Sverige og NATO

Sverige og NATOs forhold

Sverige og NATO omfatter perioden da Sverige videreførte sin tradisjonelle nøytralitetspolitikk under den kalde krigen frem til forhandlinger om og endelig medlemskap i Den nordatlantiske traktatsorganisasjon (NATO) den 7. mars 2024 .

Sverige og NATO
Flagg
Nettstedwww.government.se (en)
www.regeringen.se (sv)

Sverige holdt fast ved sin nøytralitet i utenrikspolitikken fra 1814 frem til 2024. Landet var nøytralt både under første og andre verdenskrig. Det stod utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Likevel samarbeidet landet med NATO under den kalde krigen. Den 9. mai 1994 ble Sverige medlem av NATO-prosjektet Partnerskap for fred. Sverige har også deltatt i NATO-oppdrag i Bosnia-Herzegovina, Kosovo, Afghanistan, Libya og Irak.[1]

I 2014 signerte landet en avtale som tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet. Denne avtalen ble ratifisert den 25. mai 2016.

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland. Den 18. mai 2022 kl. 8:00 leverte Sverige og Finland sine NATO-søknader samtidig. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur.

Finland ble det 31. medlemmet av NATO den 4. april 2023 kl. 14:45, på NATOs 74-årsdag. Sverige ble det 32. medlemmet av NATO den 7. mars 2024 kl. 17:25.

Den 11. mars 2024 kl 12:15 ble det svenske flagget heist utenfor NATOs hovedkvarter i Brüssel.

Bakgrunn

rediger

Svensk nøytralitet

rediger

Utdypende artikkel: 1812 års politikk

Et resultat av at Sverige involverte seg i Napoleonskrigene (1803–1815) og Finskekrigen (1808–1809), var at landet mistet Finland til Tsar-Russland og Storfyrstedømmet Finland ble opprettet. I 1812 la derfor den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) grunnlaget for det som senere ble kjent som den svenske nøytralitetspolitikken. Mottoet var «alliansefrihet i fred, nøytralitet i krig».[2]

 
Den svensk-norske kongen Karl XIV Johan (1818–1844) la i 1812 grunnlaget for den svenske nøytralitetspolitikken, i kjølvannet av Napoleonskrigene.

I 1907 ble nøytralitetsretten en del av folkeretten gjennom Haagkonvensjonene. Av disse konvensjonene fremgår det at:

 En stat som vil unngå å bli inndratt i en konflikt, kan erklære seg nøytral og stå utenfor konflikten. Den nøytrale staten må være upartisk overfor de krigførende. Den nøytrale skal forhindre at noen krigførende part drar nytte av nøytralt territorium og nøytral eiendom. Derfor må heller ikke radarstasjoner eller andre typer anlegg anvendes som rapporterer til krigførende parter. 

Fra 1955 til 1991 ble begrepet «nøytralitetspolitikk» anvendt i Sverige, for å beskrive målsetningen om å stå utenfor en europeisk konflikt mellom NATO og Warszawapakten. Dette innebar å stå utenfor allianser, men samtidig opprettholde et grunnleggende forsvar.[4]

Da andre verdenskrig gikk mot slutten, stod det klart at de stridende parter ville splittes i vestblokken og østblokken. Sveriges utenriksminister i årene 1935–1945, Christian Günther, sa i denne forbindelse:[2]

 Enhver stormakt som skulle få oss med i et alliansesystem, skulle derigjennom risikere å skape en irritasjonsfaktor i forholdet til en annen stormakt. 

Utad støttet svenske politikere og militære vestblokken. Fra 11. oktober 1946 til 14. oktober 1969 var Tage Erlander (1901–1985) Sveriges statsminister. Han var USA-orientert og en sterk motstander av kommunismen.[2]

Etter andre verdenskrig ville den svenske regjeringen begynne nedmonteringen av det svenske forsvaret. Kuppet mot Alexander Dubček den 21. august 1948, som kom i kjølvannet av Prahavåren, og Koreakrigen (1950–1953) gjorde at denne nedmonteringen uteble.[5]

Samarbeid med NATO under den kalde krigen

rediger

Sverige holdt seg utenfor NATO, da denne organisasjonen ble grunnlagt den 4. april 1949. Etter at forhandlinger om en mulig nordisk forsvarsallianse med Danmark og Norge var avsluttet, og begge landene hadde blitt NATO-medlemmer, valgte Sverige å holde fast ved nøytralitetsprinsippet.[6]

Svenske diplomater hadde frem til begynnelsen av 1990-årene forbud mot å besøke NATOs hovedkvarter SHAPE i Mons i Belgia, og mot å delta i alliansens pressekonferanser. NATOs pressemeddelelser ble formidlet gjennom svenske journalister som var på plass i Brüssel.[7] I og med at Sverige ikke hadde direkte kontakt med hovedkvarteret, kunne landet også hevde at man ikke hadde noen formelle bånd med NATO.[8]

Samtidig hadde Sverige et omfattende samarbeide med USA innenfor militærteknikk og etterretningsvirksomhet.[9] Sverige ble også nøkkelen til den militære etterretningen mot Sovjetunionen, noe som ble konstatert av USAs nasjonale sikkerhetsråd i 1948,[10] og fra den kalde krigens begynnelse hadde Sverige hemmelige avtaler med Danmark og Norge, som begge var medlemmer av NATO.[11]

 
En svensk Douglas C-47A (DC-3), tilsvarende etterretningsflyet som ble skutt ned av Sovjetunionen den 13. juni 1952. Flyet var på militært etterretningsoppdrag for USA under den kalde krigen. Alle åtte ombord omkom.

Samarbeidet omfattet også Storbritannia, deriblant under Catalinaaffæren den 13. juni 1952, da et svensk militærfly forsvant sporløst under et hemmelig signaletterretningsoppdrag over Østersjøen. Et svensk letefly (Catalina sjøfly) ble tre dager senere skutt ned av et sovjetrussisk fly.[12] Samme år besluttet NATO at alliansens kontakter med Sverige skulle skje gjennom Norge og det nordiske militære samarbeidet.[13]

Sverige ble fra 1950-årene en del av NATOs etterretningssystem, og hver dag fikk Sveriges forsvar informasjon fra NATO om blant annet militære forflytninger innenfor Warszawapakten (order of battle).[14]

Den 1. juli 1952 ble det undertegnet en avtale med USA i henhold til Mutual Defense Assistance Act. Sverige ble derigjennom sidestilt med NATO-land i visse spørsmål, og fikk kjøpe forsvarsmateriell og råmaterialer fra USA.[15] I mai 1957 ble det fastslått at Sverige skulle inkluderes i NATOs forsvar, da medlemslandenes forsvarsministre erklærte at «Skandinavia bør forsvares som helhet så snart som mulig». I 1958 ble Sverige inkludert som «medkrigførende» i NATOs strategier for å håndtere et angrep fra Sovjetunionen.[16] Likevel fortsatte Östen Undén (1886–1974), Sveriges utenriksminister fra 1946 til 1962, med å presisere Sveriges nøytralitet. I motsetning til Erlander, hadde han en negativ innstilling overfor USA, og hadde gode relasjoner med Sveriges ambassadør i Moskva, Rolf R:son Sohlman (1900–1967).[17]

I 1962, knapt et år etter at Berlinmuren ble bygd, utformet president John F. Kennedy en sikkerhetsgaranti for Sverige. Men i 1963 utløste Wennerströmsaken en diplomatisk krise med USA. Denne krisen ble senere løst av statsminister Olof Palme.[18]

I 1969 dannet de norske, danske, svenske og finske sosialdemokratiske partiene en sikkerhetspolitisk kontaktkomité.[19] Samtidig bedrev Sverige en politikk som gjorde landet stadig mer avskjermet fra vestblokken. Vietnamkrigen (1955–1975) gjorde relasjonene med USA spente, Sverige sa nei til medlemskap i det europeiske økonomiske fellesskap (EF) og politikken inkluderte forslag om nedrustning.[20] Men samtidig som Sverige kritiserte Vietnamkrigen, ble det hemmelige samarbeidet med USA forsterket.[21]

I 1973 og 1974 prøvde Olof Palme å påvirke Island til å beholde USAs millitærbase i landet. Deretter ble det en tradisjon å utdanne dyktige svenske offiserer i USA.[22]

Fra 1977 deltok den svenske forsvarssjefen Stig Synnergren (1915–2004) og det svenske utenriksdepartementets kabinettsekretær Leif Leifland (1925–2015) i de uoffisielle sikkerhetssamtalene med Norge, Danmark og Finland. Disse møtene ble avholdt to ganger årlig med hvert land og vekselvis i hverandres hovedsteder. Samtalene skjedde med stor diskresjon, ettersom det ble ansett som ytterst følsomt at det nøytrale Sverige diskuterte en felles strategi med NATO-land. Dette var årsaken til at svenske ministre aldri deltok i disse samtalene.[23]

I 1980-årene ble Flygenhet 66 oppbygd. I samarbeid med Danmark og Norge gjennomførte den øvelser med skjulte forflytninger, og infiltrerte finske områder i nærheten av grensen mot Sovjetunionen.[24]

Offisielt samarbeid

rediger

Den 9. mai 1994 ble Sverige medlem av NATO-organisasjonen Partnerskap for fred (PFF).[25] I 1997 ble Sverige tilsluttet det euro-atlantiske partnerskap,[26] og den 1. januar 1995 ble Sverige medlem av den europeiske union.[27]

Sveriges EU-medlemskap i 1995 innebar forkastelsen av nøytralitet som prinsipp. Sverige ble en del av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Etter at Lisboatraktaten trådte i kraft i 2009, har EUs felles solidaritetsklausul vært gjeldende for Sverige sammen med andre EU-land:

 Dersom en medlemsstat er offer for væpnet aggresjon på sitt territorium, skal de andre medlemsstatene ha en forpliktelse til å bistå med alle midler i sin makt, i samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt. Dette skal ikke berøre den særegne karakteren av visse medlemsstaters sikkerhets- og forsvarspolitikk. [...] 

Artikkel 42.2 spesiferer at NATO er hovedforumet for gjennomføring av kollektivt selvforsvar for EU-land som også er NATO-medlemmer. De andre EU-landene støtter seg på EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP).

I 1995 ble Sverige for første gangen delaktig i en av NATOs internasjonale innsatser. Landet deltok i den militære brigaden IFOR, og senere SFOR, i Bosnia-Herzegovina.[28]

I juli 1997 var statsminister Göran Persson (S) den første svenske regjeringssjef som deltok på et NATO-toppmøte, og i 1998 ble den første svenske NATO-ambassadøren utnevnt.[7] Det stadig mer utviklede samarbeidet med NATO og EU gjorde at det ble stilt spørsmål ved nøytralitetspolitikken.[29]

 
Tyske og baltiske NATO- fartøy i Stockholm den 20.–23. mars 2022.

I 1999 inngikk Sverige i den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR i Kosovo.[30] Samme år endret Liberalerna (tidligere Folkpartiet), som det første politiske partiet i Sveriges Riksdag, sin mening om NATO-spørsmålet og ble tilhenger av svensk medlemskap.[31] Noen år senere, på begynnelsen av 2000-årene, gjorde Moderaterna det samme, og begynte å forsvare et svensk NATO-medlemskap.[32]

Ideologiske splittelser ble synlige i november 2006, da Sverige enten kunne kjøpe to nye transportfly eller bli med i NATO's flypolitikk, og i desember 2006, da Sverige avslo en invitasjon til å slutte seg til NATO Response Force.[33][34] Sverige ble senere medlem i 2013.[35]

Den 18. juni 2008 ble FRA-loven vedtatt, med virkning fra 1. januar 2009. Denne loven forsterket etterretningssamarbeidet med NATO. Opp i mot 80 % av Russlands kontakter passerte gjennom svenske kabler, og dette var den viktigste årsaken til den nye loven. Men dette ble aldri sagt offisielt.[36] Under store deler av den kalde krigen, og endog etterpå, har signalspaningen gjennom Försvarets radioanstalt (FRA) blitt brukt for å bytte etterretningsinformasjon med andre land.[37]

Under Fredrik Reinfeldts regjering[38] undertegnet Sverige den såkalte vertlandsavtalen med NATO den 24. september 2014. Avtalen ble ratifisert av Sveriges Riksdag den 25. mai 2016.[39] Avtalen tillater NATO-styrker å oppholde seg på svensk jord som respons på trusler mot svensk sikkerhet.[40][41][40]

Dette skjedde noenlunde parallelt med en finsk avtale. Da Carl Haglund var forsvarsminister, kunngjorde regjeringen i april 2014 at den forhandlet om et memorandum for forståelse med NATO slik at Finland kunne motta militær hjelp fra NATO.[42] Avtalen ble signert i september 2014. Den tillater NATO-øvelser på finsk jord og hjelp fra NATO-land i situasjoner med «katastrofer, forstyrrelser og trusler mot sikkerheten».[43]

I 2014 ble Sverige tildelt et «gullkort» [7] og opphøyd til Enhanced Opportunity Partner i NATO.[44] Sverige og Finland anvendte sitt nye parterskap til å få økt innflytelse i NATO, og «28+2 samarbeidet» ble innledet. Gjennom dette samarbeidet fikk Sverige en eksklusiv mulighet til å forme utviklingen i Østersjøregionen.[45]

Fra 2017 til 2021 økte forsvarets andel av BNP fra 1 % til 1,7 %.[46]

 
F802 HNLMS De Zeven Provinciën fra Nederland, FFH 330 HMCS Halifax fra Canada samt de tyske F262 FGS Erfurt og A1442 Spessart i Frihamnen i Stockholm 29. april – 2. mai 2022.

Den 10. mars 2022 sa statsminister Magdalena Andersson (S) at målet var å nå 2,0 % av BNP «så fort det er praktisk mulig. Det vil si når det er mulig å på en effektiv måte omsette økningene i styrket forsvarsevne».[47] Sveriges forsvarsbudsjett vil dermed harmonere med målsetningen til NATO om at samtlige medlemmer skal avsette 2 % av BNP til landets eget forsvar.[48]

Sverige har også et Individual Partnership Cooperation Programme med NATO som fornyes annethvert år.[44] Dessuten deltar flere svenske myndigheter i NATOs sivile komitéstruktur:[49]

Militære operasjoner

rediger
 
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sammen med Ukrainas ministerpresident Olha Stefanisjyna (f. 1985) i Brüssel, forut for Russlands invasjon av Ukraina.

