 2022.[105]

Deretter fulgte Danmark og Island. Den 1. juni 2022 ba Mette Frederiksens regjering fra Socialdemokratiet det danske Folketinget om å godkjenne NATO-utvidelsen før invitasjonsprotokollen var underskrevet.[106] Forslaget ble vedtatt 2. juni (første behandling) og 7. juni 2022 (andre behandling).[107] Vedtaket var enstemmig, og ble vedtatt med 95 stemmer (0 mot og 0 blank).[108]

Også regjeringen til Katrín Jakobsdóttir (f. 1976) på Island sørget for en forhåndsratifisering. Den 7. juni 2022 sa Alltinget ja til finsk og svensk NATO-medlemskap med overveldende flertall. 44 representanter stemte ja, mens 5 representanter avstod fra å stemme.[109] Islands president godtok vedtaket den 5. juli 2022.

Deretter fulgte Norge samme eksempel. Den 23. mai 2022 ba Jonas Gahr Støres regjering det norske Stortinget om samtykke til å godkjenne svensk og finsk NATO-medlemskap.[110] En proposisjon ble lagt frem 24. mai 2022,[111] og en innstilling ble lagt frem 10. juni 2022.[112] Innstillingen ble behandlet av Stortinget (sak 8) den 16. juni 2022,[113][114] og ble vedtatt med 98 mot 4 stemmer; kun partiet Rødt stemte mot.[115] Samme dag ble innstillingen vedtatt av Stortinget (vedtak 811).[116] En kongelig resolusjon om undertegning av Finlands og Sveriges tiltredelsesprotokoller ble vedtatt i statsråd fredag 22. juni 2022.[110]

Avtale med TyrkiaRediger

Den 13. mai skapte Tyrkia problemer i prosessen, på grunn av uenigheter om PKK, Gülen-bevegelsen, og Sveriges våpenembargo mot Tyrkia i forbindelse med landets krigføring mot kurdere i Syria.[117]

 
Sveriges statsminister Magdalena Andersson hilser på Japans statsminister Fumio Kishida (f. 1957). Sverige og Finland var observatører under NATO-toppmøtet i Madrid i 2022. Den 29. juni 2022 ble de formelt inviterte til å bli medlemmer.
Foto: 内閣官房内閣広報室 (29. juni 2022)

Om kvelden den 28. juni 2022 ble dette problemet løst. Kl 20:30 signerte Sverige og Finland en trilateral avtale som adresserer Tyrkias bekymringer, mot at Tyrkia åpner for svensk og finsk NATO-medlemskap. Avtalen kom til etter et fire timer langt møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan (f. 1954), statsminister Magdalena Andersson, Finlands president Sauli Niinistö og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.[118][119][120]

NATO-toppmøtet 28.–30. juni 2022Rediger

NATO-landenes ledere var samlet i et toppmøte i Madrid fra den 28. til den 30. juni 2022. Bakteppet for dette møtet var Russlands invasjon av Ukraina, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen dette har skapt.[121]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (f. 1978) deltok digitalt i begynnelsen av toppmøtet. Han ble invitert av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.[121]

Hovedsakene under møtet var et nytt strategisk konsept, støtte til Ukraina, Kina som en «sikkerhetsutfordring», og Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap.[121]

I en erklæring fra møtet den 29. juni 2022 ble Finland og Sverige formelt inviterte til å bli NATO-medlemmer.[122][123]

Tiltredelsesprotokollen signeres (5. juli 2022)Rediger

Under en seremoni den 5. juli 2022 signerte NATOS råd i Brüssel tiltredelsesprotokollen for Finland og Sverige. Den ble deretter signert av alle 30 NATO-land. Ambassadør Øyvind Bø undertegnet protokollen på vegne av Norge.[124][125][126][127][128]

Dokumentet ble 6. juli sendt til deponering i USAs utenriksdepartement i Washington, der NATO-pakten ble inngått i 1949.[129]

Sverige og Finland mottar Ewald von Kleist-prisen (18. februar 2023)Rediger

Den 18. februar 2023 mottok Sverige og Finland Ewald von Kleist-prisen, en fredspris som hvert år blir utdelt av Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München.[130][131]

Forhenværende statsminister Magdalena Andersson og statsminister Ulf Kristersson mottok prisen på vegne av Sverige, mens statsminister Sanna Marin mottok prisen på vegne av Finland.[131]

Lovtalen (Laudatio) ble holdt av Danmarks statsminister Mette Frederiksen.[131]

Riksdagen vedtar medlemsskapet (22. mars 2023)Rediger

Den svenske Riksdagen vedtok svensk Nato-medlemskap den 22. mars 2023. 269 representanter stemte for forslaget fra regjeringen, mens 37 representanter fra Miljöpartiet og Vänsterpartiet stemte imot. 43 representanter var ikke til stede under avstemningen.[132][133]

Den finske Riksdagen vedtok de nødvendige lovendringer for NATO-medlemskap allerede den 1. mars 2023.[134][135][136]

Ratifisert av 28 NATO-land (per 14. oktober 2022)Rediger

Etter å ha signert tiltredelsesprotokollen begynte ratifiseringen i hvert enkelt av de 30 NATO-landene. Her var prosedyrene forskjellig fra land til land. Noen har et parlament (liksom Norge); andre har et tokammersystem. I tillegg må statsoverhodet (presidenten eller kongen) godkjenne vedtaket i ett- og/eller tokammersystemet, før protokollen er ferdig ratifisert.

 
De nordiske statsministre samlet: Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir, Sveriges statsminister Magdalena Andersson, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands statsminister Sanna Marin.
Foto: Den finske regjering (4. mai 2022)

Endelig skal hvert av de 30 NATO-landene deponere sin godkjennelse i Washington. Ifølge artikkel II i NATO, trer tiltredelsesprotokollen i kraft når det siste av de 30 land har deponert sin godkjennelse.