Sverige har deltatt i NATO-ledede styrker i Bosnia-Hercegovina (IFOR og SFOR), Kosovo (KFOR), Afghanistan (ISAF), Libya (Operasjon Unified Protector) og Irak.[44][50] Sverige deltar også i militære øvelser sammen med andre NATO-land og gjennom samarbeidet i Partnerskap for fred.[51]

Kosovo (KFOR)

rediger

Den FN-sanksjonerte NATO-styrken KFOR påbegynte sitt oppdrag i 1999; av de 50 000 personer som innledningsvis inngikk i styrken, bidro Sverige med 850 personer. Oppdraget pågår fortsatt (per 2022), men både den internasjonale styrken og Sveriges bidrag til den har minsket kraftig. Den omfatter i dag ca 3 500 personer; Sverige bidrar med stabs-, rådgiver- og flyplassadministratoroppgaver.[30]

Afghanistan (ISAF)

rediger

I Afghanistan bidro Sverige til NATO-oppdraget Resolute Support Mission (RSM) fra 2014 til 15. mai 2021.[52]

Sverige bidro med rundt 12 000 menn og kvinner. De bidro også med 15 stabspersonell i den multinasjonale staben på Camp Marmal utenfor Mazar-e Sharif i det nordlige Afghanistan. Noen medarbeidere tjenestegjorde i Kabul.[52]

Forut for dette deltok Sverige i International Security Assistance Force (ISAF); da inngikk det 1 000 svenske soldater på det meste.[53]

Militærøvelser

rediger
 
Minnemarkering i Stockholm den 24. februar 2024 på 2-årsdagen for Russlands invasjon av Ukraina. På bildet ser vi Magdalena Andersson (til venstre) og statsminister Ulf Kristersson, de to svenske statsministrene som realiserte NATO-medlemskapet.

Gjennom PFF har Sverige deltatt i hundrevis av øvelser frem til 2022.[51]

Et eksempel var NATO-øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 25. mai til 4. juni 2015. Et annet eksempel er øvelsen Baltops (Baltic Operations), en øvelse i og omkring Østersjøen som har pågått siden 1971. Sverige har deltatt siden 1993.[54][55]

I det marine samarbeidet inngår også orlogsbesøk, for at besetningen skal kunne hvile og for at fartøyene skal kunne ta ombord nødvendige forsyninger, få utført nødvendige arbeider ombord (eller på skroget), samt eventuelt bytte mannskaper uten å måtte gå til hjemmehavn.

13 orlogsfartøy fra Tyskland, Estland, Latvia og Litauen var på rutinebesøk i Stockholms Frihavn fra 20. til 23. mars 2022, etter en øvelse der Sverige ikke deltok.[56][57]

Fra 29. april til 2. mai 2022, ble Frihavnen i Stockholm besøkt av fire orlogsfartøy som inngår i NATOs stående flåtestyrke Standing Nato Maritime Group 1 (SNMG 1):

  • Den nederlandske fregatten F802 HNLMS De Zeven Provinciën
  • Den canadiske fregatten FFH 330 HMCS Halifax
  • Den tyske korvetten F262 FGS Erfurt
  • Det tyske tankfartøyet A1442 Spessart.

Fartøyene hadde før besøket gjennomført øvelser med den svenske ubåten HMS Uppland.[58][59]

Sveriges strategiske beliggenhet

rediger

Sveriges og Finlands NATO-medlemskap har i høy grad endret den strategiske situasjonen i Østersjøen.[60] Det har lettet NATOs tilgang til de baltiske landene under en potensiell invasjon,[61] som ellers kunne bli isolert og omringet av et angrep på Suwałki-korridoren.[62]

I 2015 rapporterte NATO at Russland simulerte et atomangrep på Sverige i 2013,[63] og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (f. 1950) truet i slutten av april 2016 med å «iverksette nødvendige tiltak» for å hindre svensk NATO-medlemskap.[64] I september 2016 fant en svensk regjeringsrapport at eskalerende spenninger i Østersjøen vil være en sannsynlig katalysator for at Sverige blir med i NATO.[65]

Veien mot NATO-medlemskap

rediger

En ny sikkerhetspolitisk situasjon

rediger

Sverige og Finland ble medlemmer av EU den 1. januar 1995. I 2022 var de to av seks EU-land som ikke også var NATO-land (de fire øvrige er Irland, Østerrike, Malta og Kypros).

 
Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin holder pressekonferanse i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina i 2022

Siden 1990-årene har det vært en aktiv debatt i Sverige om NATO-medlemskap. Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.

Meningsmålinger som ble tatt opp 5. mars viste for første gang et flertall for et medlemskap i begge land.[66] En meningsmåling i 2017 viste at 19 % av finnene ønsket medlemskap i NATO; den 9. mai 2022 var 76 % tilhengere av NATO-medlemskap.[67] Reservistforbundet, som er Finlands største frivillige forsvarsorganisasjon, fikk 8 000 nye medlemmer etter invasjonen.[68]

Finlands president Sauli Niinistö (f. 1948) og statsminister Sanna Marin (f. 1985), gikk i en felles uttalelse 12. mai 2022 inn for å melde landet inn i NATO.[69][70]

Under en pressekonferanse i Helsinki den 15. mai 2022, med over 90 journalister tilstede, meddelte statsminister Marin at presidenten og den finske regjeringen hadde fattet en formell beslutning om å søke om medlemskap.[71][72][73][74]

Den 16. mai 2022 diskuterte Finlands riksdag spørsmålet i en 16 timer lang debatt;[75] den 17. mai ble NATO-søknaden godkjent av 188 representanter. 8 representanter stemte mot, mens 3 stemte blank.[76][77]

Like etter kl. 18 den 17. mai 2022 ble den finske NATO-søknaden undertegnet av utenriksminister Pekka Haavisto (f. 1958).[78]

Den svenske regjeringen nedsatte den 16. mars en parlamentarisk arbeidsgruppe, for å vurdere den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Arbeidsgruppen ble ledet av utenriksminister Ann Linde (f. 1961); på møtene deltok forsvarsminister Peter Hultqvist (f. 1958) og en representant fra hvert av de åtte Riksdagspartiene.[79]

Den 12. mai avholdt arbeidsgruppen en pressekonferanse,[80] og den 13. mai 2022 presenterte den rapporten Ett försämrat säkerhetspolitiskt läge – konsekvenser för Sverige (Ds 2022:7). Rapporten fastslår at Russlands invasjon innebærer «en strukturelt og langsiktig kraftig svekket sikkerhetspolitisk situasjon i Europa», og konstaterte at «et svensk Natomedlemskap vil heve terskelen for militære konflikter, og dermed gi en konfliktdempende effekt på det nordlige Europa. Hvis både Sverige og Finland var medlemmer av Nato, ville alle nordiske og baltiske land omfattes av kollektive forsvarsforpliktelser. Den usikkerhet som nå råder ... skulle minske».[81]

Meningsmålinger

rediger
 
Den svenske statsministeren Magdalena Andersson og den finske statsministeren Sanna Marin den 13. april 2022

Støtten for NATO-medlemskap økte fra 2012 og 2015. SOM-instituttet viste en økning fra 17 % til 31 %.[82] Hendelser som anneksjonen av Krim og rapporter om russisk ubåtaktivitet i 2014, såvel som en rapport fra 2013 om at Sverige bare kunne holde ut en uke dersom landet ble angrepet, bidro til denne økte støtten.[83][84] I oktober 2014 viste en meningsmåling for første gang at flere støttet et NATO-medlemskap (37 %) enn var motstandere (36 %).[85]

Regulære målinger av Ipsos viste at motstanden sank fra 56 % i april 2015 til 35 % i desember 2020, da 33 % var for, mens 32 % ikke hadde bestemt seg. Motstanden skyldtes de som ikke hadde bestemt seg, ettersom støtten for NATO-medlemskap hadde vært stabil siden 2014.[86] En måling fra Sifo i juni 2016 viste flertall blant motstanderne,[87] mens en måling i mai 2017 fra Pew Research Center også viste 48 % støtte. I november 2020 viste målingene at 65 % av svenskene så positivt på NATO, den høyeste oppslutning som var målt for noe ikke-NATO medlem.[88][89]

I dagene etter Russlands invasjon av Ukraina (24.–25. februar 2022), viste en måling fra Novus at 41 % støttet NATO-medlemskap og 35 % var i mot.[90] Første måling som registrerte en majoritet (51 %) for NATO-medlemskap kom den 4. mars 2022, og støtten har vokst betydelig siden da.[91][92]

 
Den finske statsministeren Sanna Marin og den svenske statsministeren Magdalena Andersson i Helsinki, Finland.
Dato Meningsmåling For Mot Nøytral Ledelse Ref
2012 SOM 17% 45% 38% 28% [82]
2013 SOM 29% 34% 37% 5%
16. mars 2014 Russlands anneksjon av Krim
April 2014 Statista 28 % 56 % 15 % 28 % [93]
April 2014 Ipsos 28% 56% 16% 28% [83]
2014 SOM 31% 37% 32% 6% [82]
Oktober 2014 FT? 37% 36% 27% 1% [85]
Desember 2014 Ipsos 33% 47% 20% 14% [83]
Desember 2014 Statista 33 % 47% 20 % 14% [93]
September 2015 Sifo 41% 39% 20% 2% [84]
Desember 2015 Statista 34 % 50 % 16 % 16 % [93]
Våren 2016 Pew 45% 44% 11% 1% [88]
Juni 2016 Sifo 33% 49% 18% 16% [87]
Desember 2016 Statista 35 % 40 % 25 % 5 % [93]
Våren 2017 Pew 47% 39% 14% 8% [88]
Desember 2017 Statista 31 % 44 % 25 % 13 % [93]
Høsten 2020 Pew 65% 30% 5% 35% [89]
Desember 2020 Ipsos 33% 35% 32% 2% [86]
Januar 2022 Demoskop 42% 37% 21% 5% [85]
Januar 2022 Statista 37 % 35 % 28 % 2 % [93]
Februar 2022 Statista 41 % 35 % 24 % 6 % [93]
24. februar 2022 Russlands invasjon av Ukraina
24.–25. februar 2022 Novus 41% 35% 24% 8% [90]
Mars 2022 Demoskop 51% 27% 22% 24% [85]
April 2022 Statista 45 % 33 % 22 % 12 % [93]
Mai 2022 Statista 58 % 19 % 23 % 39 % [93]
Juli 2022 Statista 64 % 21 % 15 % 43 % [93]
4. april 2023 Finsk NATO-medlemskap
Mai 2023 Statista 62 % 22 % 16 % 40 % [94]
Juni 2023 Kantar Sifo 65 % 18 % 17 % 47 % [95]
Juli 2023 Verian 65% 18% 17% 47% [96]
November 2023 Verian 57% 20% 23% 37% [96]
Februar 2024 Verian 66% 18% 16% 48% [97]
7. mars 2024 Svensk NATO-medlemskap

Partipolitiske synspunkter

rediger
 
Lederen for Moderaterna, statsminister Ulf Kristersson under en demonstrasjon i Stockholm på 2-årsdagen for Russlands invasjon av Ukraina 24. januar 2024

Den 18. september 2007 sa statsminister Fredrik Reinfeldt (f. 1965) at svensk NATO-medlemskap ville kreve en «bred majoritet» i Riksdagen. Det ville måtte inkludere sosialdemokratene, og en koordinering med Finland.[98]

Socialdemokraterna, Miljöpartiet de gröna, Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna, har historisk sett favorisert nøytralitet,[99][100] mens partiene på høyresiden har støttet NATO-medlemskap, særlig etter anneksjonen av Krimhalvøya i 2014. Moderaterna og Liberalerna har støttet NATO-medlemskap siden slutten på den kalde krigen. Under riksdagsvalget i 2022 gjorde Moderaterne dette til en prioritert sak.[101][102][103]

Den 20. august 2015 gjorde Stefan Löfvens første regjering et vedtak om å få foretatt en utredning for å analysere konsekvenser av et eventuelt svensk NATO-medlemskap. Utredningen ble lagt frem i september 2016, og hadde tittelen SOU 2016:57 Säkerhet i ny tid - Betänkande av utredningen om Sveriges försvars- och säkerhetspolitiska samarbeten.[45]

Den 25. september 2015 kunngjorde Centerpartiet, mens partiet var under ledelse av Annie Lööf (f. 1983), at de støttet et NATO-medlemskap.[104] Den 9. oktober 2015 valgte også Kristdemokraterna å arbeide for et svensk medlemskap.[105][106]

Efter at Sverigedemokraterna den 9. desember 2020 offisielt endret standpunkt til å ville godta et svensk NATO-medlemskap i en felles politikk med Finland, var det flertall i Riksdagen for første gang for de partier som ønsket medlemskap.[107] Et vedtak om å tillate fremtidig NATO-medlemskap fikk 204 stemmer mot 145 denne måneden.[108]

Mange politiske standpunkter endret seg etter invasjonen av Ukraina i februar 2022. Sverigedemokraterna kunngjorde i april 2022 at de støttet et svensk medlemskap hvis også Finland ville bli med.[109][110] Omkring samme tid kunngjorde det regjerende sosialdemokratiske partiet at de ville ha en intern dialog om NATO-medlemskap, for andre gang på seks måneder. Første gangen endte det med nei til medlemskap.[111] Men den 15. mai 2022 kunngjorde de at de nå støttet en NATO-søknad.[112][113] Koalisjonspartneren Miljöpartiet de gröna var fortsatt motstander,[114] mens Vänsterpartiet ville holde en folkeavstemning om saken, noe både statsminister Magdalena Andersson og Moderaterna motsatte seg.[115]

Riksdagsbehandling og regjeringens beslutning om NATO-medlemskap

rediger
 
Statsministrene Magdalena Andersson og Sanna Marin på besøk i Berlin den 3. mai 2022.

Den 16. mai 2022 kl. 10:30 begynte en debatt i den svenske Riksdagen om svensk NATO-medlemskap.[116] Bare Miljöpartiet de gröna[117] og Vänsterpartiet[118] var motstandere av medlemskapet. Sverigedemokraterna støttet et medlemskap, dersom også Finland ble NATO-medlem.[119][120] Ellers støttet alle Riksdagspartiene et svensk NATO-medlemskap: Socialdemokraterna,[121][122] Moderaterna,[123] Centerpartiet,[124] Kristdemokraterna[125] og Liberalerna.[126]

Senere på dagen den 16. mai stemte Sveriges Riksdag for å sende en NATO-søknad, med 305 mot 44 stemmer.[127]

Parti Resultat Mandater[128]
C Ja 31
Kd 22
L 20
M 70
S 100
Sd 62
Sum 305
Mp Nei 16
V 28
Sum 44

Senere på dagen den 16. mai vedtok regjeringen Andersson under et ekstraordinært møte å sende NATO-søknaden.[129] Regjeringen besluttet også å lage en proposisjon som muliggjør at Sverige tar i mot militær støtte fra samtlige EU-land og samtlige NATO-land. Proposisjonen skal behandles av Riksdagen.[130]

 
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tar imot NATO-søknadene fra Sverige og Finland den 18. mai 2022.

Under en felles pressekonferanse fortalte statsminister Andersson (f. 1967) og Moderaternas partileder Ulf Kristersson (f. 1963) at beslutningen om et samkjørt finsk-svensk NATO-medlemskap er det beste for Sveriges sikkerhet. De forsikret også om at beslutningen hadde en bred politisk forankring, uansett utfallet av Riksdagsvalget den 11. september 2022.[130] Valget medførte en ny regjering, og den 18. oktober 2022 ble Ulf Kristersson statsminister. Det påvirket ikke den offisielle holdningen til NATO-medlemskap; de to partiene som var motstandere av NATO gikk litt tilbake og fikk 42 mandater.