Prosessen var som følger:

  • Utenriksminister Mélanie Joly (f. 1979) deponerte tiltredelsesprotokollen på vegne av Canada den 5. juli 2022.[137][138]
  • Den 5. juli 2022 undertegnet utenriksminister Anniken Huitfeldt (f. 1969) en diplomatisk note som bekrefter den norske ratifikasjonen. Den norske ratifikasjonen ble 7. juli deponert i Washington sammen med resten av de formelle dokumentene. Danmark og Canada var først ute blant de allierte til å deponere tiltredelsesprotokollen den 5. juli.[139][140][141] Island deponerte sin godkjennelse av protokollen den 6. juli 2022.
  • Nasjonalforsamlingen i Estland (Riigikogu) ble samlet i et ekstraordinært møte den 6. juli 2022, for å ratifisere tiltredelsesprotokollen.[142] Ratifiseringen fikk 79 stemmer; ingen stemte mot og 3 representanter stemte blankt.[143] Vedtaket fikk presidentens godkjennelse senere på dagen.[144] Estland deponerte protokollen den 22. juli 2022.
  • Den britiske regjeringen, under ledelse av statsminister Boris Johnson (f. 1964), ratifiserte protokollen 6. juli 2022.[145] Senere på dagen signerte utenriksminister utenriksminister Liz Truss tiltredelsesprotokollen. Den ble deponert 8. juli 2022.[146]
  • Underhuset i Polen (Sejm) ratifiserte protokollen den 7. juli 2022.[147] 442 representanter stemte for, mens 18 representanter ikke deltok i avstemningen.[148][149] Den 20. juli 2022 vedtok Senatet protokollen med 96 stemmer. Ingen stemte mot. Polens president godkjente vedtaket den 22. juli 2022.[150]
  • Parlamentet i Albania ratifiserte også protokollen den 7. juli 2022. 140 representanter stemte for, ingen stemte mot og ingen stemte blankt.[151][152] Albanias president Ilir Meta godkjente ratifiseringen 10. juli 2022.[153] Albania deponerte sin godkjennelse 21. august 2022.
  • Underhuset (Tweede Kamer) i Nederland voterte over saken den 7. juli 2022. 142 representanter stemte for tiltredelsesprotokollen, 8 stemte mot og ingen stemte blankt.[154][155] Den 12. juli voterte Senatet (Eerste Kamer) over saken. 71 representanter stemte for tiltredelsesprotokkel, 1 stemte mot og 3 stemte blankt.[156] Protokollen fikk kongelig godkjenning den 13. juli 2022.[157] Nederland deponerte ratifikasjonen den 20. juli 2022.
  • Den tyske Forbundsdagen godkjente tiltredelsesprotokollen den 8. juli 2022. Beslutningen fikk støtte fra partiene i regjeringskoalisjonen (SPD og Bündnis 90/Die Grünen), så vel som fra opposisjonspartiene CDU/CSU, FDP og AfD. Bare medlemmene fra Die Linke, og to fra AfD, stemte mot.[158][159][160] Samme dag godkjente Forbundsrådet tiltredelsesprotokollen enstemmig med 69 mot 0 stemmer.[161] Tysklands president Frank-Walter Steinmeier (f. 1956) godkjente vedtaket den 11. juli 2022.[162] Statssekretær Tobias Lindner deponerte Tysklands ratifikasjon av tiltredelsesprotokollen den 20. juli 2022.[163]
 
USAs president Joe Biden signerer ratifiseringen av Finland's og Sverige's NATO-medlemskap den 9. august 2022.
Foto: Det hvite hus (9. august 2022)
 
USAs utenriksminister Antony Blinken deponerer USAs godkjennelse av ratifikasjonsprotokollen som det 18. NATO-landet.
Foto: USAs utenriksdepartement (18. august 2022)

Defence Cooperation AgreementRediger

Den 9. januar 2023 ble det kjent at Sverige og USA hadde innledet forhandlinger om å forme dypere sikkerhetsbånd i form av Defence Cooperation Agreement (DCA). Avtalen vil skape et juridisk rammeverk som gjør det mulig for amerikanske styrker å ha sitt nærvær i Sverige, og vil muliggjøre et nærmere bilateralt samarbeid med USA enn det som ligger i NATO-medlemskapet alene.[213]

På en årlig sikkerhetskonferanse i tettstedet Sälen i Dalarnas län den 9. januar, ble forhandlingene kunngjort av forsvarsminister Pål Jonson (f. 1972). Avtalen er konstruert for å sørge for raskere og mer effektiv støtte fra USA i tilfelle kriser eller krig. Pentagon vil tildeles retten til å lagre militært utstyr og investere i militær infrastruktur på svensk territorium.[214]

Også Finland innledet et sikkerhetssamarbeid ved å signere en avtale i september 2022, mens Danmark innledet slike samtaler i februar 2022. Norge signerte en avtale om supplementært forsvarssamarbeid med USA i april 2021.[214]

Den norske avtalen utvidet nærværet til US Air Force og US Navy betydelig. De har rett til å bruke Rygge flystasjon, Sola flystasjon, Evenes flystasjon og Ramsund orlogsstasjon. De har også rett til å bygge infrastruktur for eget bruk og stasjonere egne enheter på Evenes (P-8 maritime patruljefly). Økt bruk av militære installasjoner på norsk jord har også blitt signalisert av US Marine Corps, som har våpenlagre der som ledd i Marine Corps Prepositioning Program-Norway (MCPP-N). Våpenlagrene kan forsyne en hel brigade med våpen.[214]

Prosessen fremoverRediger

 
To NATO-land (vist i rødt) har ennå ikke deponert sin godkjennelse av tiltredelsesprotokollen. De andre 28 landene har gjort det.

Det neste trinn er ratifiseringen av de 2 resterende NATO-land.

Deretter kommer presidentens godkjennelse i 2 land.

Protokollen skal også deponeres av alle 30 NATO-land. Så langt har 28 land gjort det.