Den 17. mai 2022 undertegnet utenriksminister Ann Linde søknaden.[131]

Sverige og Finland leverer NATO-søknader

rediger

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl. 8:00. På denne måten ville de vise at de deler en felles historie, tradisjon og kultur.[132][133]

Sveriges NATO-ambassadør Axel Wernhoff (f. 1958) og hans finske kollega Klaus Korhonen overleverte søknadene sammen ved NATOs hovedkvarter i Brüssel under en enkel seremoni. Seremonien ble ledet av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (f. 1959).[134][135][136]

Sikkerhetsgarantier

rediger

Forut for riksdagsdebatten fikk Sverige og Finland sikkerhetsforsikringer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Norge og Danmark.[130]

Like etter den svenske regjeringens beslutning bekreftet Norges statsminister Jonas Gahr Støre (f. 1960) og Danmarks statsminister Mette Frederiksen (f. 1977) at Norge og Danmark garanterer for Sveriges og Finlands sikkerhet i overgangsperioden frem til NATO-medlemskap.[137]

 
Finlands president Sauli Niinistö, USAs president Joe Biden og Sveriges statsminister Magdalena Andersson under et statsbesøk i Washington D.C. den 19. mai 2022, dagen etter at både Finland og Sverige i fellesskap søkte om NATO-medlemskap.

Sentralt i disse sikkerhetsgarantiene stod Joint Expeditionary Force, en britiskledet multinasjonal ekspedisjonsstyrke med elementer fra Royal Navy, Royal Marines, British Army og Royal Air Force, samt bidrag fra Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige.

Forhåndsratifisert av Canada, Danmark, Island og Norge

rediger

Canada var først ute med å godkjenne NATO-utvidelsen. Saken ble debattert i underhuset den 1. juni 2022,[138] og ble vedtatt enstemmig neste dag (323 for, 0 mot, 0 blanke). Regjeringen i Canada, ledet av statsminister Justin Trudeau (f. 1971) fra Canadas liberale parti, godkjente utvidelsen 5. juli 2022.[139]

Deretter fulgte Danmark og Island. Den 1. juni 2022 ba Mette Frederiksens regjering fra Socialdemokratiet det danske Folketinget om å godkjenne NATO-utvidelsen før invitasjonsprotokollen var underskrevet.[140] Forslaget ble vedtatt 2. juni (første behandling) og 7. juni 2022 (andre behandling).[141] Vedtaket var enstemmig, og ble vedtatt med 95 stemmer (0 mot og 0 blanke).[142]

Også regjeringen til Katrín Jakobsdóttir (f. 1976) på Island sørget for en forhåndsratifisering. Den 7. juni 2022 sa Alltinget ja til finsk og svensk NATO-medlemskap med overveldende flertall. 44 representanter stemte ja, mens 5 representanter avstod fra å stemme.[143] Islands president Guðni Th. Jóhannesson (f. 1968) godtok vedtaket den 5. juli 2022.

Deretter fulgte Norge samme eksempel. Den 23. mai 2022 ba Jonas Gahr Støres regjering det norske Stortinget om samtykke til å godkjenne svensk og finsk NATO-medlemskap.[144] En proposisjon ble lagt frem 24. mai 2022,[145] og en innstilling ble lagt frem 10. juni 2022.[146] Innstillingen ble behandlet av Stortinget (sak 8) den 16. juni 2022,[147][148] og ble vedtatt med 98 mot 4 stemmer; kun partiet Rødt stemte mot.[149] Samme dag ble innstillingen vedtatt av Stortinget (vedtak 811).[150] En kongelig resolusjon om undertegning av Finlands og Sveriges tiltredelsesprotokoller ble vedtatt i statsråd fredag 22. juni 2022.[144]

NATO-toppmøtet 28.–30. juni 2022

rediger
 
Sveriges statsminister Magdalena Andersson hilser på Japans statsminister Fumio Kishida (f. 1957). Sverige og Finland var observatører under NATO-toppmøtet i Madrid i 2022. Den 29. juni 2022 ble begge land formelt invitert til å bli medlemmer.

NATO-landenes ledere var samlet i et toppmøte i Madrid fra den 28. til den 30. juni 2022. Bakteppet for dette møtet var Russlands invasjon av Ukraina, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen dette hadde skapt.[151]

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj (f. 1978) deltok digitalt i begynnelsen av toppmøtet. Han ble invitert av NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.[151]

Hovedsakene under møtet var et nytt strategisk konsept, støtte til Ukraina, Kina som en «sikkerhetsutfordring», og Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap.[151]

I en erklæring fra møtet den 29. juni 2022 ble Finland og Sverige formelt invitert til å bli NATO-medlemmer.[152][153]

Tiltredelsesprotokollene signeres

rediger

Under en seremoni den 5. juli 2022 signerte NATOS råd i Brüssel tiltredelsesprotokollene for Finland og Sverige. De ble deretter signert av alle 30 NATO-land. Ambassadør Øyvind Bø undertegnet protokollen på vegne av Norge.[154][155][156][157][158]

Dokumentet ble 6. juli sendt til deponering i USAs utenriksdepartement i Washington D.C., der NATO-pakten ble inngått i 1949.[159]

Sverige og Finland mottar Ewald von Kleist-prisen

rediger

Den 18. februar 2023 mottok Sverige og Finland Ewald von Kleist-prisen, en fredspris som hvert år blir utdelt av Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München.[160][161]

Forhenværende statsminister Andersson og statsminister Ulf Kristersson mottok prisen på vegne av Sverige, mens statsminister Sanna Marin mottok prisen på vegne av Finland.[161]

Lovtalen (Laudatio) ble holdt av Danmarks statsminister Mette Frederiksen.[161]

Riksdagen vedtar medlemsskapet

rediger
 
Avstemningen den 22. mars 2023 i Sveriges riksdag; 269 representanter stemte for, 37 stemte mot og 43 var ikke tilstede.

Den svenske Riksdagen vedtok svensk Nato-medlemskap den 22. mars 2023. 269 representanter stemte for forslaget fra regjeringen, mens 37 representanter fra Miljöpartiet og Vänsterpartiet stemte imot. 43 representanter var fraværende under avstemningen.[162][163]

Den finske Riksdagen vedtok lovendringer for NATO-medlemskap den 1. mars 2023.[164][165][166]

Høynet beredskap omkring olje, gass, strøm og annen infrastruktur

rediger

Utdypende artikkel: Nord Stream

Den 26. september 2022 ble to gassrørledninger for naturgass (Nord Stream 1 og 2) mellom Russland og Tyskland utsatt for sabotasje. SeismograferBornholm registrerte to kraftige eksplosjoner med en seismisk styrke på 2.3 og 2.1. Lignende observasjoner ble gjort av seismografen på Stevns og av flere seismografer i Sverige (deriblant en så langt unna som Kalix), Tyskland, Finland og Norge.[167][168] Danmarks forsvar offentliggjorde en video den 27. september som viste to gasslekkasjer på henholdsvis 1 km og 200 meter i diameter.[169][170] Den svenske kystvakten rapporterte først om tre lekkasjer, hvorav to var 6 km fra hverandre; neste dag (28. september) ble meldingen endret til å gjelde to lekkasjer i svensk økonomisk sone (langs Nord Stream 1 og 2) og to i dansk økonomisk sone (langs Nord Stream 1 og 2).[171][172]

Eksplosjonene førte til at 40 000 tonn av den kraftige klimagassen metan blåste nordvestover gjennom Sverige og Norge.[173]

Den finske statsministeren Sanna Marin uttalte på en pressekonferanse den 29. september 2022 at hun tror en stat står bak sprengningen. Mange stilte Russland og Kreml ansvarlige for sabotasjen; den polske statsministeren Mateusz Morawiecki (f. 1968) trodde hensikten var å ytterligere destabilisere energimarkedet i Europa. Den ukrainske regjeringen hevdet at dette var en terrorhandling som skulle skremme befolkningen i Europa.[174]

 
Kart over Nord Stream gassledningene

Den 7. mars 2023 meldte det tyske medieselskapet ARD såvel som avisen die Zeit at de hadde identifisert båten som ble brukt i forbindelse med sprengingen av Nord Stream 1 og 2. En gruppe på fem menn og en kvinne hadde leid en yacht fra et selskap i Polen som tilhørte to ukrainere. Gruppen bestod av en kaptein, to dykkere, to dykkeassistenter og en kvinnelig lege. De seks personene brukte falske pass, og deres nasjonalitet er ukjent. Yachten seilte fra den tyske byen Rostock i Mecklenburg-Vorpommern natt til den 6. september 2022. Yachten hadde spor av sprengstoff i kabinen.[175][176]

Defence Cooperation Agreement

rediger

Den 9. januar 2023 ble det kjent at Sverige og USA hadde innledet forhandlinger om dypere sikkerhetsbånd i form av Defence Cooperation Agreement (DCA). Avtalen skaper et juridisk rammeverk som gjør det mulig for amerikanske styrker å ha sitt nærvær i Sverige, og muliggjør et nærmere bilateralt samarbeid med USA enn det som ligger i NATO-medlemskapet alene.[177]

På en årlig sikkerhetskonferanse i tettstedet Sälen i Dalarnas län den 9. januar, ble forhandlingene kunngjort av forsvarsminister Pål Jonson (f. 1972). Avtalen sørger for raskere og mer effektiv støtte fra USA i tilfelle kriser eller krig. Pentagon tildeles retten til å lagre militært utstyr og investere i militær infrastruktur på svensk territorium.[178] Forsvarsavtalen ble signert 6. desember 2023.[179]

Finland innledet sikkerhetsamtaler i august 2022, og signerte forsvarsavtalen 18. desember 2023. Avtalen gir amerikanske styrker tilgang til 15 militærbaser i Finland. Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen signerte avtalen i Washington D.C. sammen med USAs utenriksminister Antony Blinken.[180][181][182][183]

Danmark innledet slike samtaler den 10. februar 2022,[184] og signerte en avtale den 19. desember 2023.[185][186]

Norge signerte en avtale om supplementært forsvarssamarbeid med USA, Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA), den 16. april 2021.[178][187] Den norske avtalen utvidet nærværet til US Air Force og US Navy betydelig. De har rett til å bruke Rygge flystasjon, Sola flystasjon, Evenes flystasjon og Ramsund orlogsstasjon. De kan også bygge infrastruktur for eget bruk og stasjonere egne enheter på Evenes (P-8 maritime patruljefly). Økt bruk av militære installasjoner på norsk jord har også blitt signalisert av US Marine Corps, som har våpenlagre der som ledd i Marine Corps Prepositioning Program-Norway (MCPP-N). Våpenlagrene kan forsyne en hel brigade med våpen.[178] Deretter kom åtte nye «omforente områder» hvor USA kan bygge ut militær infrastruktur. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) signerte avtalen med USAs ambassadør Marc Nathanson om formiddagen 2. januar 2024. De nye stedene er Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg.[188]

De nordiske landene vil etter hvert plasseres under Norfolk-kommandoen (JFCNF) i den amerikanske delstaten Virginia. Det er alliansens hovedkvarter i nordvest. NATO har også et senter i Napoli for sørøst og i den nederlandske byen Brunssum. Den 13. juli 2023 meddelte den norske forsvarssjefen Eirik Kristoffersen (f. 1969) at de nordiske forsvarssjefene står bak et felles innspill om å få en fremskutt kommando i Nord-Europa. Kristoffersen ønsket at det nordiske hovedkvarteret skal ligge i Bodø.[189]

Norge har en velfungerende base i Tverrlandet, 13,2 km sørøst for Bodø, som er Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Basen har huset F16 jagerfly og Nato-oppdrag gjennom mange tiår.

Finland er kjempen i det nye nordiske Nato-samarbeidet. Hærstyrken teller 280.000 folk under våpen og en reserve på 900 000 trente soldater. I tillegg kommer luft- og sjøstyrker. Til sammenligning består det norske forsvaret av 16 200 soldater, og en reserve på 70 000. Sverige, Finland og Norge har våpenproduksjon, også disse samarbeider under Nato-paraplyen.

Tyrkias godkjennelse

rediger
 
Den danske politikeren Rasmus Paludan (f. 1982) brenner Koranen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm den 21. januar 2023

Den 13. mai 2022 skapte Tyrkia problemer i prosessen, på grunn av uenigheter om Kurdistans arbeiderparti (PKK), Gülen-bevegelsen, og Sveriges våpenembargo mot Tyrkia i forbindelse med landets krigføring mot kurdere i Syria.[190]

Om kvelden den 28. juni 2022 ble dette problemet løst. Kl. 20:30 signerte Sverige og Finland en trilateral avtale i Madrid som ga et akseptabelt svar på Tyrkias bekymringer, mot at Tyrkia ville åpne døren for svensk og finsk NATO-medlemskap. Avtalen kom istand etter et fire timer langt møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, statsminister Andersson, Finlands president Niinistö og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.[191][192][193]

Forholdet mellom Sverige og Tyrkia ble forverret etter at Rasmus Paludan (f. 1982), en dansk politiker fra det høyreradikale partiet Stram Kurs, i april 2022 brente Koranen i den svenske byen Linköping i Östergötlands län. Partiet ønsker å forby islam i Danmark. Det ble utløst opptøyer i forkant og etterkant av demonstrasjonen, i mange land. Den 21. januar 2023 gjentok han den samme handlingen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm.[194]

Den 24. januar kategoriserte Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar (f. 1952) dette som en «provoserende handling, som helt klart er en hatkriminalitet [mot Islam]». Han kansellerte også et møte med Sveriges forsvarsminister.[195] Sverigedemokratenes leder Jimmie Åkesson (f. 1979) på sin side uttrykte at det var grenser for hvor langt Sverige ville strekke seg «fordi det til syvende og sist er et anti-demokratisk system og en diktator [Erdogan] vi har å gjøre med.»[196]

Den 20. februar 2023 la Säpo i Sverige ned midlertidig totalforbud mot å brenne Koranen.[197]

Det som også skapte problemer, var en demonstrasjon den 12. januar 2023 i Stockholm, hvor en dukke som forestilte Erdogan ble hengt opp-ned etter føttene. Dette skulle forestille at Erdogan ble hengt på samme måte som den italienske fascistiske diktatoren Benito Mussolini. De som stod bak denne handlingen var militante kurdiske demonstranter.[198] PKK er en militær og politisk organisasjon som ifølge eget utsagn kjemper for kurdernes rettigheter i Tyrkia. Den har sine røtter i den marxist-leninistiske studentbevegelsen som oppstod i Ankara i 1970-årene. Den ble grunnlagt av Abdullah Öcalan i 1978.

 
Flaggene til Tyrkia, Sverige og den europeiske union, utenfor det svenske konsulatet i Istanbul i 2022

En ny Koran-brenning den 28. juni 2023 ble utført av Salwan Momika og en mann til på Medborgarplatsen utenfor moskéen i bydelen Södermalm i det sentrale Stockholm. Momika var en irakisk statsborger i 30-åra som på den tid hadde tilhold i Sverige. Brenningen skapte voldsomme reaksjoner i store deler av Midt-Østen og Nord-Afrika. Denne demonstrasjonen var ikke rettet spesifikt mot Tyrkia; hovedpersonen er ateist og tar avstand fra statlig religion som sådan.[199] Den 26. oktober 2023 ble han utvist fra Sverige.