TidslinjeRediger

Hendelse Dato
Partnerskap for fred 9. mai 1994 [215]
NATO-søknaden levert 18. mai 2022 [216]
Invitasjon til å delta 29. juni 2022 [217]
Tiltredelsesprotokollen signert 5. juli 2022 [127]
Tiltredelsesprotokollen deponert 28 av 30 land
Traktaten i kraft
Fullt medlemskap

RatifiseringenRediger

Signatur Dato Institusjon     Blank Deponert[218]
  Albania 7. juli 2022 Parlamentet 140 0 0 11. august 2022
10. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Belgia 20. juli 2022 Representantkammeret 121 11 0 11. august 2022
21. juli 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
  Bulgaria 13. juli 2022 Parlamentet 195 11 0 9. august 2022
18. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Canada 2. juni 2022
Underhuset 323 0 0 5. juli 2022
5. juli 2022 Regjeringen Godkjent
  Danmark 7. juni 2022 Folketinget 95 0 0 5. juli 2022
  Estland 6. juli 2022 Riigikogu 79 0 3 22. juli 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
  Frankrike 2. august 2022 Nasjonalforsamlingen 209 46 53 16. august 2022
21. juli 2022 Senatet 323 17 8
13. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Hellas 15. september 2022 Parlamentet 299 32 0 14. oktober 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
  Island 7. juni 2022 Alltinget 44 0 5 6. juli 2022
5. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Italia 2. august 2022 Deputertkammeret 398 9 20 17. august 2022
3. august 2022 Senatet 202 13 2
5. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Kroatia 15. juli 2022 Parlamentet 125 3 0 25. august 2022
19. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Latvia 14. juli 2022 Saeima 78 0 0 22. juli 2022
15. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Litauen 20. juli 2022 Seimas 112 1 0 4. august 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
  Luxembourg 12. juli 2022 Deputertkammeret 58 0 2 9. august 2022
22. juli 2022 Storhertugens godkjennelse Godkjent
  Montenegro 28. juli 2022 Parlamentet 57 2 11 13. september 2022
1. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Nederland 7. juli 2022 Tweede Kamer 142 8 0 20. juli 2022
12. juli 2022 Eerste Kamer 71 1 3
13. juli 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
  Nord-Makedonia 27. juli 2022 Forsamlingen 103 1 0 22. august 2022
28. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Norge 16. juni 2022 Stortinget 98 4 0 7. juli 2022
22. juni 2022 Godkjent i statsråd Godkjent
  Polen 7. juli 2022 Sejm 442 0 0 3. august 2022
20. juli 2022 Senatet 96 0 0
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Portugal 16. september 2022 Republikkens forsamling 219 11 9 11. oktober 2022
19. september 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Romania 20. juli 2022 Deputertkammeret 227 0 3 22. august 2022
Senatet 96 0 0
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Slovakia 27. september 2022 Nasjonalrådet 124 15 1 4. oktober 2022
28. september 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Slovenia 14. juli 2022 Nasjonalforsamlingen 77 5 0 24. august 2022
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Spania 15. september 2022 Deputertkammeret 290 11 37 6. oktober 2022
21. september 2022 Senatet 245 1 17
27. september 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
  Storbritannia 6. juli 2022 Regjeringen Godkjent 8. juli 2022
  Tsjekkia 27. august 2022 Deputertkammeret 135 4 12 19. september 2022
10. august 2022 Senatet 66 0 0
31. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Tyrkia mars 2023 Nasjonalforsamlingen
Presidentens godkjenning
  Tyskland 8. juli 2022 Forbundsdagen 695 41 0 20. juli 2022
Forbundsrådet 69 0 0
11. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Ungarn Før 15. juni 2023 Parlamentet
Presidentens godkjenning
  USA 3. august 2022 Senatet 95 1 1 18. august 2022
9. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Kun Josh Hawley (f. 1979) fra republikanerne stemte mot, med den begrunnelse at han heller ønsket øst-Asiatiske land inn i NATO. Republikaneren Ron Paul (f. 1935) stemte blankt. Under NATO-toppmøtet i juni 2022 hadde Japan, Sør-Korea, New Zealand og Australia observatørstatus for første gang. Samarbeidet ble styrket med disse landene på områder som kyberrommet, ny teknologi og arbeid mot desinformasjon og falske nyheter. Agendaen er å utvide NATO med disse fire landene frem mot 2030..[187]