Det danske Folketinget stemte for innføringen av en koranlov 7. desember 2023. Den gjør det straffbart å brenne Koranen i Danmark, i det offentlige rom eller på videoklipp som er ment for vid spredning på nett. 94 stemte for mens 77 stemte imot.[200][201]

Det var fem trilaterale møter mellom Sverige, Finland og Tyrkia: 1) Den 26. august 2022 i Vantaa i Finland, 2) den 25. november 2022 i Stockholm, 3) den 9. mars 2023 i Brüssel i Belgia, 4) den 14. juni 2023 i Ankara og 5) den 6. juli 2023 i Brüssel.[202]

Den 10. juli 2023 erklærte Erdogan at han ville sende forslaget om ratifisering av svensk NATO-medlemskap til Tyrkias store nasjonalforsamling. Det sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Vilnius samme dag. Det skjedde etter et lukket møte hvor Stoltenberg, Sveriges statsminister Kristersson og Erdoğan deltok.[203][204]

Et nytt krav var at Sverige gjenåpnet forhandlingene om Tyrkias medlemskap i Den europeiske union. Tyrkia søkte om medlemskap i 1987 og ble kandidatland i 1999, men forhandlingene om medlemskap stanset opp i 2016 på grunn av EUs bekymringer for menneskerettighetene i landet.[205] Avtalen med Sverige innebærer i første omgang en oppdatering av tollunionen mellom Tyrkia og EU, og VISA-frie reiser innenfor Schengen-området.[204]

 
Tyrkias store nasjonalforsamling ratifiserte Sveriges NATO-søknad den 23. januar 2024 med 287 mot 55 stemmmer. Fire stemte blankt.

Sverige strakk seg langt i forhandlingene med Tyrkia. Sverige endret grunnloven og vedtok nye terrorlover. Landet hadde siden juni 2022 økt kampen mot PKK, og gjenopptatt våpeneksporten til Tyrkia. Sverige og Tyrkia fortsatte samarbeidet i tråd med Madrid-avtalen fra juni 2022 og etablerte et sikkerhetssamarbeid på ministernivå. Samarbeidet (Security Compact) har fokus på å bekjempe terrorisme i alle former. Sverige forplikter seg til ikke å støtte kurdiske grupper som Yekîneyên Parastina Gel (YPG), Partiya Yekîtiya Demokrat (PYD) og det som Tyrkias regjering kaller «Fethullahist Terrorist Organization» (FETÖ), organisasjonen til Erdogans erkefiende Fethullah Gülen.[203]

En virkning av avtalen var at Tyrkia kan kjøpe F16 jagerfly fra USA. Salget ble blokkert av den demokratiske senatoren Bob Menendez (f. 1954) på bakgrunn av Tyrkias aggresjon mot Hellas.[206][207][208] Den 25. januar 2024 ba USAs president Joe Biden den amerikanske kongressen om å godkjenne salg av F-16 jagerfly til Tyrkia.[209]

Under NATO-toppmøtet i Vilnius i Litauen, den 11. og 12. juli 2023, var det kjent at Tyrkia ville godkjenne svensk NATO-søknad. Den 23. oktober 2023 skrev Erdogan under protokollen om Sveriges Nato-medlemskap, og sendte den videre til parlamentets president, Numan Kurtulmuş (f. 1959).[210][211] Den 25. oktober sendte Kurtulmuş et lovforslag om å godkjenne Sveriges NATO-medlemskap til utenrikskomitéen.[212] Den 16. november 2023 utsatte utenrikskomitéen godkjenningen av lovforslaget;[213][214][215][216] den 26. desember 2023 godkjente utenrikskomitéen lovforslaget og sendte det videre til plenum for avstemning.[217]

Tyrkias store nasjonalforsamling stemte over Sveriges NATO-medlemskap den 23. januar 2024; 287 stemte for, 55 stemte mot og fire stemte blankt.[218] Den 25. januar 2024 signerte president Erdogan sin lovgivende godkjennelse,[219] og den 26. januar sin utøvende godkjennelse.[220][221] Tyrkia deponerte sin godkjennelse i Washington D.C. den 26. januar 2024.[222]

Ungarns godkjennelse

rediger
 
Parlamentsbygningen i Budapest.

Også Ungarn blokkerte lenge de finske og svenske NATO-søknadene. Den finske søknaden ble ratifisert av nasjonalforsamlingen den 27. mars 2023,[223] men Sverige måtte fortsatt vente.

Den 14. juni 2023 ble et våpensalg til Ungarn blokkert av USAs senat. Den republikanske senatoren Jim Risch (f. 1943), som sitter i senatets utenrikskomité, blokkerte et våpensalg verdt 735 millioner dollar (rundt 7,7 milliarder kroner). Årsaken var at Ungarn ikke hadde godkjent Sveriges NATO-søknad.[224]

Den 23. januar 2024 sendte Ungarns statsminister Viktor Orbán (f. 1963) et brev til Ulf Kristersson, og inviterte ham til Budapest.[225] Den 23. februar 2024 signerte Ungarn og Sverige en militæravtale. Da møttes de to landenes statsministere i Budapest. På en felles pressekonferanse ble det kjent at Ungarn kjøper ytterligere fire Jas 39 Gripen-fly fra Sverige.[226]

Den 26. februar 2024 godkjente Ungarns parlament den svenske NATO-søknaden. 188 stemte for og 6 stemte mot.[226][227] Kun de seks representantene fra partiet «vårt hjemlands bevegelse» (Mi Hazánk Mozgalom) stemte mot. Dette er et nasjonalkonservativt og EU-skeptisk parti på ytterste høyre fløy.[228] Fungerende president i den ungarske nasjonalforsamlingen, László Kövér (f. 1959), signerte ratifiseringen 2. mars 2024.[229][230] Kövér signerte vedtaket i egenskap av å være parlamentets speaker. Den nyinnsatte presidenten Tamás Sulyok (f. 1956) signerte ratifiseringen 5. mars 2024.[231] Ratifikasjonsdokumentene ble deponert i Washington D.C. av utenriksminister Peter Szijjarto (f. 1978) den 7. mars 2024 kl. 14:07.[232][233]

NATO-medlemskap

rediger
 
Statsminster Ulf Kristersson overleverer de formelle dokumenter til USAs utenriksminister Antony Blinken som gjør Sverige til et offisielt medlem av NATO

Den 6. mars 2024 reiste statsminister Kristersson og utenriksminister Tobias Billström (f. 1973) til Washington D.C. for å undertegne NATO-dokumenter. De måtte av formelle årsaker arkiveres i USA.[234]

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg inviterte Sverige til å undertegne Atlanterhavspakten. Statsminister Kristersson signerte dette dokumentet 7. mars 2024. Da han overleverte det til USAs utenriksminister Antony Blinken, var Sverige medlem.[235][236][237][238][51][239][240][241]

Den 11. mars 2024 kl 12:15 ble Sveriges flagg heist utenfor NATO-hovedkvarteret i Brüssel, mens Sveriges nasjonalsang «du gamla, du fria» ble spilt i bakgrunnen.[242][243]

Ulf Kristersson deltok i seremonien, med forsvarsminister Pål Jonson, utenriksminister Tobias Billström og forsvarssjef Micael Bydén til stede. I tillegg til var lederne for de fem største partiene i Sverige til stede. Også kronprinsesse Victoria av Sverige var vitne til at flagget ble heist til topps.[244]

Nordic Response

rediger

Sverige ble medlem samtidig som det pågikk en stor NATO-øvelse i bakgrunnen. Øvelsen Nordic Response fant sted i det nordlige Norden fra 3. til 14. mars 2024. Mer enn 20 000 soldater fra 13 land deltok, hvorav omkring 10 000 var på land. De deltagende landene var Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Spania, Sverige, Storbritannia og USA. Øvelsen er en del av NATO-øvelsen Steadfast Defender med til sammen 90 000 deltakere.[245]

En svensk-finsk infanteriavdeling, med mer enn 5 000 soldater, var stasjonert i den nordfinske byen Hetta, 40 km sør for den finsk-norske grensen. De krysset den finsk-norske grensen og gikk inn i Finnmark ved grensestasjonen Kivilompolo. Deretter rykket de nordover mot Kautokeino. De skulle åpne vei, slik at ytterligere styrker kom etter og trykket tilbake en «invasjon» av Finnmark.[246]

Kodenavnet på «fienden» var Occasius. En fiendtlig nasjon fra øst som har angrepet Finnmark. Finnmark Landforsvar (FLF) utgjorde hovedtyngden av «fienden», sammen med Porsanger Bataljon, Garnison Sør-Varanger og Heimevernet. I tillegg var det italienske og franske alpejegere, et finsk kompani med stridsvogner og pansrete kjøretøyer og et svensk CV90-kompani.[247]

På sjøen deltok mer enn 50 ubåter, fregatter, korvetter, hangarskip og ulike amfibiefartøy. I luften deltok over 110 kampfly, transportfly, maritime rekognoseringsfly samt helikoptertypene CH43 Super Stallion, AgustaWestland AW101 (Merlin), Bell AH-1 Cobra og Bell Boeing V-22 Osprey. På bakken trente tusenvis av soldater på å forsvare og beskytte nordisk territorium med ulike artillerisystemer, stridsvogner, beltevogner og andre landfartøy.[245]

Under øvelsen var forsvaret på vakt mot spionasje. Den 9. mars kl 8:56 ble fire kinesiske turister, tre pensjonister og en guide, arrestert. De hadde flydd droner ved tettstedet Bjerkvik i Narvik kommune i Ofoten. PST ble orientert i saken. Den 11. mars ble alle løslatt. Alle hadde en felles interesse av fotografering, spesielt landskap og nordlys.[248]

Den 10. mars startet øvelsen «Massive Amphibious Beach Assault»; da gjennomførte styrker fra Italia og USA et strandangrep ved bygda Badderen i Kvænangen kommune i Troms. Styrker fra Spania, Frankrike, Finland og Sverige deltok også.[249][250] Christopher J. Mahoney, general i US Marines, som besøkte Alta i forbindelse med øvelsen, kom med skarpe advarsler mot Putin og Russland.[251]

Russiske reaksjoner

rediger

Den 27. februar 2024 kom Russlands ambassade i Stockholm med truende uttalelser om svensk Nato-inntreden. «Russland vil komme med mottiltak av politisk og militærteknisk karakter for å minimere trusler mot sin nasjonale sikkerhet. Deres konkrete innhold vil avhenge av betingelsene og omfanget av Sveriges integrering i NATO, inkludert en eventuell utplassering av tropper, stridsmiddel og våpen i dette landet», skrev ambassaden ved Viktor Tatarintsev (f. 1954) i et innlegg på Telegram.[252]

«Det er ingen tilfeldighet at disse grunnleggende verdiene i svensk politikk [svensk nøytralitet] ble ivrig forsvart av slike verdensberømte og respekterte svenske statsmenn som Per Albin Hansson, Tage Erlander, Olof Palme, Ingvar Carlsson og andre. Det er veldig trist at dagens svenske herskere, som bryr seg så mye om bildet av Sverige i utlandet, har revet ned hjørnesteinen i landets nasjonale identitet og autoritet på den internasjonale arenaen», skrev ambassaden videre.[252]

Ratifiseringen

rediger

Etter å ha signert tiltredelsesprotokollen begynte ratifiseringen i hvert enkelt av NATO-landene. Her var prosedyrene forskjellig fra land til land. Noen har et enkeltkamret parlament (liksom Norge); andre har et tokammersystem. I tillegg måtte statsoverhodet (presidenten eller kongen) godkjenne vedtaket i ett- og/eller tokammersystemet, før protokollen var ratifisert.

 
De nordiske statsministre samlet: Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir, Sveriges statsminister Magdalena Andersson, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands statsminister Sanna Marin.

Endelig måtte hvert av NATO-landene deponere sin godkjennelse i Washington D.C.. Den 7. mars 2024 hadde det siste av de 31 landene deponert sin godkjennelse. Ifølge artikkel II i NATO, trådte tiltredelsesprotokollen i kraft på denne datoen.

Tidslinje

rediger

Prosessen for de forskjellige landenes godkjennelse var som følger:

  • Utenriksminister Mélanie Joly (f. 1979) deponerte tiltredelsesprotokollen på vegne av Canada den 5. juli 2022.[139][253]
  • Den 5. juli 2022 undertegnet utenriksminister Anniken Huitfeldt (f. 1969) en diplomatisk note som bekrefter den norske ratifikasjonen. Den norske ratifikasjonen ble 7. juli deponert i Washington sammen med resten av de formelle dokumentene. Danmark og Canada var først ute blant de allierte til å deponere tiltredelsesprotokollen den 5. juli.[254][255][256] Island deponerte sin godkjennelse av protokollen den 6. juli 2022.
  • Nasjonalforsamlingen i Estland (Riigikogu) ble samlet i et ekstraordinært møte den 6. juli 2022, for å ratifisere tiltredelsesprotokollen.[257] Ratifiseringen fikk 79 stemmer; ingen stemte mot og 3 representanter stemte blankt.[258] Vedtaket fikk presidentens godkjennelse senere på dagen.[259] Estland deponerte protokollen den 22. juli 2022.
  • Den britiske regjeringen, under ledelse av statsminister Boris Johnson (f. 1964), ratifiserte protokollen 6. juli 2022.[260] Senere på dagen signerte utenriksminister Liz Truss tiltredelsesprotokollen. Den ble deponert 8. juli 2022.[261]
  • Underhuset i Polen (Sejm) ratifiserte protokollen den 7. juli 2022.[262] 442 representanter stemte for, mens 18 representanter ikke deltok i avstemningen.[263][264] Den 20. juli 2022 vedtok Senatet protokollen med 96 stemmer. Ingen stemte mot. Polens president godkjente vedtaket den 22. juli 2022.[265]
  • Parlamentet i Albania ratifiserte også protokollen den 7. juli 2022. 140 representanter stemte for, ingen stemte mot og ingen stemte blankt.[266][267] Albanias president Ilir Meta godkjente ratifiseringen 10. juli 2022.[268] Albania deponerte sin godkjennelse 21. august 2022.
  • Underhuset (Tweede Kamer) i Nederland voterte over saken den 7. juli 2022. 142 representanter stemte for tiltredelsesprotokollen, 8 stemte mot og ingen stemte blankt.[269][270] Den 12. juli voterte Senatet (Eerste Kamer) over saken. 71 representanter stemte for tiltredelsesprotokkelen, 1 stemte mot og 3 stemte blankt.[271] Protokollen fikk kongelig godkjenning den 13. juli 2022.[271] Nederland deponerte ratifikasjonen den 20. juli 2022.
  • Den tyske Forbundsdagen godkjente tiltredelsesprotokollen den 8. juli 2022. Beslutningen fikk støtte fra partiene i regjeringskoalisjonen (SPD og Bündnis 90/Die Grünen), så vel som fra opposisjonspartiene CDU/CSU, FDP og AfD. Bare medlemmene fra Die Linke, og to fra AfD, stemte mot.[272][273][274] Samme dag godkjente Forbundsrådet tiltredelsesprotokollen enstemmig med 69 mot 0 stemmer.[275] Tysklands president Frank-Walter Steinmeier (f. 1956) godkjente vedtaket den 11. juli 2022.[276] Statssekretær Tobias Lindner deponerte Tysklands ratifikasjon av tiltredelsesprotokollen den 20. juli 2022.[277]
 
USAs president Joe Biden signerer ratifiseringen av Finland's og Sverige's NATO-medlemskap den 9. august 2022.
 
USAs utenriksminister Antony Blinken deponerer USAs godkjennelse av ratifikasjonsprotokollen som det 18. NATO-landet.
 
USAs utenriksminister Anthony Blinken og Sveriges statsminister Ulf Kristersson under et møte i Luleå, hvor NATO-spørsmålet ble drøftet.
  • Den 21. juli 2022 godkjente Frankrikes senat tiltredelsesprotokollen med 323 mot 17 stemmer. 8 stemte blankt.[295] Frankrikes nasjonalforsamling godkjente tiltredelsesprotokollen 2. august 2022 med 209 mot 46 stemmer. 53 stemte blankt.[296] Den franske presidenten Emmanuel Macron godkjente ratifikasjonen den 13. august 2022.[297] Frankrike deponerte sin godkjennelse 26. august 2022.
  • Den 11. juli 2022 ga det hvite hus i USA beskjed til senatet om at de burde ratifisere tiltredelsesprotokollen.[298] Senatet voterte over saken den 3. august 2022, og godkjente tiltredelsesprotokollen med 95 mot 1 stemmer. 1 stemte blankt.[299][300][a] USAs president Joe Biden signerte ratifiseringen 9. august 2022.[302] USA deponerte sin godkjennelse av protokollen 18. august 2022.
  • Den 21. juli 2022 ratifiserte Nord-Makedonia tiltredelsesprotokollen med 103 mot 2 stemmer.[303] Ratifiseringen fikk presidentens godkjennelse den 28. juli 2020.[304] Nord-Makedonia deponerte sin godkjennelse 22. august 2022.
  • Den 28. juli 2022 ratifiserte parlamentet i Montenegro tiltredelsesprotokollen med 57 mot 2 stemmer. 11 stemte blant.[305] Den 1. august 2022 signerte landets president tiltredelsesprotokollen.[306] Den 13. september 2022 deponerte Montenegro sin godkjennelse av protokollen.
  • Italias deputertkammer ratifiserte tiltredelsesprotokollen den 2. august 2022 med 398 mot 9 stemmer. 20 stemte blankt.[307] Den 3. august 2022 ratifiserte Italias senat tiltredelsesprotokollen med 202 stemmer mot 13. 2 stemte blankt.[308] Italias president godkjente ratifiseringen den 5. august 2022.[309] Italia deponerte sin godkjennelse 17. august 2022.
  • Tsjekkias senat voterte over tiltredelsesprotokollen 10. august 2022. 66 stemte for, og 0 stemte mot.[310] Avstemningen i deputertkammeret fant sted 27. august 2022. 135 stemte for, 4 stemte mot og 12 stemte blankt.[311] Presidenten i Tsjekkia, Miloš Zeman (f. 1944), signerte ratifikasjonen den 31. august 2022.[312] Tsjekkia deponerte sin godkjennelse av protokollen den 19. september 2022.
 
Den svenske statsministeren Ulf Kristersson sammen med USAs president Joe Biden i Washington, D.C., den 5. juli 2023
  • Spanias deputertkammer voterte over saken 15. september 2022. 290 stemte for, 11 stemte mot, mens 47 stemte blankt.[313] Spanias senat voterte over saken 21. september 2022. 245 representantet stemte for, 1 stemte mot og 17 stemte blankt.[314] Ratifiseringen ble godkjent av kong Felipe VI av Spania (f. 1968) den 27. september 2022.[313] Den 6. oktober 2022 deponerte Spania sin godkjennelse av protokollen.
  • Parlamentet i Hellas voterte over saken 15. september 2022. 299 representanter (Nytt demokrati (157), SYRIZA (85), Kinima Allagis (57)) stemte for, mens 32 stemte mot (Hellas' kommunistiske parti (15), Elliniki Lisi (10) og MeRA25 (7)).[315] Ratifiseringen ble godkjent av president Katerina Sakellaropoulou (f. 1956) den 15. september 2022.[316] Hellas deponerte sin godkjennelse av protokollen 14. oktober 2022.
  • Republikkens forsamling i Portugal voterte over saken 16. september 2022. 219 representanter stemte for, 11 stemte mot og 9 stemte blankt.[317][318] Presidenten i Portugal, Marcelo Rebelo de Sousa (f. 1948), signerte ratifiseringen den 19. september 2022.[319] Portugal deponerte sin godkjennelse 11. oktober 2022.
  • Nasjonalrådet i Slovakia voterte over saken 27. september 2022. 124 representanter stemte for, 15 stemte mot, mens 1 stemte blankt.[320] Slovakias president Zuzana Čaputová (f. 1973) godkjente utvidelsen 28. september 2022.[321] Slovakia deponerte sin godkjennelse av protokollen den 4. oktober 2022.[322]
  • Finland deponerte sin godkjennelse 4. april 2023, samme dag som de ble NATO-medlem.[323]
  • Tyrkias store nasjonalforsamling stemte over Sveriges NATO-medlemskap den 23. januar 2024; 287 stemte for, 55 stemte mot og fire stemte blankt.[218] Den 25. januar 2024 signerte president Erdogan sin lovgivende godkjennelse,[219] og den 26. januar 2024 sin utøvende godkjennelse.[220][221] Tyrkia deponerte sin godkjennelse i Washington D.C. den 26. januar 2024.[222]
  • Ungarns parlament begynte drøftingen av finsk og svensk NATO-medlemskap den 1. mars 2023.[324] Den finske søknaden ble ratifisert 27. mars 2023.[223] Parlamentet stemte over den svenske søknaden 26. februar 2024. 188 stemte for og 6 stemte mot.[226] Fungerende president i den ungarske nasjonalforsamlingen signerte ratifiseringen 2. mars 2024.[229] Den nyinnsatte presidenten signerte ratifiseringen 5. mars 2024.[231] Ratifikasjonsdokumentene ble deponert i Washington D.C. den 7. mars 2024.[232]

Oversikt

rediger
Hendelse Dato
Partnerskap for fred 9. mai 1994 [325]
NATO-søknaden levert 18. mai 2022 [326]
Invitasjon til å delta 29. juni 2022 [327]
Tiltredelsesprotokollen signert 5. juli 2022 [157]
Tiltredelsesprotokollen deponert 7. mars 2024
Riksdagen vedtar medlemskap 16. mai 2023
Ikrafttreden 7. mars 2024
Fullt medlemskap 7. mars 2024
Signatur Dato Institusjon     Blank Deponert[328]
  Albania 7. juli 2022 Parlamentet 140 0 0 11. august 2022
10. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Belgia 20. juli 2022 Representantkammeret 121 11 0 11. august 2022
21. juli 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
  Bulgaria 13. juli 2022 Parlamentet 195 11 0 9. august 2022
18. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Canada 2. juni 2022
Underhuset 323 0 0 5. juli 2022
5. juli 2022 Regjeringen Godkjent
  Danmark 7. juni 2022 Folketinget 95 0 0 5. juli 2022
  Estland 6. juli 2022 Riigikogu 79 0 3 22. juli 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
  Finland 17. mai 2022 Riksdagen (søknad) 188 8 3 4. april 2023
1. mars 2023 Riksdagen (medlemskap) 184 7 1
23. mars 2023 Presidentens godkjenning Godkjent
  Frankrike 2. august 2022 Nasjonalforsamlingen 209 46 53 16. august 2022
21. juli 2022 Senatet 323 17 8
13. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Hellas 15. september 2022 Parlamentet 299 32 0 14. oktober 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
  Island 7. juni 2022 Alltinget 44 0 5 6. juli 2022
5. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Italia 2. august 2022 Deputertkammeret 398 9 20 17. august 2022
3. august 2022 Senatet 202 13 2
5. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Kroatia 15. juli 2022 Parlamentet 125 3 0 25. august 2022
19. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Latvia 14. juli 2022 Saeima 78 0 0 22. juli 2022
15. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Litauen 20. juli 2022 Seimas 112 1 0 4. august 2022
Presidentens godkjenning Godkjent
  Luxembourg 12. juli 2022 Deputertkammeret 58 0 2 9. august 2022
22. juli 2022 Storhertugens godkjennelse Godkjent
  Montenegro 28. juli 2022 Parlamentet 57 2 11 13. september 2022
1. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Nederland 7. juli 2022 Tweede Kamer 142 8 0 20. juli 2022
12. juli 2022 Eerste Kamer 71 1 3
13. juli 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
  Nord-Makedonia 27. juli 2022 Forsamlingen 103 1 0 22. august 2022
28. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Norge 16. juni 2022 Stortinget 98 4 0 7. juli 2022
22. juni 2022 Godkjent i statsråd Godkjent
  Polen 7. juli 2022 Sejm 442 0 0 3. august 2022
20. juli 2022 Senatet 96 0 0
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Portugal 16. september 2022 Republikkens forsamling 219 11 9 11. oktober 2022
19. september 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Romania 20. juli 2022 Deputertkammeret 227 0 3 22. august 2022
Senatet 96 0 0
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Slovakia 27. september 2022 Nasjonalrådet 124 15 1 4. oktober 2022
28. september 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Slovenia 14. juli 2022 Nasjonalforsamlingen 77 5 0 24. august 2022
22. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Spania 15. september 2022 Deputertkammeret 290 11 37 6. oktober 2022
21. september 2022 Senatet 245 1 17
27. september 2022 Kongelig godkjenning Godkjent
  Storbritannia 6. juli 2022 Regjeringen Godkjent 8. juli 2022
  Sverige 22. mars 2022 Riksdagen 267 37 0 7. mars 2024
16. mai 2023 Regjeringen Godkjent
  Tsjekkia 27. august 2022 Deputertkammeret 135 4 12 19. september 2022
10. august 2022 Senatet 66 0 0
31. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Tyrkia 23. januar 2024 Nasjonalforsamlingen 287 55 4 26. januar 2024
25. januar 2024 Presidentens godkjenning
(lovgivende)
Godkjent
26. januar 2024 Presidentens godkjenning
(utøvende)
Godkjent
  Tyskland 8. juli 2022 Forbundsdagen 695 41 0 20. juli 2022
Forbundsrådet 69 0 0
11. juli 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
  Ungarn 26. februar 2024 Parlamentet 188 6 0 7. mars 2024
5. mars 2024 Presidentens godkjenning Godkjent
  USA 3. august 2022 Senatet 95 1 1 18. august 2022
9. august 2022 Presidentens godkjenning Godkjent
Type nummerering
  1. ^ Josh Hawley (f. 1979) fra republikanerne stemte mot, med den begrunnelse at han heller ønsket øst-Asiatiske land inn i NATO. Republikaneren Ron Paul (f. 1935) stemte blankt. Under NATO-toppmøtet i juni 2022 hadde Japan, Sør-Korea, New Zealand og Australia observatørstatus for første gang. Samarbeidet ble styrket med disse landene på områder som kyberrommet, ny teknologi og arbeid mot desinformasjon og falske nyheter. Agendaen er å utvide NATO med disse fire landene frem mot 2030.[301]