ReferanserRediger

  1. ^ Sweden: one of NATO’s most active and effective partners, nato.int, 14. januar 2013, oppdatert kl 15:52
  2. ^ a b Charles Duxbury (25. mai 2016). «Sweden Ratifies NATO Cooperation Agreement: Government's proposal to sign host nation support agreement backed by broad majority of lawmakers». Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 12. juni 2022. Besøkt 17. juni 2022. 
  3. ^ Amanda Hällsten (17. mai 2022). «Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag» (svensk). Aftonbladet. 
  4. ^ a b c d Daniel Ryden: Sverige och Nato – en hemlig historia, popularhistoria.se, 2 .april 2019
  5. ^ Mikael Holmström: Den dolda alliansen: Sveriges hemliga NATO-förbindelser, Forskningsprogrammet Försvaret och det kalla kriget (FOKK): 28, Stockholm, 2011, s. 214, ISBN 9789173534048
  6. ^ neutralitetspolitik - Uppslagsverk - NE.se, www.ne.se, besøkt 13. mars 2022
  7. ^ «försvarsfrågan - Uppslagsverk - NE.se». www.ne.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  8. ^ Hans Blix, Rolf Ekéus, Sven Hirdman, Lars Ingelstam, Stina Oscarson, Pierre Schori, Linda Åkerström: Sverige, Nato och säkerheten: betänkande av Natoutredningen, 2. opplage, 2016, Celanders förlag, Lund, ISBN 9789187393365, side 146
  9. ^ a b c Från besöksförbud till guldkort – stegen in i Nato, Dagens Nyheter, 16. mai 2022
  10. ^ Holmström, 2011, side 34
  11. ^ Blix, 2016, s. 47
  12. ^ Holmström, 2011, side 190
  13. ^ Holmström, 2011, side 48
  14. ^ Holmström, 2011, side 53
  15. ^ Holmström, 2011, side 89–90
  16. ^ Holmström, 2011, side 191
  17. ^ Holmström, 2011, side 290
  18. ^ Holmström, 2011, side 256
  19. ^ Holmström, 2011, side 288
  20. ^ Holmström, 2011, side 294–295
  21. ^ Holmström, 2011, side 169–170
  22. ^ Holmström, 2011, side 296
  23. ^ Holmström, 2011, side 299
  24. ^ Holmström, 2011, side 306–307
  25. ^ Holmström, 2011, side 153–154
  26. ^ Holmström, 2011, side 324–326
  27. ^ Blix, 2016, s. 157
  28. ^ «Medlem i EU». eu.riksdagen.se. Besøkt 17. mai 2022. 
  29. ^ Blix, 2016, s. 160
  30. ^ «neutralitetspolitik - Uppslagsverk - NE.se». www.ne.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  31. ^ a b Försvarsmakten. «Kosovo – KFOR». Försvarsmakten. 
  32. ^ «Inled processen så att Sverige kan gå med i Nato så snart som möjligt». Liberalerna. 7. mars 2022. 
  33. ^ «Nu kan Sverige fatta det historiska beslutet att ansöka om medlemskap i Nato». Moderaterna. 15. mai 2022. 
  34. ^ Holmström, 2011, side 198
  35. ^ Holmström, 2011, side 201
  36. ^ Riksdagsförvaltningen. «Återkallande av värdlandsavtalet med Nato Motion 2015/16:2801 av Jabar Amin och Annika Lillemets (båda MP) - Riksdagen». www.riksdagen.se. 
  37. ^ Riksdagsförvaltningen. «Yes to memorandum of understanding with NATO on host nation support». www.riksdagen.se (engelsk). Besøkt 17. mai 2022. 
  38. ^ «Finland To Sign Memorandum of Understanding With NATO». Finnbay. 22. april 2014. Arkivert fra originalen 24. april 2014. Besøkt 22. juni 2022. 
  39. ^ The Christian Science Monitor (15. oktober 2014). «Could Putin's Russia push neutral Finland into NATO's arms?». The Christian Science Monitor. 
  40. ^ a b c NATO. «Relations with Sweden». NATO (engelsk). 
  41. ^ a b «Säkerhet i ny tid - Betänkande av utredningen om Sveriges försvars- och säkerhetspolitiska samarbeten Statens offentliga utredningar 2016:57 - Riksdagen». www.riksdagen.se. Besøkt 18. mai 2022. 
  42. ^ Delling, Hannes (25. september 2015). «Centerpartiet säger ja till Nato». Svenska Dagbladet. ISSN 1101-2412. 
  43. ^ Lauffs, Tomas (9. oktober 2015). «KD säger ja till Nato». SVT Nyheter. Besøkt 18. mai 2022. 
  44. ^ Intelligence Agency, The World Factbook, 8. mars 2022
  45. ^ Regeringskansliet, Regeringen och (10. mars 2022). «Försvarsanslaget ska öka till två procent av BNP». Regeringskansliet. Besøkt 14. mars 2022. 
  46. ^ Försvarsmakten. «Natodebatten i fokus». Försvarsmakten. Besøkt 17. mai 2022. 
  47. ^ «Nato och Partnerskap för fred (PFF)». www.msb.se. Besøkt 18. mai 2022. 
  48. ^ a b «Från besöksförbud till guldkort – stegen in i Nato». DN.SE. 16. mai 2022. 
  49. ^ a b Försvarsmakten. «Afghanistan – RSM». Försvarsmakten. Besøkt 14. mars 2022. 
  50. ^ Försvarsmakten. «Försvarsmakten avslutar insatsen i Afghanistan». Försvarsmakten. 
  51. ^ Baltops 2022 på Försvarsmaktens nettside besøkt 3. mai 2022.
  52. ^ BALTOPS 50 på Försvarsmaktens nettside., besøkt 3. mai 2022.
  53. ^ Victor Jensen: Många örlogsfartyg från Natoländer i Stockholm på Sveriges Radios nettside den 30 mars 2022, lest 3. mai 2022.
  54. ^ Alexander Färggren: Här anländer 13 Natofartyg till Frihamnen på Sveriges Televisions nettside den 30 mars 2022, besøkt 3. mai 2022.
  55. ^ Fartyg från flera Natoländer besöker Stockholm på Försvarsmaktens nettside den 29. april 2022., besøkt den 3. mai 2022.
  56. ^ NATO maritime groups train with Finland and Sweden, Natos nettside, besøkt 3. mai 2022.
  57. ^ Lund, Kenneth (5. mars 2022). «Sverige og Finland vil ha samarbeid med Nato og tilgang til amerikanske våpen». www.dn.no. Besøkt 25. mars 2022. 
  58. ^ Yle poll: Support for Nato membership soars to 76%, yle.fi, 9. mai 2022 kl 14:56, oppdatert kl 17:30
  59. ^ Guri Norstrøm: Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap, nrk.no, 15. mai 2022 kl 10:54, oppdatert kl 12:30