Referanser

rediger
  1. ^ Sweden: one of NATO’s most active and effective partners, nato.int, 14. januar 2013, oppdatert kl. 15:52
  2. ^ a b c d Daniel Ryden: Sverige och Nato – en hemlig historia, popularhistoria.se, 2 .april 2019
  3. ^ Holmström 2011, s. 214.
  4. ^ neutralitetspolitik - Uppslagsverk - NE.se, www.ne.se, besøkt 13. mars 2022
  5. ^ «försvarsfrågan - Uppslagsverk - NE.se». www.ne.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  6. ^ Hans Blix, Rolf Ekéus, Sven Hirdman, Lars Ingelstam, Stina Oscarson, Pierre Schori, Linda Åkerström: Sverige, Nato och säkerheten: betänkande av Natoutredningen, 2. opplage, 2016, Celanders förlag, Lund, ISBN 9789187393365, side 146
  7. ^ a b c Från besöksförbud till guldkort – stegen in i Nato, Dagens Nyheter, 16. mai 2022
  8. ^ Holmström 2011, s. 34.
  9. ^ Blix, 2016, s. 47
  10. ^ Holmström 2011, s. 190.
  11. ^ Holmström 2011, s. 48.
  12. ^ Holmström 2011, s. 53.
  13. ^ Holmström 2011, s. 89–90.
  14. ^ Holmström 2011, s. 191.
  15. ^ Holmström 2011, s. 290.
  16. ^ Holmström 2011, s. 256.
  17. ^ Holmström 2011, s. 288.
  18. ^ Holmström 2011, s. 294–295.
  19. ^ Holmström 2011, s. 169–170.
  20. ^ Holmström 2011, s. 296.
  21. ^ Holmström 2011, s. 299.
  22. ^ Holmström 2011, s. 306–307.
  23. ^ Holmström 2011, s. 153–154.
  24. ^ Holmström 2011, s. 324–326.
  25. ^ «Signatures of Partnership for Peace Framework Document». NATO. Arkivert fra originalen . Besøkt 5. februar 2024. 
  26. ^ Blix, 2016, s. 157
  27. ^ «Medlem i EU». eu.riksdagen.se. Besøkt 17. mai 2022. 
  28. ^ Blix, 2016, s. 160
  29. ^ «neutralitetspolitik - Uppslagsverk - NE.se». www.ne.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  30. ^ a b Försvarsmakten. «Kosovo – KFOR». Försvarsmakten. 
  31. ^ «Inled processen så att Sverige kan gå med i Nato så snart som möjligt». Liberalerna. 7. mars 2022. 
  32. ^ «Nu kan Sverige fatta det historiska beslutet att ansöka om medlemskap i Nato». Moderaterna. 15. mai 2022. 
  33. ^ Savage, James (11. november 2006). «Sweden 'should join NATO plane pool'». The Local. 
  34. ^ «Sweden could join new NATO force». The Local. 2. desember 2006. 
  35. ^ NATO (14. november 2013). «Sweden to join NATO Response Force and exercise Steadfast Jazz». NATO (engelsk). Archived from the original on 5. februar 2024. Besøkt 6. mars 2024. 
  36. ^ Holmström 2011, s. 198.
  37. ^ Holmström 2011, s. 201.
  38. ^ Riksdagsförvaltningen. «Återkallande av värdlandsavtalet med Nato Motion 2015/16:2801 av Jabar Amin och Annika Lillemets (båda MP) - Riksdagen». www.riksdagen.se. 
  39. ^ Riksdagsförvaltningen. «Yes to memorandum of understanding with NATO on host nation support». www.riksdagen.se (engelsk). Besøkt 17. mai 2022. 
  40. ^ a b Charles Duxbury (25. mai 2016). «Sweden Ratifies NATO Cooperation Agreement: Government's proposal to sign host nation support agreement backed by broad majority of lawmakers». Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 12. juni 2022. Besøkt 17. juni 2022. 
  41. ^ Duxbury, Charles (25. mai 2016). «Sweden Ratifies NATO Cooperation Agreement: Government's proposal to sign host nation support agreement backed by broad majority of lawmakers». The Wall Street Journal. 
  42. ^ «Finland To Sign Memorandum of Understanding With NATO». Finnbay. 22. april 2014. Arkivert fra originalen 24. april 2014. Besøkt 22. juni 2022. 
  43. ^ The Christian Science Monitor (15. oktober 2014). «Could Putin's Russia push neutral Finland into NATO's arms?». The Christian Science Monitor. 
  44. ^ a b c NATO. «Relations with Sweden». NATO (engelsk). 
  45. ^ a b «Säkerhet i ny tid - Betänkande av utredningen om Sveriges försvars- och säkerhetspolitiska samarbeten Statens offentliga utredningar 2016:57 - Riksdagen». www.riksdagen.se. Besøkt 18. mai 2022. 
  46. ^ Intelligence Agency, The World Factbook, 8. mars 2022
  47. ^ Regeringskansliet, Regeringen och (10. mars 2022). «Försvarsanslaget ska öka till två procent av BNP». Regeringskansliet. Besøkt 14. mars 2022. 
  48. ^ Försvarsmakten. «Natodebatten i fokus». Försvarsmakten. Besøkt 17. mai 2022. 
  49. ^ «Nato och Partnerskap för fred (PFF)». www.msb.se. Besøkt 18. mai 2022. 
  50. ^ «Sweden: one of NATO's most active and effective partners». NATO. 14. januar 2013. Arkivert fra originalen . 
  51. ^ a b c «Från besöksförbud till guldkort – stegen in i Nato». DN.SE. 16. mai 2022. 
  52. ^ a b Försvarsmakten. «Afghanistan – RSM». Försvarsmakten. Besøkt 14. mars 2022. 
  53. ^ Försvarsmakten. «Försvarsmakten avslutar insatsen i Afghanistan». Försvarsmakten. 
  54. ^ Baltops 2022 på Försvarsmaktens nettside besøkt 3. mai 2022.
  55. ^ BALTOPS 50 på Försvarsmaktens nettside., besøkt 3. mai 2022.
  56. ^ Victor Jensen: Många örlogsfartyg från Natoländer i StockholmSveriges Radios nettside den 30 mars 2022, lest 3. mai 2022.
  57. ^ Alexander Färggren: Här anländer 13 Natofartyg till FrihamnenSveriges Televisions nettside den 30. mars 2022, besøkt 3. mai 2022.
  58. ^ Fartyg från flera Natoländer besöker Stockholm på Försvarsmaktens nettside den 29. april 2022., besøkt den 3. mai 2022.
  59. ^ NATO maritime groups train with Finland and Sweden, Natos nettside, besøkt 3. mai 2022.
  60. ^ «No, Don't Call the Baltic a 'NATO Lake'». rusi.orghttps (engelsk). Besøkt 5. februar 2024. 
  61. ^ «"Nordic duo should stay together" – study on NATO membership published in Finland». NATO Review. 2016. 
  62. ^ Deni, John R. (6. februar 2024). «NATO Must Prepare to Defend Its Weakest Point—the Suwalki Corridor». Foreign Policy (engelsk). Arkivert fra originalen . 
  63. ^ Oliphant, Roland (4. februar 2016). «Russia 'simulated a nuclear strike' against Sweden, Nato admits». The Telegraph. 
  64. ^ Braw, Elisabeth (10. mai 2016). «Sweden urged to boost alliances but avoid NATO». Politico. 
  65. ^ «Mixed reactions on possible NATO membership report». Radio Sweden. 2. september 2016. 
  66. ^ Lund, Kenneth (5. mars 2022). «Sverige og Finland vil ha samarbeid med Nato og tilgang til amerikanske våpen». www.dn.no. Besøkt 25. mars 2022. 
  67. ^ Yle poll: Support for Nato membership soars to 76%, yle.fi, 9. mai 2022 kl. 14:56, oppdatert kl. 17:30
  68. ^ Guri Norstrøm: Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap, nrk.no, 15. mai 2022 kl. 10:54, oppdatert kl. 12:30
  69. ^ Strømme, Simen Hunding (12. mai 2022). «Finland vil inn i Nato». NRK. Besøkt 12. mai 2022. «Nato-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet. Som medlem av Nato vil Finland styrke hele forsvarsaliansen. Finland må søke Nato-medlemsskap uten forsinkelser.» 
  70. ^ «Startsida». Presidentti (svensk). Besøkt 12. mai 2022. 
  71. ^ Thommessen, Louise Scharff (15. mai 2022). «Finland søker om medlemskap i Nato: – Vil øke vår felles sikkerhe». NRK. 
  72. ^ Statsrådet har godkänt redogörelsen om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  73. ^ Redogörelsen om Finlands anslutning till Nordatlantiska fördragsorganisationen, um.fi, Utrikesministeriet, Pressmeddelanden, 15. mai 2022
  74. ^ Finland ansöker om medlemskap i Nato, um.fi, Utrikesministeriet, 15. mai 2022
  75. ^ Ekern, Simen (16. mai 2022). «Slik blir Sverige og Finland bli Nato-medlemmer». NRK. Besøkt 16. mai 2022. 
  76. ^ Elina Kervinen HS, Anni Keski-Heikkilä HS: 175 kansan­edustajaa kannattaa nyt Nato-jäsenyyttä, 10 vastustaa – Tässä ovat kaikkien kansan­edustajien kannat tällä hetkellä, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 16. mai kl. 16:22
  77. ^ Eduskunta antoi tukensa Nato-jäsenyyden hakemiselle äänin 188–8 – Näin edustajat äänestivät, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022, kl. 16:21
  78. ^ Suora lähetys: Ulkoministeri Pekka Haavisto allekirjoittaa Suomen Nato-hakemuksen kello 17.50, www.hs.fi, Helsingin Sanomat, 17. mai 2022
  79. ^ Ett försämrat säkerhetspolitiskt läge - konsekvenser för Sverige. Stockholm: Regeringskansliet, Utrikesdepartementet. 
  80. ^ «Pressinbjudan: Resultatet av de säkerhetspolitiska överläggningarna presenteras». Regeringskansliet, Utrikesdepartementet. 12. mai 2022. 
  81. ^ Ibid.
  82. ^ a b c «Nearly one-third of Swedes want to join Nato». The Local. 20. mai 2015. 
  83. ^ a b c >«More Swedes show support for Nato». The Local. 9. januar 2015. 
  84. ^ a b «More Swedes want to join Nato than stay out». The Local. TT News Agency. 14. september 2015. 
  85. ^ a b c d Milne, Richard (29. oktober 2014). «Swedes lean towards Nato membership, poll shows». Financial Times. 
  86. ^ a b Holmström, Mikael (10. januar 2021). «DN/Ipsos: Svenskarnas motstånd mot Nato minskar» (svensk). 
  87. ^ a b «Swedes have a change of heart on Nato once more». The Local. 7. juli 2016. 
  88. ^ a b c Stokes, Bruce (23. mai 2017). «NATO's Image Improves on Both Sides of Atlantic». Pew Research Center's Global Attitudes Project. Arkivert fra originalen . 
  89. ^ a b Fagan, Moira (30. november 2020). «NATO seen in a positive light by many across 10 member states». Pew Research Center's Global Attitudes Project. Arkivert fra originalen . 
  90. ^ a b Nilsson, Maja (25. februar 2022). «Efter Rysslands invasion: Fler svenskar för ett Natomedlemskap». SVT Nyheter (svensk). 
  91. ^ Jacobsen, Stine; Ahlander, Johan (4. mars 2022). «Russian invasion of Ukraine forces Swedes to rethink NATO membership». Reuters. 
  92. ^ Nato-opinionen: Rekordstor svängning mellan 2021 och 2022, Göteborg, 7. mars 2024
  93. ^ a b c d e f g h i j «Do you think Sweden should join the military alliance NATO?». statista.com (engelsk). 19. desember 2022. 
  94. ^ «Sweden: perception of NATO membership 2023». Statista (engelsk). Arkivert fra originalen . 
  95. ^ «Trots allt strul – svenskarna vill fortfarande gå med i Nato». www.tv4.se (svensk). Arkivert fra originalen . 
  96. ^ a b Svanberg, Peter (21. november 2023). «Stödet för svenskt NATO-medelmsskap minskar». TV4 Nyheterna (svensk). 
  97. ^ Fernqvist, Filippa (1. mars 2024). «Rekordstort stöd för Nato-medlemskap – miljöpartister allt mer positiva». TV4 Nyheterna (svensk). 
  98. ^ Jonsson, Gunnar (18. september 2007). «Riksdagsåret inleds idag». Dagens Nyheter (svensk). 
  99. ^ «Nato». Centerpartiet (svensk). 2006. Arkivert fra originalen . 
  100. ^ «NATO». Socialdemokraterna (svensk). 20. september 2008. Arkivert fra originalen . 
  101. ^ «Sweden's Moderates make joining Nato their number one election pledge». 28. mars 2022. 
  102. ^ Simpson, Peter Vinthagen; Parafianowicz, Lydia (13. mai 2009). «Liberals: Sweden must join NATO». The Local. 
  103. ^ Nyheter, S. V. T.; Sjölin, Adam (9. desember 2020). «Lista: Så står partierna i Nato-frågan». SVT Nyheter (svensk). 
  104. ^ Delling, Hannes (25. september 2015). «Centerpartiet säger ja till Nato». Svenska Dagbladet. ISSN 1101-2412. 
  105. ^ Lauffs, Tomas (9. oktober 2015). «KD säger ja till Nato». SVT Nyheter. Besøkt 18. mai 2022. 
  106. ^ Ahlander, Johan (9. oktober 2015). Williams, red. «Swedish centre right in favour of NATO membership». Reuters. 
  107. ^ Ringstrom, Anna (9. desember 2020). Heinrich, red. «Majority in Swedish parliament backs 'NATO option' after Sweden Democrats shift». Reuters. 
  108. ^ Duxbury, Charlie (22. desember 2020). «Sweden edges closer to NATO membership». 
  109. ^ «SD svänger om Nato: "Vi behöver gå hand i hand med Finland"». SVT Nyheter. Sveriges Television. 11. april 2022. 
  110. ^ «SD-ledning får mandat för stöd till Natoansökan». Omni (svensk). Arkivert fra originalen . Besøkt 11. april 2022. 
  111. ^ «S omprövar sin inställning till Nato – "Har inget annat val"». Dagens Nyheter (svensk). 11. april 2022. Arkivert fra originalen . 
  112. ^ «What price neutrality?». The Economist. 21. juni 2014. 
  113. ^ Johnson, Simon; Ahlander, Johan; Pollard, Niklas (15. mai 2022). Maclean, red. «Sweden's ruling party backs joining NATO, paving way for bid». Reuters. 
  114. ^ «Swedish Green Party Opposes Sweden Accession to NATO». ANI News Service. 7. mai 2022. 
  115. ^ Ahlander, Johan (28. april 2022). Janowski, red. «Swedish PM rejects referendum on possible NATO membership». Reuters. 
  116. ^ «Särskild debatt med anledning av rapporten från de säkerhetspolitiska överläggningarna». Riksdagen. 12. mai 2022. 
  117. ^ «Ett starkt försvar och ett starkt fredsarbete». Miljöpartiet. 9. juli 2021. 
  118. ^ «Vänsterpartiet säger nej till ett svenskt Natomedlemskap.». Vänsterpartiet. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. mars 2022. 
  119. ^ «Försvarspolitik». Sverigedemokraterna. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. mars 2022. 
  120. ^ «SD öppnar för ja till Nato». DN.SE. 11. april 2022. Besøkt 13. april 2022. 
  121. ^ «SAP Ett säkrare Sverige - underlag för säkerhetspolitisk dialog» (PDF). socialdemokraterna.se. 22. april 2022. 
  122. ^ «Nato». www.socialdemokraterna.se. Besøkt 14. mars 2022. 
  123. ^ «Nato». Moderaterna. Besøkt 14. mars 2022. 
  124. ^ «Försvar- och säkerhetssamarbeten». www.centerpartiet.se. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. mars 2022. 
  125. ^ «Nato». Kristdemokraterna. Besøkt 14. mars 2022. 
  126. ^ «Nato». Liberalerna. Besøkt 14. mars 2022. 
  127. ^ Iselin Elise Fjeld, Lilla Sølhusvik, Kristian Skårdalsmo: Lover Norge skal være blant de første til å få naboer inn i Nato, nrk.no, 16. mai 2022
  128. ^ Riksdagsförvaltningen. «Så här blev resultatet av valet 2018». www.riksdagen.se. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. mars 2022. 
  129. ^ Tobias Kvalvik Henriksen, Amalie Bernhus Årtun: Nå er det klart: Sverige søker om Nato-medlemskap, nrk.no, 16. mai 2022
  130. ^ a b c «Regeringen har fattat beslut om att Sverige ska ansöka om medlemskap i Nato». Regeringen. 16. mai 2022. 
  131. ^ Just nu: Sveriges Natoansökan påskriven, hbl.fi, 17. mai 2022 kl. 10:21, oppdatert kl. 10:32
  132. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl. 15:59
  133. ^ Amanda Hällsten (17. mai 2022). «Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag» (svensk). Aftonbladet. 
  134. ^ Amanda Hällsten: Natoansökningarna lämnas in, Aftonbladet, 18. mai 2022
  135. ^ Stoltenberg: Historiskt ögonblick, helagotland.se, 18. mai 2022
  136. ^ Louise Scharff Thommessen, David Skovly: Finland og Sverige har levert sine Nato-søknader, nrk.no, 18. mai 2022
  137. ^ «Nordengrannar lovar att stödja Sverige och Finland fram till Natomedlemskapen gått igenom». Hufvudstadsbladet. 16. mai 2022. ISSN 0356-0724. 
  138. ^ 44TH PARLIAMENT, 1ST SESSION EDITED HANSARD • No. 079 CONTENTS WEDNESDAY, JUNE 1, 2022, ourcommons.ca, 1. juni 2022
  139. ^ a b Peter Zimonic: Canada could be among the first countries to ratify Sweden, Finland membership in NATO, says Joly, CBC News, 16. mai 2022, 4:43 PM
  140. ^ 1. juni kl. 10:23 Dansk Nato-støtte til Sverige og Finland, nrk.no, 1. juni 2022 kl. 10:23
  141. ^ vil være først til at byde Sverige og Finland velkommen i NATO, ft.dk, 2. juni 2022
  142. ^ B 203 Forslag til folketingsbeslutning om Danmarks ratifikation af protokoller om Finlands og Sveriges tiltrædelse af Den Nordatlantiske Traktat, ft.dk, Samling 2021-22, 2. behandling, vedtaget, 7. juni 2022
  143. ^ Island säger ja till Sveriges och Finlands Nato-inträde, islandsbloggen.com, 8. juni 2022
  144. ^ a b Ber Stortinget godkjenne Sverige og Finland som nye Nato-medlemmer, regjeringen.no, 23. mai 2022
  145. ^ Prop. 119 S (2021–2022) Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, regjeringen.no, 24. mai 2022
  146. ^ Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, 10. juni 2022
  147. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949, stortinget.no, besøkt 15. juni 2022
  148. ^ Dagsorden Storting torsdag den 16. juni 2022 kl. 10.00. Votering kl. 15.00., stortinget.no, 16. juni 2022
  149. ^ Votering fordelt på parti, stortinget.no, 16. juni 2022
  150. ^ Samtykke til godkjenning av utkast til protokoller om Finlands og Sveriges tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 Prop. 119 S (2021-2022), Innst. 464 S (2021-2022), stortinget.no, 16. juni 2022
  151. ^ a b c Et historisk toppmøte, Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, 29. juni 2022
  152. ^ Madrid Summit Declaration, nato.int, pressemelding 095, 29. juni 2022
  153. ^ 29. juni 2022 kl. 19:04 Finlands president takket Norge under Nato-toppmøte, nrk.no, 29. juni 2022 kl. 19:04
  154. ^ NTB: Dette gjenstår for at Sverige og Finland kan bli Nato-medlemmer, 1. juli 2022 kl. 07:00, oppdatert kl. 07:01
  155. ^ Johan Falnes og Marie De Rosa / NTB: Nato inviterer Sverige og Finland inn – men 30 parlamenter må si ja, dagsavisen.no, 29. juni 2022, kl. 14:53
  156. ^ NTB-DPA: Sverige og Finland tar nytt skritt i retning Nato-medlemskap, dagsavisen.no, 5. juli 2022
  157. ^ a b Finland, Sweden to sign NATO accession protocol on July 5: Stoltenberg, Global News, Corus Entertainment,30. juni 2022
  158. ^ NATO Secretary General with the Ministers of Foreign Affairs of Finland🇫🇮 and Sweden🇸🇪, 05 JUL 2022, Youtube, 5. juli 2022
  159. ^ «Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap». Regjeringen.no (norsk). Statsministerens kontor. 5. juli 2022. Besøkt 10. august 2022. 
  160. ^ «Kleist-Preis 2023». 26. februar 2023. 
  161. ^ a b c Kleist Award 2023, München, securityconference.org, 18. februar 2023
  162. ^ MTB: Stoltenberg: – Spørsmålet er ikke om Sverige kommer med, spørsmålet er nå, forsvaretsforum.no, 8. mars 2023 kl. 8:52
  163. ^ NTB: Riksdagen i Sverige stemte ja til Nato-medlemskap, Aftenposten, 22. mars 2023, kl. 16:00
  164. ^ Joakim Reigstad: Vedtok historisk lovendring: Derfor kunne ikke Finland vente lenger, nrk.no, 1. mars 2923, kl. 13:10
  165. ^ Finland: Riksdagen sier ja til Nato-medlemskap, Forsvarets Forum, 1. mars 2023 kl. 13:52
  166. ^ Finland gives early greenlight to NATO entry, yahoo.com, 1. mars 2023 kl. 4:51 PM
  167. ^ «Scandinavian seismic stations register explosions near pipelines, raising fears of sabotage». PBS. 27. september 2022. 
  168. ^ Chestney, Nina; Chestney, Nina (27. september 2022). «Q+A What is known so far about the Nord Stream gas pipeline leaks». Reuters (engelsk). 
  169. ^ «Gaslækage i Østersøen». Danish Defence (dansk). Besøkt 27. september 2022. 
  170. ^ «Læk på Nord Stream 2 rørledning i Østersøen». Danish Energy Agency (dansk). 26. september 2022. 
  171. ^ Solsvik, Terje. «Fourth leak found on Nord Stream pipelines, Swedish coast guard says». Reuters. 
  172. ^ «Kustbevakningen: Fyra läckor på Nord Stream». Svenska Dagbladet. 28. september 2022. 
  173. ^ Kristian Elster, Sjur Seibt, Bjørnar Dervo: Stor metansky over Norge og Sverige etter eksplosjoner i gassrørledninger, nrk.no, 30. september 2022, kl. 5:29
  174. ^ Ekspert: – Gassrørene var enkle mål, nrk.no, 29. september 2022 kl. 18:50
  175. ^ Michael Götschenberg, ARD-Terrorismusexperte, Georg Heil, rbb, und Holger Schmidt, ARD-Terrorismusexperte: Nord-Stream-Ermittlungen. Spuren führen in die Ukraine, tagesschau.de, 7. mars 2023 kl. 21:39
  176. ^ Holger Stark: Pipeline. Nord-Stream-Ermittlungen: Spuren führen in die Ukraine, zeit.de, 7. mars 2023 kl. 18:03
  177. ^ Sweden in talks with the United States on closer military ties, reuters.com, 9. januar 2023 1:32 PM
  178. ^ a b c Jacek Tarociński: Sweden and Finland: towards Defence Cooperation Agreements with the US, osw.waw.pl, 11. januar 2023
  179. ^ Avtal om försvarssamarbete med USA undertecknat, Pressmeddelande från Försvarsdepartementet, 6. desember 2023
  180. ^ USA og Finland har signert forsvarsavtale, nrk.no, 18. desember 2023 kl. 19:41
  181. ^ Defence Cooperation Agreement with the United States (DCA), defmin.fi, 18. desember 2023
  182. ^ AGREEMENT ON DEFENSE COOPERATION BETWEEN THE GOVERNMENT OF THE REPUBLIC OF FINLAND AND THE GOVERNMENT OF THE UNITED STATES OF AMERIC, defmin.fi, 18. desember 2023
  183. ^ USA og Finland har signert forsvarsavtale, abcnyheter.no, 18. desember 2023 kl. 19:41
  184. ^ Ny forsvarsaftale er "historisk" og sender et stærkt signal til Rusland, siger redaktør, tv2.dk, 10, februar 2022 kl. 22.37
  185. ^ New agreement strengthens defence cooperation between Denmark and the United States, fmn.dk, 19. desember 2023 kl. 11:45
  186. ^ AGREEMENT ON DEFENSE COOPERATION BETWEEN THE GOVERNMENT OF DENMARK AND THE GOVERNMENT OF THE UNITED STATES OF AMERICA, fmn.dk, 19. desember 2023
  187. ^ Undertegning av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid, kongelig resolusjon, nr 18/10760, 16. april 2021
  188. ^ NTB, Marius Helge Larsen, Daniel Sundby Olsen: Regjeringen åpner opp flere nye områder for USAs militære i Norge, Adresseavisen, 2. januar 2024 kl. 14:10, oppdatert kl. 14:48
  189. ^ Forsvarssjefen vil ha Bodø som nytt Nato-hovedkvarte, bygg.no, 13. juli 2023 kl. 08:17, oppdatert kl. 14:15
  190. ^ Simen Hunding Strømme: Tyrkia i samtaler med Sverige og Finland, nrk.no, 18. mai kl. 19:00, oppdatert 19:48
  191. ^ Jo Arne Marvik, Ismail Burak Akkan: Tyrkia opnar for at Sverige og Finland kan bli med i Nato, nrk.no, 28. juni 2022 kl. 20:41
  192. ^ Alf Bjarne Johnsen, Tore Kristiansen, Oline Birgitte Nave, Nora Viskjer: Enighet i tolvte time: Tyrkia slipper Sverige og Finland inn i Nato, vg.no, 28. juni 2022 kl
  193. ^ NTB: Tyrkia snur: Vil støtte svensk og finsk Nato-medlemskap, dn.no, 28. juni 2022 kl. 21:02
  194. ^ Who is Rasmus Paludan, the Swedish far-right leader who burnt Quran in front of Turkish embassy, msn.com, 22. januar 2023
  195. ^ «Ankara cancels Swedish defense chief's visit to Türkiye over permission for Quran burning». aa.com.tr. Arkivert fra originalen 24. januar 2023. 
  196. ^ «Swedish far-right leader calls Erdogan 'Islamist dictator'». France24 (engelsk). 18. januar 2023. Arkivert fra originalen . 
  197. ^ Joakim Hulterström: Uppgifter: Polisen ger koranen särskilt undantag för bränningar, Göteborgsposten, 20. februar 2023 kl. 20:37
  198. ^ Turkey summons Swedish ambassador over Erdogan puppet protest in Stockholm, Reuters, 12. januar 2023 kl. 8:58 PM
  199. ^ Oda Eggesbø Ottesen: Tyrkisk minister fordømmer ny koran­brenning i Stockholm, nrk.no, 28. juni kl. 13:41, oppdatert 29. juni kl. 05:34
  200. ^ NTB: Danmark forbyr koranbrenning, msn.com, 7. desember 2023
  201. ^ Emil Færch & Maiken Brusgaard Christensen: I dag stemmer Folketinget om to omstridte lovforslag, nyheter.tv2.dk, 7. desember 2023, kl. 09.28, oppdatert kl. 18.20
  202. ^ «Sweden's fraught path to NATO accession – DW – 06/30/2023». dw.com (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 1. juli 2023. 
  203. ^ a b Silje Haugen Myrseth, Marthe Knutsen, Synne Malen Sandven: Sverige og Tyrkia har blitt einige, nrk.no, 10. juli 2023 kl. 14:25
  204. ^ a b Umut Uras: Why Turkey changed its stance on Sweden’s NATO membership, aljazeera.com, 11. juli 2023
  205. ^ News: If EU embraces Turkey, Ankara to back Sweden’s NATO bid: Erdogan, aljazeera.com, 10. juli 2023
  206. ^ https://www.facebook.com/politico. «Bob Menendez still opposes sending F-16 jets to Turkey, even as Washington and Ankara negotiate on the matter.». www.politico.com (engelsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  207. ^ Holland, Steve; Pawlak, Justyna (11. juli 2023). «US to move ahead with transfer of F-16 jets to Turkey». Reuters (engelsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  208. ^ Uras, Umut. «Why Turkey changed its stance on Sweden’s NATO membership». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  209. ^ Biden ber Kongressen godkjenne salg av F-16 til Tyrkia, nrk.no, 25. januar 2024 kl. 01:51
  210. ^ NTB: Sveriges Nato-søknad sendt videre til Tyrkias nasjonalforsamling, Bergens Tidende, 23. oktober 2023
  211. ^ Republic of Türkiye Directorate of Communications, 23.10.2023.
  212. ^ «Turkish parliament set to discuss ratifying Sweden's NATO membership». Reuters (engelsk). 25. oktober 2023. 
  213. ^ Turkey moves closer to ratification of Swedish Nato application, thelocal.se, 14. november 2023 16:51 CET
  214. ^ Ezgi Akin: Turkey’s parliament to debate Sweden’s NATO bid as Erdogan eyes Biden invite, AL Monitor, Independent, trusted coverage of the Middle East, 14. november 2023
  215. ^ AFP: Turkey Opens Delayed Debate On Sweden's NATO Bid, rferl.org, 16. november 2023
  216. ^ Turkey's ratification of Sweden's Nato bid hit by new delay, thelocal.se, 16. november kl. 17:19 CET
  217. ^ NTB: Utenrikskomiteen i Tyrkias nasjonalforsamling sier ja til svensk Nato-medlemsskap, Nettavisen, 26. desember 2023
  218. ^ a b Einar Torkelsen, Ismail Burak Akkan: Den tyrkiske nasjonalforsamlingen har godkjent Sveriges Nato-søknad, nrk.no, 23. januar 2024 kl. 18:43
  219. ^ a b KANUN KUZEY ATLANTİK ANTLAŞMASINA İSVEÇ KRALLIĞININ KATILIMINA İLİŞKİN PROTOKOLÜN ONAYLANMASININ UYGUN BULUNDUĞUNA DAİR KANUN
  220. ^ a b «Turkey's Erdogan signs off on Sweden's NATO membership ratification». 25. januar 2024. 
  221. ^ a b Resmî Gazete MİLLETLERARASI ANDLAŞMA Karar Sayısı: 8141
  222. ^ a b Duvar, Gazete (26. januar 2024). «Reuters'tan Türkiye yorumu: İsveç'in NATO üyeliği süreci hızla ilerliyor» (tyrkisk). Besøkt 26. januar 2024. 
  223. ^ a b «Hungarian parliament approves Finland's bid to join NATO». 27. mars 2023 – via The Seattle Times. 
  224. ^ NTB: Amerikansk senator blokkerer våpensalg til Ungarn, nrk.no, kl. 17:27
  225. ^ «Hungary's Orbán takes step toward breaking deadlock over Sweden's NATO membership». AP News (engelsk). 23. januar 2024. Arkivert fra originalen . 
  226. ^ a b c Hilde Nilsson Ridola, Joakim Reigstad, Ida Kristin Rønning: Ungarn har godkjent Sveriges Nato-søknad, nrk.no, 26. februar 2024 kl. 13:26
  227. ^ Halasz, Joshua Berlinger, Stephanie (26. februar 2024). «Sweden clears final hurdle in bid to join NATO after Hungary approves accession». CNN (engelsk). 
  228. ^ «Nyitólap». Országgyűlés (ungarsk). Besøkt 26. februar 2024. 
  229. ^ a b NTB: Ungarsk signatur bekrefter svensk Nato-medlemskap, abc nyheter, 2. mars 2024 kl. 10:00
  230. ^ T/638 A Svéd Királyságnak az Észak-atlanti Szerződéshez való csatlakozásáról szóló Jegyzőkönyv kihirdetéséről, parlament.hu, 2. mars 2024
  231. ^ a b «Hungary president signs Sweden's NATO membership ratification». Reuters. 5. mars 2024. 
  232. ^ a b Ungarns utenriksminister om svensk Nato-medlemskap: – Kun timer igjen, VG, 7. mars 2024
  233. ^ Intisaar Ali og Alf Bjarne Johnsen: Espen Barth Eide om Sverige i Nato: – En stor gledens dag, VG, 7. mars 2024
  234. ^ Sweden could join Nato tomorrow as prime minister hops on flight to US, thelocal.se, 6. mars 2024 14:40 CET
  235. ^ «The White House Announces Guest List for the First Lady’s Box for the 2024 State of the Union Address» (engelsk). The White House. 7. mars 2024. Besøkt 7. mars 2024. «(---) Prime Minister Ulf Kristersson of Sweden: Kristersson is the Prime Minister of Sweden. Sweden is formally joining the NATO Alliance on March 7, 2024, becoming the 32nd Ally. (---)» 
  236. ^ Preben Sørensen Olsen, Alf Bjarne Johnsen, Intisaar Ali, Eric Kjerstad Solheim: Her blir Sverige offisielt et Nato-medlem: – Begynnelsen på noe nytt, VG, 7. mars 2024 kl. 17:04, oppdatert kl. 19:03
  237. ^ Kjersti Strømmen, Jøte Toftaker, Ismail Burak Akkan, Silje Haugen Myrseth: Historisk dag: Sverige er Nato-medlem, NRK, 7. mars kl. 16:33
  238. ^ «Här lämnar Ungern över Nato-dokumenten». www.tv4.se (svensk). Besøkt 7. mars 2024. 