  60. ^ Strømme, Simen Hunding (12. mai 2022). «Finland vil inn i Nato». NRK. Besøkt 12. mai 2022. «Nato-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet. Som medlem av Nato vil Finland styrke hele forsvarsaliansen. Finland må søke Nato-medlemsskap uten forsinkelser.» 
  61. ^ «Startsida». Presidentti (svensk). Besøkt 12. mai 2022. 
  62. ^ Thommessen, Louise Scharff (15. mai 2022). «Finland søker om medlemskap i Nato: – Vil øke vår felles sikkerhe». NRK. 
  63. ^ Statsrådet har godkänt redogörelsen om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  64. ^ Redogörelsen om Finlands anslutning till Nordatlantiska fördragsorganisationen, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  65. ^ Finland ansöker om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, 15. mai 2022
  66. ^ Ekern, Simen (16. mai 2022). «Slik blir Sverige og Finland bli Nato-medlemmer». NRK. Besøkt 16. mai 2022. 
  67. ^ Elina Kervinen HS, Anni Keski-Heikkilä HS: 175 kansan­edustajaa kannattaa nyt Nato-jäsenyyttä, 10 vastustaa – Tässä ovat kaikkien kansan­edustajien kannat tällä hetkellä, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 16. mai kl 16:22
  68. ^ Eduskunta antoi tukensa Nato-jäsenyyden hakemiselle äänin 188–8 – Näin edustajat äänestivät, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022, kl 16:21
  69. ^ Suora lähetys: Ulkoministeri Pekka Haavisto allekirjoittaa Suomen Nato-hakemuksen kello 17.50, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022
  70. ^ Ett försämrat säkerhetspolitiskt läge - konsekvenser för Sverige. Stockholm: Regeringskansliet, Utrikesdepartementet. 
  71. ^ «Pressinbjudan: Resultatet av de säkerhetspolitiska överläggningarna presenteras». Regeringskansliet, Utrikesdepartementet. 12. mai 2022. 
  72. ^ Ibid.
  73. ^ «Scandinavian seismic stations register explosions near pipelines, raising fears of sabotage». PBS. 27. september 2022. 
  74. ^ Chestney, Nina; Chestney, Nina (27. september 2022). «Q+A What is known so far about the Nord Stream gas pipeline leaks». Reuters (engelsk). 
  75. ^ «Gaslækage i Østersøen». Danish Defence (dansk). Besøkt 27. september 2022. 
  76. ^ «Læk på Nord Stream 2 rørledning i Østersøen». Danish Energy Agency (dansk). 26. september 2022. 
  77. ^ Solsvik, Terje. «Fourth leak found on Nord Stream pipelines, Swedish coast guard says». Reuters. 
  78. ^ «Kustbevakningen: Fyra läckor på Nord Stream». Svenska Dagbladet. 28. september 2022. 
  79. ^ Kristian Elster, Sjur Seibt, Bjørnar Dervo: Stor metansky over Norge og Sverige etter eksplosjoner i gassrørledninger, nrk.no, 30. september 2022, kl 5:29
  80. ^ Ekspert: – Gassrørene var enkle mål, nrk.no, 29. september 2022 kl 18:50
  81. ^ Michael Götschenberg, ARD-Terrorismusexperte, Georg Heil, rbb, und Holger Schmidt, ARD-Terrorismusexperte: Nord-Stream-Ermittlungen. Spuren führen in die Ukraine, tagesschau.de, 7. mars 2023 kl 21:39
  82. ^ Holger Stark: Pipeline. Nord-Stream-Ermittlungen: Spuren führen in die Ukraine, zeit.de, 7. mars 2023 kl 18:03
  83. ^ «Särskild debatt med anledning av rapporten från de säkerhetspolitiska överläggningarna». Riksdagen. 12. mai 2022. 
  84. ^ «Ett starkt försvar och ett starkt fredsarbete». Miljöpartiet. 9. juli 2021. 
  85. ^ «Vänsterpartiet säger nej till ett svenskt Natomedlemskap.». Vänsterpartiet. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. mars 2022. 
  86. ^ «Försvarspolitik». Sverigedemokraterna. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. mars 2022. 
  87. ^ «SD öppnar för ja till Nato». DN.SE. 11. april 2022. Besøkt 13. april 2022. 
  88. ^ «SAP Ett säkrare Sverige - underlag för säkerhetspolitisk dialog» (PDF). socialdemokraterna.se. 22. april 2022. 
  89. ^ «Nato». www.socialdemokraterna.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  90. ^ «Nato». Moderaterna. Besøkt 14. mars 2022. 
  91. ^ «Försvar- och säkerhetssamarbeten». www.centerpartiet.se. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. mars 2022. 
  92. ^ «Nato». Kristdemokraterna. Besøkt 14. mars 2022. 
  93. ^ «Nato». Liberalerna. Besøkt 14. mars 2022. 
  94. ^ Iselin Elise Fjeld, Lilla Sølhusvik, Kristian Skårdalsmo: Lover Norge skal være blant de første til å få naboer inn i Nato, nrk.no, 16. mai 2022
  95. ^ Riksdagsförvaltningen. «Så här blev resultatet av valet 2018». www.riksdagen.se. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. mars 2022. 
  96. ^ Tobias Kvalvik Henriksen, Amalie Bernhus Årtun: Nå er det klart: Sverige søker om Nato-medlemskap, nrk.no, 16. mai 2022
  97. ^ a b c «Regeringen har fattat beslut om att Sverige ska ansöka om medlemskap i Nato». Regeringen. 16. mai 2022. 
  98. ^ Just nu: Sveriges Natoansökan påskriven, hbl.fi, 17. mai 2022 kl 10:21, oppdatert kl 10:32
  99. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl 15:59
  100. ^ Amanda Hällsten: Natoansökningarna lämnas in, Aftonbladet, 18. mai 2022
  101. ^ Stoltenberg: Historiskt ögonblick, helagotland.se, 18. mai 2022
  102. ^ Louise Scharff Thommessen, David Skovly: Finland og Sverige har levert sine Nato-søknader, nrk.no, 18. mai 2022
  103. ^ «Nordengrannar lovar att stödja Sverige och Finland fram till Natomedlemskapen gått igenom». Hufvudstadsbladet. 16. mai 2022. ISSN 0356-0724. 
  104. ^ 44TH PARLIAMENT, 1ST SESSION EDITED HANSARD • No. 079 CONTENTS WEDNESDAY, JUNE 1, 2022, ourcommons.ca, 1. juni 2022
  105. ^ Peter Zimonic: Canada could be among the first countries to ratify Sweden, Finland membership in NATO, says Joly, CBC News, 16. mai 2022, 4:43 PM
  106. ^ 1. juni kl 10:23 Dansk Nato-støtte til Sverige og Finland, nrk.no, 1. juni 2022 kl 10:23
  107. ^ vil være først til at byde Sverige og Finland velkommen i NATO, ft.dk, 2. juni 2022
  108. ^ B 203 Forslag til folketingsbeslutning om Danmarks ratifikation af protokoller om Finlands og Sveriges tiltrædelse af Den Nordatlantiske Traktat, ft.dk, Samling 2021-22, 2. behandling, vedtaget, 7. juni 2022
  109. ^ Island säger ja till Sveriges och Finlands Nato-inträde, islandsbloggen.com, 8. juni 2022
  110. ^ a b Ber Stortinget godkjenne Sverige og Finland som nye Nato-medlemmer, regjeringen.no, 23. mai 2022
  111. ^ Prop. 119 S (2021–2022) Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, regjeringen.no, 24. mai 2022
  112. ^ Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, 10. juni 2022
  113. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, besøkt 15. juni 2022
  114. ^ Dagsorden Storting torsdag den 16. juni 2022 kl. 10.00. Votering kl. 15.00., stortinget.no, 16. juni 2022
  115. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 16. juni 2022
  116. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 Prop. 119 S (2021-2022), Innst. 464 S (2021-2022), stortinget.no, 16. juni 2022
  117. ^ Simen Hunding Strømme: Tyrkia i samtaler med Sverige og Finland, nrk.no, 18. mai kl 19:00, oppdatert 19:48
  118. ^ Jo Arne Marvik, Ismail Burak Akkan: Tyrkia opnar for at Sverige og Finland kan bli med i Nato, nrk.no, 28. juni 2022 kl 20:41
  119. ^ Alf Bjarne Johnsen, Tore Kristiansen, Oline Birgitte Nave, Nora Viskjer: Enighet i tolvte time: Tyrkia slipper Sverige og Finland inn i Nato, vg.no, 28. juni 2022 kl
  120. ^ NTB: Tyrkia snur: Vil støtte svensk og finsk Nato-medlemskap, dn.no, 28. juni 2022 kl 21:02
  121. ^ a b c Et historisk toppmøte, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, 29. juni 2022
  122. ^ Madrid Summit Declaration, nato.int, pressemelding 095, 29. juni 2022
  123. ^ 29. juni 2022 kl. 19:04 Finlands president takket Norge under Nato-toppmøte, nrk.no, 29. juni 2022 kl. 19:04
  124. ^ NTB: Dette gjenstår for at Sverige og Finland kan bli Nato-medlemmer, 1. juli 2022 kl 07:00, oppdatert kl 07:01
  125. ^ Johan Falnes og Marie De Rosa / NTB: Nato inviterer Sverige og Finland inn – men 30 parlamenter må si ja, dagsavisen.no, 29. juni 2022, kl 14:53
  126. ^ NTB-DPA: Sverige og Finland tar nytt skritt i retning Nato-medlemskap, dagsavisen.no, 5. juli 2022
  127. ^ a b Finland, Sweden to sign NATO accession protocol on July 5: Stoltenberg, Global News, Corus Entertainment,30. juni 2022
  128. ^ NATO Secretary General with the Ministers of Foreign Affairs of Finland🇫🇮 and Sweden🇸🇪, 05 JUL 2022, Youtube, 5. juli 2022
  129. ^ «Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 5. juli 2022. Besøkt 10. august 2022. 
  130. ^ «Kleist-Preis 2023». 26. februar 2023. 
  131. ^ a b c Kleist Award 2023, München, securityconference.org, 18. februar 2023
  132. ^ MTB: Stoltenberg: – Spørsmålet er ikke om Sverige kommer med, spørsmålet er nå, forsvaretsforum.no, 8. mars 2023 kl 8:52
  133. ^ NTB: Riksdagen i Sverige stemte ja til Nato-medlemskap, Aftenposten, 22. mars 2023, kl 16:00
  134. ^ Joakim Reigstad: Vedtok historisk lovendring: Derfor kunne ikke Finland vente lenger, nrk.no, 1. mars 2923, kl 13:10
  135. ^ Finland: Riksdagen sier ja til Nato-medlemskap, Forsvarets Forum, 1. mars 2023 kl 13:52
  136. ^ Finland gives early greenlight to NATO entry, yahoo.com, 1. mars 2023 kl 4:51 PM
  137. ^ Peter Zimonic: Canada could be among the first countries to ratify Sweden, Finland membership in NATO, says Joly, CBC News, 16. mai 2022, 4:43 PM
  138. ^ Rachel Aiello: Canada is the first country to ratify Finland and Sweden's accession to join NATO, ctvnews.ca, 5. juli 2022, 7:54 PM, oppdatert 8:10
  139. ^ [5. juli 2022 kl. 12:51 Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap], nrk.no, 5. juli 2022 kl. 12:51
  140. ^ Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap, regjeringen.no, pressemelding, 5. juli 2022
  141. ^ Denmark, Iceland and Norway are ready to ratify Finland and Sweden’s accession to NATO, regjeringen.no, 5. juli 2022
  142. ^ Riigikogu in two sittings Wednesday on Finnish, Swedish NATO ratification, ERR News, 6. juli 2022 kl 07.32
  143. ^ Estonia ratifies Finnish, Swedish NATO accession protocols, ERR News, 6. juli 2022 kl 15:53
  144. ^ AlarKaris (6. juli 2022). «F㏌land & Sweden，welcome to the @NATO family! Just gave my approval to the law by which the Estonian Parliament ratified the a㏄ession protocoʪ today．Very happy that Estonia is among the first to approve the protocoʪ．I hope for a quick ratification process from all the Allies.» (Tweet). 
  145. ^ «Sweden and Finland NATO Accession». UK Parliament. 6. juli 2022. 
  146. ^ Britain ratifies NATO membership for Finland and Sweden, apa.az, 6. juli 2022
  147. ^ UPDATE: Polish MPs to vote on Finland, Sweden’s NATO entry on Thursday, polskieradio.pl, 6. juli 2022, Kl 12:00
  148. ^ Bartosz Kołodziejczyk: Akcesja Szwecji i Finlandii do NATO. Sejm zdecydował, był sprzeciw, wydarzenia.interia.pl, 7. juli 2022
  149. ^ Głosowanie nr 7 na 58. posiedzeniu Sejmu dnia 07-07-2022 r. o godz. 19:46:53, sejm.gov.pl, 7. juli 2022
  150. ^ «Prezydent RP podpisał ustawy ws. ratyfikacji akcesji Szwecji i Finlandii do NATO». Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej (polsk). 22. juli 2022. Arkivert fra originalen 21. oktober 2022. Besøkt 22. juli 2022. 
  151. ^ Olta Xhaçka🇦🇱 [xhacka_olta] (7. juli 2022). «NATO accession protocol for #Finland & #Sweden just ratified unanimously by #AlbanianParliament becoming one of the first countries to do so. Welcome Finland & Sweden! 🇦🇱 🇫🇮 🇸🇪 #StrongerTogether #WeAreNATO» (Tweet). 
  152. ^ Markus Mäki: Jo kahdeksan maata ratifioinut Suomen Nato-jäsenyyden – “meitä todellakin arvostetaan”, verkkouutiset.fi, 8. juli 2022 kl 8:54, oppdatert kl 10:53
  153. ^ «President Decrees Protocol on Sweden's, Finland's NATO Membership». ALBANIA DAILY NEWS (engelsk). Besøkt 10. juli 2022. 
  154. ^ «Goedkeuring van de op 5 juli 2022 te Brussel tot stand gekomen Protocollen bij het Noord-Atlantisch Verdrag betreffende de toetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden (Trb. 2022, 58)». www.tweedekamer.nl (nederlandsk). Besøkt 7. juli 2022. 
  155. ^ Tweede Kamer razendsnel achter NAVO-lidmaatschap Zweden en Finland, nos.nl, 8. juli 2022, kl 9:43
  156. ^ «Goedkeuring Protocollen Noord-Atlantisch Verdragtoetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden». eerstekamer.nl (nederlandsk). Besøkt 12. juli 2022. 
  157. ^ «Goedkeuring Protocollen Noord-Atlantisch Verdragtoetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden». eerstekamer.nl (nederlandsk). Besøkt 12. juli 2022. 
  158. ^ Bundestag befürwortet Nato-Beitritt von Finn­land und Schweden, 2. Lesung, bundestag.de, 8. juli 2022
  159. ^ Florian Naumann: Bundestag stimmt Nato-Beitritt Schwedens und Finnlands zu – AfD sorgte für nächtlichen Hammelsprung-Eklat, merkur.de, 8. juli 2022
  160. ^ NTB: Tyskland godkjenner Nato-medlemskap til Sverige og Finland, msn.com, 8. juli 2022
  161. ^ Bundesrat billigt Gesetz zum NATO-Beitritt, bundesrat.de, 8. juli 2022
  162. ^ «Bundesgesetzblatt» (PDF). www.bgbl.de. Besøkt 15. juli 2022. 
  163. ^ Christina Beinhoff [GermanAmbSWE] (20. juli 2022). «Today Minister of State @tobiaslindner will personally deposit 🇩🇪's ratification instruments for 🇸🇪 and 🇫🇮's requested accession to #NATO with the Government of the United States as depositary.👇» (Tweet). 
  164. ^ MFA_Lu (12. juli 2022). «Today, #Luxembourg’s parliament approved the accession of Finland 🇫🇮 and Sweden 🇸🇪 to @NATO We are looking forward to working closer with our trusted Nordic friends to ensure our collective security.» (Tweet). 
  165. ^ «Legilux». legilux.public.lu. Besøkt 22. juli 2022. 
  166. ^ LUinWashington (9. august 2022). «#On the day when President Biden signed the accession protocol of Finland and Sweden to @Nato, Luxembourg deposited its instrument of ratification @StateDept @POTUS #WeAreNATO #StrongerTogether @FINambUS @SWEambUSA» (Tweet). 
  167. ^ «Народното събрание одобри членството на Швеция и Финландия в НАТО». www.actualno.com (bulgarsk). Besøkt 13. juli 2022. 
  168. ^ «Държавен вестник». dv.parliament.bg. Besøkt 22. juli 2022. 
  169. ^ «Parliament ratifies Sweden and Finland's bids to join NATO». STA. 14. juli 2022. 
  170. ^ «Uradni list - Vsebina Uradnega lista». www.uradni-list.si. 
  171. ^ «Balsošanas rezultāti». titania.saeima.lv. Besøkt 14. juli 2022. 
  172. ^ «Valsts prezidents paraksta likumus par Somijas un Zviedrijas pievienošanos NATO | Valsts prezidenta kanceleja». www.president.lv (latvisk). Besøkt 15. juli 2022. 
  173. ^ «KONAČNI PRIJEDLOG ZAKONA O POTVRĐIVANJU PROTOKOLA UZ SJEVERNOATLANTSKI UGOVOR O PRISTUPANJU KRALJEVINE ŠVEDSKE, drugo čitanje, P.Z. br. 306 - predlagateljica: Vlada Republike Hrvatske». Hrvatski sabor (kroatisk). Besøkt 15. juli 2022. 
  174. ^ «Zakon o potvrđivanju Protokola uz Sjevernoatlantski ugovor o pristupanju Kraljevine Švedske». narodne-novine.nn.hr. Besøkt 1. august 2022. 
  175. ^ Darbotvarkės klausimas (2022-07-20), lrs.lt, 20. juli 2022
  176. ^ GitanasNauseda (20. juli 2022). «Green light from Lithuania to Sweden& Finland for joining @NATO! Signed the law on their accession finalizing ratification procedure in Lithuania. @niinisto, @SwedishPM looking forward to welcoming you at the table of Allies & working together for safer Nordic-Baltic region.» (Tweet). 
  177. ^ «Adoptare PL 437/2022 pentru ratificarea Protocolului, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, de aderare a Republicii Finlanda la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Washington la 4 aprilie 1949, şi a Protocolului, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, de aderare a Regatului Suediei la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Washington la 4 aprilie 1949.». Camera Deputatilor (rumensk). Besøkt 20. juli 2022. 
  178. ^ «CAMERA DEPUTAŢILOR SENAT LEGE pentru ratificarea Protocolului de aderare a Republicii Finlanda la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, și a Protocolului de aderare a Regatului Suediei la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022.» (PDF). Ministerul Afacerilor Externe (rumensk). Besøkt 20. juli 2022. 
  179. ^ «Klaus Iohannis promulgates law for ratification of protocols for accession of Finland and Sweden to NATO». Tylaz. Arkivert fra originalen 17. oktober 2022. Besøkt 22. juli 2022. 
  180. ^ LaChambreBE (20. juli 2022). «#Adopté @LaChambreBE: projet de loi d’assentiment au Protocole au Traité de l'Atlantique Nord sur l'accession de la #Finlande et de la #Suède #OTAN» (Tweet). 
  181. ^ «Scrutin n° 124 - séance du 21 juillet 2022». www.senat.fr. Besøkt 21. juli 2022. 
  182. ^ Nationale, Assemblée. «Projet de loi autorisant la ratification du protocole au Traité de l’Atlantique Nord sur l’accession de la République de Finlande et la ratification du protocole au Traité de l’Atlantique Nord sur l’accession du Royaume de Suède». Assemblée nationale (fransk). Besøkt 2. august 2022. 
  183. ^ «Journal officiel électronique authentifié n° 0181 du 06/08/2022». www.legifrance.gouv.fr (fransk). Besøkt 6. august 2022. 
  184. ^ Message to the Senate Regarding the Protocols to the North Atlantic Treaty of 1949 on the Accession of the Republic of Finland and the Kingdom of Sweden, whitehouse.gov, STATEMENTS AND RELEASES, 11. juli 2022
  185. ^ «U.S. Senate: U.S. Senate Roll Call Votes 117th Congress - 2nd Session». www.senate.gov. Besøkt 3. august 2022. 
  186. ^ Statement from President Biden on Senate Ratification of the NATO Accession Protocols for Sweden and Finland, whitehouse.gov, 3. august 2022
  187. ^ Relations with Asia-Pacific partners, 12. juli 2022 kl 11:49
  188. ^ «Remarks by President Biden at Signing of the Instruments of Ratifications for the Accession Protocols to the North Atlantic Treaty for Finland and Sweden». www.whitehouse.gov. 9. august 2022. Besøkt 9. august 2022. 
  189. ^ «Резултати од гласање Предлог на закон за ратификација на Протоколот кон Северноатлантскиот договор во врска со пристапувањето на Кралството Шведска;». Собрание на Република Северна Македонија (makedonsk). Besøkt 27. juli 2022. 
  190. ^ «Stevo Pendrovski, Twitter». 
  191. ^ «Skupština Crne Gore» (PDF). Skupština Crne Gore. Besøkt 29. juli 2022. 
  192. ^ «Milo Đukanović, official twitter». Besøkt 2. august 2022. 
  193. ^ «XVIII Legislatura - Lavori - Progetti di legge - Scheda del progetto di legge - Ratifica ed esecuzione dei Protocolli al Trattato del Nord Atlantico sull’adesione della Repubblica di Finlandia e del Regno di Svezia, fatti a Bruxelles il 5 luglio 2022». www.camera.it (italiensk). Besøkt 2. august 2022. 
  194. ^ «Senate Act n. 2684 XVIII Legislature». senato.it (italiensk). Besøkt 3. august 2022. 
  195. ^ «Atti firmati». quirinale.it. Besøkt 5. august 2022. 
  196. ^ «Senát PČR - Pořad 28. schůze Senátu, 21. hlasování». Senate of the Czech Republic - official website. Besøkt 10. august 2022. 
  197. ^ https://www.psp.cz/sqw/hlasy.sqw?g=78691
  198. ^ «Twitter of the Czech Republic´s president». 31. august 2022. 
  199. ^ «El Pleno autoriza los protocolos de adhesión de Suecia y Finlandia a la OTAN y aprueba definitivamente la Ley de creación y crecimiento de empresas». Besøkt 15. september 2022. 
  200. ^ «Votaciones. Sesión plenaria número 55. 20/09/2022. XIV Legislatura». Senado de España (Spanish). Besøkt 21. september 2022. 
  201. ^ «El Pleno autoriza los protocolos de adhesión de Suecia y Finlandia a la OTAN y aprueba definitivamente la Ley de creación y crecimiento de empresas». Besøkt 15. september 2022. 
  202. ^ «Plenary Session 15/09/2022 RPZ'». Besøkt 15. september 2022. 
  203. ^ http://www.et.gr/api/DownloadFeksApi/?fek_pdf=20220100177
  204. ^ «Proposal for Resolution, for ratification, of the Protocol to the North Atlantic Treaty on the accession of the Kingdom of Sweden, signed in Brussels on 5 July 2022» (Portuguese). Besøkt 18. august 2022. 
  205. ^ «Parlamento debate e vota dia 16 ratificação da adesão da Finlândia e Suécia à NATO». LUSA. 
  206. ^ Portuguesa, Presidência da República. «Presidente da República ratifica Protocolos ao Tratado do Atlântico Norte sobre a adesão da República da Finlândia e do Reino da Suécia». www.presidencia.pt (portugisisk). Besøkt 19. september 2022. 
  207. ^ «Národná rada Slovenskej republiky - hlasovanie poslancov». www.nrsr.sk (slovakisk). 27. september 2022. Besøkt 27. september 2022. 
  208. ^ «Official Twitter account of the President of the Slovak Republic». Besøkt 28. september 2022. 
  209. ^ «Slovak Embassy US». Besøkt 5. oktober 2022. 
  210. ^ NTB: Ungarns regjeringsparti lover støtte til Finland og Sverige, Dagsavisen, 1. mars 2023 kl 20:23
  211. ^ «Hungarian parliament approves Finland's bid to join NATO». 27. mars 2023 – via The Seattle Times. 
  212. ^ Kristersson: Ungarn lover å ikke forsinke svensk Nato-medlemskap, nrk.no, 24. mars 2023 kl 9:10
  213. ^ Sweden in talks with the United States on closer military ties, reuters.com, 9. januar 2023 1:32 PM
  214. ^ a b c Jacek Tarociński: Sweden and Finland: towards Defence Cooperation Agreements with the US, osw.waw.pl, 11. januar 2023
  215. ^ «Signatures of Partnership for Peace Framework Document». NATO. 27. mars 2020. 
  216. ^ NATO. «Finland and Sweden submit applications to join NATO». NATO (engelsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  217. ^ NATO. «Madrid Summit Declaration». NATO (engelsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  218. ^ «Protocol to the North Atlantic Treaty on the Accession of the Kingdom of Sweden» (PDF). United States Department of State. 11. oktober 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sverige_og_NATO&oldid=23446272»