  239. ^ «Klart: Sverige medlem i Nato» (Swedish). Expressen. 7. mars 2024. 
  240. ^ «Sverige medlem af NATO – "historisk dag"». Svenska Dagbladet (Swedish). Svenska Dagbladat. 7. mars 2024. 
  241. ^ Sweden officially joins NATO, NATO, 7. mars 2024 kl 17:30
  242. ^ «Sweden to officially become NATO member: Date announced». RBC-Ukraine (engelsk). 6. mars 2024. Besøkt 7. mars 2024. «On Monday, March 11, the flag of Sweden will be raised above NATO headquarters in Brussels, marking the beginning of the accession process, according to TV4 Nyheterna.» 
  243. ^ Elin Sørsdahl: Sveriges flagg heist ved Natos hovedkvarter: – En historisk dag, tv2.no, 11. mars 2024 kl 11:06
  244. ^ Synne Malen Sandven, Alf Simensen, Simen Ekern: Frå partnar til alliert – det svenske flagget blir heist i Brussel, nrk.no, 11. mars 2024 kl 11:02
  245. ^ a b [1], Forsvaret, 5. mars 2024 kl 23:08
  246. ^ Alf Bjarne Johnsen: Nato-øvelsen: Svenske og finske soldater på vei mot grensen, VG, 6. mars 2024 kl 10:54
  247. ^ Are Medby, Yngve Olsen: Nå er det på tide å kaste dem ut av Norge., Nettavisen, 6. mars 2024 kl 6:03, oppdatert 22:56
  248. ^ Sondre Skjelvik, Sofie Retterstøl Olaisen: Fire kinesiske fotografer fløy drone ved Nato-kai – nå er de sluppet fri, nrk.no, 11. mars 2024 kl. 15:57
  249. ^ Fire personer pågrepet for ulovlig droneflyging i Bjerkvik – nær Nordic Response-øvelse, NRK, 9. mars 2024 kl 18:07, oppdatert kl 18:54
  250. ^ Martha C. S. Holmes, Alf Bjarne Johnsen: Kilder til VG: Forsvaret ønsket å øve i Øst-Finnmark – fikk nei, vg.no, 12. mars 2024 kl 00:00
  251. ^ Martha C. S. Holmes: US Marines-topp i Norge advarer Putin: – Vi er klare, vg.no, 12. mars 2024
  252. ^ a b Anderberg, Johan RongeCecilia (27. februar 2024). «Sågar ryska hotet: ”Som ett argt mejl”». www.expressen.se (svensk). Besøkt 7. mars 2024. 
  253. ^ Rachel Aiello: Canada is the first country to ratify Finland and Sweden's accession to join NATO, ctvnews.ca, 5. juli 2022, 7:54 PM, oppdatert 8:10
  254. ^ [5. juli 2022 kl. 12:51 Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap], nrk.no, 5. juli 2022 kl. 12:51
  255. ^ Norge godkjenner svensk og finsk Nato-medlemskap, regjeringen.no, pressemelding, 5. juli 2022
  256. ^ Denmark, Iceland and Norway are ready to ratify Finland and Sweden’s accession to NATO, regjeringen.no, 5. juli 2022
  257. ^ Riigikogu in two sittings Wednesday on Finnish, Swedish NATO ratification, ERR News, 6. juli 2022 kl. 07.32
  258. ^ Estonia ratifies Finnish, Swedish NATO accession protocols, ERR News, 6. juli 2022 kl. 15:53
  259. ^ AlarKaris (6. juli 2022). «F㏌land & Sweden,welcome to the @NATO family! Just gave my approval to the law by which the Estonian Parliament ratified the a㏄ession protocoʪ today.Very happy that Estonia is among the first to approve the protocoʪ.I hope for a quick ratification process from all the Allies.» (Tweet). 
  260. ^ «Sweden and Finland NATO Accession». UK Parliament. 6. juli 2022. 
  261. ^ Britain ratifies NATO membership for Finland and Sweden, apa.az, 6. juli 2022
  262. ^ UPDATE: Polish MPs to vote on Finland, Sweden’s NATO entry on Thursday, polskieradio.pl, 6. juli 2022, Kl. 12:00
  263. ^ Bartosz Kołodziejczyk: Akcesja Szwecji i Finlandii do NATO. Sejm zdecydował, był sprzeciw, wydarzenia.interia.pl, 7. juli 2022
  264. ^ Głosowanie nr 7 na 58. posiedzeniu Sejmu dnia 07-07-2022 r. o godz. 19:46:53, sejm.gov.pl, 7. juli 2022
  265. ^ «Prezydent RP podpisał ustawy ws. ratyfikacji akcesji Szwecji i Finlandii do NATO». Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej (polsk). 22. juli 2022. Arkivert fra originalen 21. oktober 2022. Besøkt 22. juli 2022. 
  266. ^ Olta Xhaçka🇦🇱 [xhacka_olta] (7. juli 2022). «NATO accession protocol for #Finland & #Sweden just ratified unanimously by #AlbanianParliament becoming one of the first countries to do so. Welcome Finland & Sweden! 🇦🇱 🇫🇮 🇸🇪 #StrongerTogether #WeAreNATO» (Tweet). 
  267. ^ Markus Mäki: Jo kahdeksan maata ratifioinut Suomen Nato-jäsenyyden – “meitä todellakin arvostetaan”, verkkouutiset.fi, 8. juli 2022 kl. 8:54, oppdatert kl. 10:53
  268. ^ «President Decrees Protocol on Sweden's, Finland's NATO Membership». ALBANIA DAILY NEWS (engelsk). Besøkt 10. juli 2022. 
  269. ^ «Goedkeuring van de op 5 juli 2022 te Brussel tot stand gekomen Protocollen bij het Noord-Atlantisch Verdrag betreffende de toetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden (Trb. 2022, 58)». www.tweedekamer.nl (nederlandsk). Besøkt 7. juli 2022. 
  270. ^ Tweede Kamer razendsnel achter NAVO-lidmaatschap Zweden en Finland, nos.nl, 8. juli 2022, kl. 9:43
  271. ^ a b «Goedkeuring Protocollen Noord-Atlantisch Verdragtoetreding van de Republiek Finland en het Koninkrijk Zweden». eerstekamer.nl (nederlandsk). Besøkt 12. juli 2022. 
  272. ^ Bundestag befürwortet Nato-Beitritt von Finn­land und Schweden, 2. Lesung, bundestag.de, 8. juli 2022
  273. ^ Florian Naumann: Bundestag stimmt Nato-Beitritt Schwedens und Finnlands zu – AfD sorgte für nächtlichen Hammelsprung-Eklat, merkur.de, 8. juli 2022
  274. ^ NTB: Tyskland godkjenner Nato-medlemskap til Sverige og Finland, msn.com, 8. juli 2022
  275. ^ Bundesrat billigt Gesetz zum NATO-Beitritt, bundesrat.de, 8. juli 2022
  276. ^ «Bundesgesetzblatt» (PDF). www.bgbl.de. Besøkt 15. juli 2022. 
  277. ^ Christina Beinhoff [GermanAmbSWE] (20. juli 2022). «Today Minister of State @tobiaslindner will personally deposit 🇩🇪's ratification instruments for 🇸🇪 and 🇫🇮's requested accession to #NATO with the Government of the United States as depositary.👇» (Tweet). 
  278. ^ MFA_Lu (12. juli 2022). «Today, #Luxembourg’s parliament approved the accession of Finland 🇫🇮 and Sweden 🇸🇪 to @NATO We are looking forward to working closer with our trusted Nordic friends to ensure our collective security.» (Tweet). 
  279. ^ «Legilux». legilux.public.lu. Besøkt 22. juli 2022. 
  280. ^ LUinWashington (9. august 2022). «#On the day when President Biden signed the accession protocol of Finland and Sweden to @Nato, Luxembourg deposited its instrument of ratification @StateDept @POTUS #WeAreNATO #StrongerTogether @FINambUS @SWEambUSA» (Tweet). 
  281. ^ «Народното събрание одобри членството на Швеция и Финландия в НАТО». www.actualno.com (bulgarsk). Besøkt 13. juli 2022. 
  282. ^ «Държавен вестник». dv.parliament.bg. Besøkt 22. juli 2022. 
  283. ^ «Parliament ratifies Sweden and Finland's bids to join NATO». STA. 14. juli 2022. 
  284. ^ «Uradni list - Vsebina Uradnega lista». www.uradni-list.si. 
  285. ^ «Balsošanas rezultāti». titania.saeima.lv. Besøkt 14. juli 2022. 
  286. ^ «Valsts prezidents paraksta likumus par Somijas un Zviedrijas pievienošanos NATO | Valsts prezidenta kanceleja». www.president.lv (latvisk). Besøkt 15. juli 2022. 
  287. ^ «KONAČNI PRIJEDLOG ZAKONA O POTVRĐIVANJU PROTOKOLA UZ SJEVERNOATLANTSKI UGOVOR O PRISTUPANJU KRALJEVINE ŠVEDSKE, drugo čitanje, P.Z. br. 306 - predlagateljica: Vlada Republike Hrvatske». Hrvatski sabor (kroatisk). Besøkt 15. juli 2022. 
  288. ^ «Zakon o potvrđivanju Protokola uz Sjevernoatlantski ugovor o pristupanju Kraljevine Švedske». narodne-novine.nn.hr. Besøkt 1. august 2022. 
  289. ^ Darbotvarkės klausimas (2022-07-20), lrs.lt, 20. juli 2022
  290. ^ GitanasNauseda (20. juli 2022). «Green light from Lithuania to Sweden& Finland for joining @NATO! Signed the law on their accession finalizing ratification procedure in Lithuania. @niinisto, @SwedishPM looking forward to welcoming you at the table of Allies & working together for safer Nordic-Baltic region.» (Tweet). 
  291. ^ «Adoptare PL 437/2022 pentru ratificarea Protocolului, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, de aderare a Republicii Finlanda la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Washington la 4 aprilie 1949, şi a Protocolului, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, de aderare a Regatului Suediei la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Washington la 4 aprilie 1949.». Camera Deputatilor (rumensk). Arkivert fra originalen 17. oktober 2022. Besøkt 20. juli 2022. 
  292. ^ «CAMERA DEPUTAŢILOR SENAT LEGE pentru ratificarea Protocolului de aderare a Republicii Finlanda la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022, și a Protocolului de aderare a Regatului Suediei la Tratatul Atlanticului de Nord, semnat la Bruxelles, la 5 iulie 2022.» (PDF). Ministerul Afacerilor Externe (rumensk). Besøkt 20. juli 2022. 
  293. ^ «Klaus Iohannis promulgates law for ratification of protocols for accession of Finland and Sweden to NATO». Tylaz. Arkivert fra originalen 17. oktober 2022. Besøkt 22. juli 2022. 
  294. ^ LaChambreBE (20. juli 2022). «#Adopté @LaChambreBE: projet de loi d’assentiment au Protocole au Traité de l'Atlantique Nord sur l'accession de la #Finlande et de la #Suède #OTAN» (Tweet). 
  295. ^ «Scrutin n° 124 - séance du 21 juillet 2022». www.senat.fr. Besøkt 21. juli 2022. 
  296. ^ Nationale, Assemblée. «Projet de loi autorisant la ratification du protocole au Traité de l’Atlantique Nord sur l’accession de la République de Finlande et la ratification du protocole au Traité de l’Atlantique Nord sur l’accession du Royaume de Suède». Assemblée nationale (fransk). Besøkt 2. august 2022. 
  297. ^ «Journal officiel électronique authentifié n° 0181 du 06/08/2022». www.legifrance.gouv.fr (fransk). Besøkt 6. august 2022. 
  298. ^ Message to the Senate Regarding the Protocols to the North Atlantic Treaty of 1949 on the Accession of the Republic of Finland and the Kingdom of Sweden, whitehouse.gov, STATEMENTS AND RELEASES, 11. juli 2022
  299. ^ «U.S. Senate: U.S. Senate Roll Call Votes 117th Congress - 2nd Session». www.senate.gov. Besøkt 3. august 2022. 
  300. ^ Statement from President Biden on Senate Ratification of the NATO Accession Protocols for Sweden and Finland, whitehouse.gov, 3. august 2022
  301. ^ Relations with Asia-Pacific partners, 12. juli 2022 kl. 11:49
  302. ^ «Remarks by President Biden at Signing of the Instruments of Ratifications for the Accession Protocols to the North Atlantic Treaty for Finland and Sweden». www.whitehouse.gov. 9. august 2022. Besøkt 9. august 2022. 
  303. ^ «Резултати од гласање Предлог на закон за ратификација на Протоколот кон Северноатлантскиот договор во врска со пристапувањето на Кралството Шведска;». Собрание на Република Северна Македонија (makedonsk). Besøkt 27. juli 2022. 
  304. ^ «Stevo Pendrovski, Twitter». 
  305. ^ «Skupština Crne Gore» (PDF). Skupština Crne Gore. Besøkt 29. juli 2022. 
  306. ^ «Milo Đukanović, official twitter». Besøkt 2. august 2022. 
  307. ^ «XVIII Legislatura - Lavori - Progetti di legge - Scheda del progetto di legge - Ratifica ed esecuzione dei Protocolli al Trattato del Nord Atlantico sull’adesione della Repubblica di Finlandia e del Regno di Svezia, fatti a Bruxelles il 5 luglio 2022». www.camera.it (italiensk). Besøkt 2. august 2022. 
  308. ^ «Senate Act n. 2684 XVIII Legislature». senato.it (italiensk). Besøkt 3. august 2022. 
  309. ^ «Atti firmati». quirinale.it. Besøkt 5. august 2022. 
  310. ^ «Senát PČR - Pořad 28. schůze Senátu, 21. hlasování». Senate of the Czech Republic - official website. Besøkt 10. august 2022. 
  311. ^ https://www.psp.cz/sqw/hlasy.sqw?g=78691
  312. ^ «Twitter of the Czech Republic´s president». 31. august 2022. 
  313. ^ a b «El Pleno autoriza los protocolos de adhesión de Suecia y Finlandia a la OTAN y aprueba definitivamente la Ley de creación y crecimiento de empresas». Besøkt 15. september 2022. 
  314. ^ «Votaciones. Sesión plenaria número 55. 20/09/2022. XIV Legislatura». Senado de España (Spanish). Besøkt 21. september 2022. 
  315. ^ «Plenary Session 15/09/2022 RPZ'». Besøkt 15. september 2022. 
  316. ^ http://www.et.gr/api/DownloadFeksApi/?fek_pdf=20220100177
  317. ^ «Proposal for Resolution, for ratification, of the Protocol to the North Atlantic Treaty on the accession of the Kingdom of Sweden, signed in Brussels on 5 July 2022» (Portuguese). Besøkt 18. august 2022. 
  318. ^ «Parlamento debate e vota dia 16 ratificação da adesão da Finlândia e Suécia à NATO». LUSA. 
  319. ^ Portuguesa, Presidência da República. «Presidente da República ratifica Protocolos ao Tratado do Atlântico Norte sobre a adesão da República da Finlândia e do Reino da Suécia». www.presidencia.pt (portugisisk). Besøkt 19. september 2022. 
  320. ^ «Národná rada Slovenskej republiky - hlasovanie poslancov». www.nrsr.sk (slovakisk). 27. september 2022. Besøkt 27. september 2022. 
  321. ^ «Official Twitter account of the President of the Slovak Republic». Besøkt 28. september 2022. 
  322. ^ «Slovak Embassy US». Besøkt 5. oktober 2022. 
  323. ^ NATO. «Deposition of Finland's instrument of accession to the North Atlantic Treaty». NATO (engelsk). Besøkt 4. april 2023. 
  324. ^ NTB: Ungarns regjeringsparti lover støtte til Finland og Sverige, Dagsavisen, 1. mars 2023 kl. 20:23
  325. ^ «Signatures of Partnership for Peace Framework Document». NATO. 27. mars 2020. 
  326. ^ NATO. «Finland and Sweden submit applications to join NATO». NATO (engelsk). Besøkt 22. juni 2022. 
  327. ^ NATO. «Madrid Summit Declaration». NATO (engelsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  328. ^ «Protocol to the North Atlantic Treaty on the Accession of the Kingdom of Sweden» (PDF). United States Department of State. 29. januar 2024. 

Kilde litteratur

rediger
  • Holmström, Mikael (2011). Den dolda alliansen: Sveriges hemliga NATO-förbindelser, Forskningsprogrammet Försvaret och det kalla kriget (FOKK) (svensk). Stockholm. ISBN 9789173534048. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata