Liste over Storbritannias statsministre
Liste over Storbritannias statsministre er en liste over regjeringssjefene (engelsk: prime ministers) i Kongeriket Storbritannia (1707–1800) og de etterfølgende statene Det forente kongeriket Storbritannia og Irland (1801–1927) og Storbritannia, etablert 1927.
Storbritannias statsminister | |||
---|---|---|---|
Type | regjeringssjef | ||
Virkeområde | Storbritannia | ||
Residens | Downing Street 10 | ||
Utpekes av | Storbritannias monark i egenskap av statssjef | ||
Etablert | 3. april 1721 | ||
Første embetsholder | Robert Walpole | ||
Underlagt | Det britiske parlamentet | ||
Lønn | 151 451 pund, inkl. 76 011 pund som parlamentsmedlem | ||
Nettsted | http://number10.gov.uk/ | ||
Det finnes ingen spesifikk dato for når statsministertittelen ble tatt i bruk. Rollen som leder av regjeringen ble utviklet over lang tid. Man regner med at tittelen ble brukt regelmessig om Robert Walpole i 1730-årene. Den ble brukt første gang av Underhuset i 1805, og regelmessig samme sted fra 1880. Først i 1905 ble statsministertittelen gitt en formell plass i rangfølgen i Storbritannia.
Robert Walpole regnes som den første statsministeren, og han satt i vervet fra 1721 til 1742 (20 år). Han er dermed også den som har hatt dette vervet lengst. William Pitt den yngre og Robert Jenkinson satt begge i vervet i over 15 år, og seks andre statsministre har sittet som statsministre i mer enn ti år.
William Pitt den yngre ble den siste statsminister i Kongeriket Storbritannia og den første statsminister i Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Henry Campbell-Bannerman var den første statsminister etter at tittelen ble offisielt tatt i bruk i 1905 og Margaret Thatcher den lengstsittende etter dette tidspunkt.
Historie
redigerFirst Lord of the Treasury
redigerStorbritannia ble til ved unionen mellom England og Skottland inngått 1. mai 1707. England og Skottland hadde da vært i personalunion siden 1603. Det felles parlamentet møttes første gang 23. oktober 1707. Skottland beholdt sitt rettsvesen og sin presbyterianske statskirke.[1][2]
De engelske monarkene hadde tidligere et privy council (kongelig råd) med omkring 80 medlemmer som rådgivere. Noen monarker hadde forsøkt å forberede saker i en mindre forsamling, noe parlamentet var skeptiske til og forbød i 1701 og tillot det igjen i 1705. Tidlig på 1700-tallet ble det dannet et indre kabinett av noen få ledende ministre. Kabinettet ble det dominerende organet, mens privy council ble samlet bare ved spesielle anledninger. Ministrene hadde ansvar for hvert sitt saksområde og ikke kollektivt ansvar for beslutninger. Ministrene var utpekt av monarken og ikke av parlamentet. Finansministeren fikk en ledende stilling i dronning Annes regjeringstid, 1702–1707. På den tiden kom betegnelsen premierminister om første skattkammerlord, First Lord of the Treasury, i bruk.[3][4]
Robert Walpole den første statsminister
redigerDen ærerike revolusjon i 1688 hadde bidratt til en ny maktbalanse i England. Monarkene ble mer avhengig av parlamentet for å kunne skrive ut skatter og drive politikk forøvrig. Underhuset overtok makt fra Overhuset. Dette medførte muligheter for at en politiker kunne styre parlamentet for monarken. Den som utnyttet denne muligheten var medlem av Underhuset Robert Walpole. Tittelen var på dette tidspunkt ikke offisielt i bruk, men Walpole satt i realiteten ved makten i over 20 år fra 1721. Han regnes derfor som den første statsministeren.[5]
Kongene Georg I og Georg II behersket ikke engelsk og var ikke til stede i kabinettmøtene. Uten kongen til stede, måtte en av ministrene lede. I denne situasjonen utviklet Walpole rollen som statsminister. Han insisterte på at alle medlemmer av kabinettet skulle samarbeide og akseptere hans lederskap. Slik ble kabinettsystemet styrket.[6][7] Georg I og Georg II lot imidlerid ikke Walpole få velge de andre ministrene på egenhånd, og formelt hadde Walpole heller ikke høyere rang enn de andre.[8][9]
Bruken av begrepet statsminister, for å betegne en ledende minister i regjeringen, var således tabu. Walpoles motstandere skal ha brukt betegnelsen prime minister som et tilnavn for å antyde maktmisbruk. Walpole selv benektet så sent som i 1741 å ha noe slikt verv: «I unequivocally deny that I am sole and prime minister (Jeg er utvilsomt ingen 'premier minister'.)».[1][5]
Walpole var ikke den første som i samtiden ble omtalt som statsminister. Også Sidney Godolphin (1645–1712) og Robert Harley (1661–1724) ble også omtalt med denne tittelen. Godolphins lederskap ved hoffet var imidlertid ikke ubestridt og han var heller ikke partileder. Harley var nok den reelle leder av partiet, men han anså ikke seg selv som det. Walpole var den første leder av et parti, som også styrte parlamentet gjennom sitt lederverv. Underhuset hadde på dette tidspunkt fått en relativt fast partistruktur.[10]
Tittelen tas offisielt i bruk
redigerDen første som brukte tittelen i offisiell sammenheng var Benjamin Disraeli, da han signerte traktaten i Berlin i 1878 som «Prime Minister of her Britannic Majesty». I 1905 ble statsministertittelen gitt formell status i rangfølgen i Storbritannia. Henry Campbell-Bannerman var den første statsminister etter at tittelen ble offisielt tatt i bruk. Han måtte gå av som følge av sykdom, men fikk bo i Downing Street 10 inntil han som den hittil eneste statsminister døde der, tre uker senere. I 1917 ble betegnelsen for første gang brukt i vedtak i parlamentet i forbindelse med at Arthur Lee donerte Chequers til bruk som statsministerens landsted.[11][12]
William Pitt den yngre ble den første statsministeren i Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1927). Den første statsministeren i det nåværende Storbritannia, det vil si Storbritannia og Nord-Irland, var Andrew Bonar Law. Landet ble riktignok først omdøpt i 1927, da Stanley Baldwin var statsminister. Fra rundt 1900 har det vært vanlig at statsministeren er medlem av Underhuset.[13]
Milepæler i utviklingen av stillingen
redigerFire milepæler i utviklingen av stillingen som statsminister er regnet som de viktigste. Den første var i 1870 da statsministeren fikk enerett til å innkalle til regjeringsmøter. Den andre kom i 1881 da parlamentet innførte spørretime til statsministeren. Som den tredje milepæl regnes innføringen i 1903 av statsministerens rett til å avskjedige sine ministre. Den siste store reform kom i 1918 da statsministeren fikk adgang til å be monarken om rett til å oppløse Underhuset og skrive ut nyvalg.[5]
Statsministre fra 1721
redigerWhig Tory Konservative Peelitter Liberale Labour National Labour | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Statsminister (Levetid) |
Regjeringstid (gjenvalgt)[14] År og dag |
Ministerposter | Parti | ||||
Robert Walpole (1676–1745) |
3. april 1721 |
11. februar 1742 |
1722 | Whig | |||
1727 | |||||||
1734 | |||||||
1741 | |||||||
20 år og 314 dager | |||||||
Spencer Compton (1673–1743) |
16. februar 1742 |
2. juli 1743 |
— | Whig | |||
1 år og 136 dager døde mens han var statsminister | |||||||
| Henry Pelham (1694–1754) |
27. august 1743 |
6. mars 1754 |
— | Whig | ||
1747 | |||||||
10 år og 191 dager døde mens han var statsminister | |||||||
Thomas Pelham-Holles (1693–1768) |
16. mars 1754 |
11. november 1756 |
1754 | Whig | |||
2 år og 240 dager | |||||||
William Cavendish (1720–1764) |
16. november 1756 |
29. juni 1757 |
— |
|
Whig | ||
| |||||||
0 år og 225 dager | |||||||
| Thomas Pelham-Holles (1693–1768) |
29. juni 1757 |
26. mai 1762 |
1761 | Whig | ||
| |||||||
| |||||||
| |||||||
4 år og 331 dager | |||||||
John Stuart (1713–1792) |
26. mai 1762 |
8. april 1763 |
— | Tory | |||
0 år og 317 dager | |||||||
George Grenville (1712–1770) |
16. april 1763 |
10. juli 1765 |
— | Whig (Grenvillitt) | |||
2 år og 85 dager | |||||||
Charles Watson-Wentworth (1730–1782) |
13. juli 1765 |
30. juli 1766 |
— | Whig (Rockinghamitt) | |||
1 år og 17 dager | |||||||
William Pitt den eldre (1708–1778) |
30. juli 1766 |
14. oktober 1768 |
1768 | Whig (Chathamitt) | |||
2 år og 76 dager | |||||||
Augustus FitzRoy (1735–1811) |
14. oktober 1768 |
28. januar 1770 |
— | Whig (Chathamitt) | |||
1 år og 106 dager | |||||||
Frederick North (1732–1792) |
28. januar 1770 |
27. mars 1782 |
1774 | Tory (Northitt) | |||
1780 | |||||||
12 år og 58 dager | |||||||
Charles Watson-Wentworth (1730–1782) |
27. mars 1782 |
1. juli 1782 |
— | Whig (Rockinghamitt) | |||
0 år og 96 dager døde mens han var statsminister | |||||||
William Petty (1737–1805) |
4. juli 1782 |
26. mars 1783 |
— | Whig (Chathamitt) | |||
0 år og 265 dager | |||||||
William Cavendish-Bentinck (1738–1809) |
2. april 1783 |
18. desember 1783 |
— | Whig | |||
0 år og 260 dager | |||||||
William Pitt den yngre (1759–1806) |
19. desember 1783 |
14. mars 1801 |
1784 | Tory (Pittitt) | |||
1790 | |||||||
1796 | |||||||
17 år og 85 dager | |||||||
Henry Addington (1757–1844) |
17. mars 1801 |
10. mai 1804 |
1801 | Tory (Addingtoner) | |||
1802 | |||||||
3 år og 54 dager | |||||||
William Pitt den yngre (1759–1806) |
10. mai 1804 |
23. januar 1806 |
— | Tory (Pittitt) | |||
1 år og 258 dager døde mens han var statsminister | |||||||
William Grenville (1759–1834) |
11. februar 1806 |
25. mars 1807 |
1806 | Whig | |||
1 år og 42 dager | |||||||
William Cavendish-Bentinck (1738–1809) |
31. mars 1807 |
4. oktober 1809 |
1807 | Tory (Pittitt) | |||
2 år og 187 dager | |||||||
Spencer Perceval (1762–1812) |
4. oktober 1809 |
11. mai 1812 |
— |
|
Tory (Pittitt) | ||
2 år og 220 dager døde mens han var statsminister | |||||||
Robert Jenkinson (1770–1828) |
8. juni 1812 |
9. april 1827 |
1812 |
|
Tory (Pittitt) | ||
1818 | |||||||
1820 | |||||||
1826 | |||||||
14 år og 305 dager | |||||||
George Canning (1770–1827) |
12. april 1827 |
8. august 1827 |
— | Tory (Canningitt) | |||
0 år og 118 dager døde mens han var statsminister | |||||||
Frederick John Robinson (1782–1859) |
31. august 1827 |
8. januar 1828 |
— | Tory (Canningitt) | |||
0 år og 130 dager | |||||||
Arthur Wellesley (1769–1852) |
22. januar 1828 |
16. november 1830 |
1830 | Tory | |||
2 år og 298 dager | |||||||
Charles Grey (1764–1845) |
22. november 1830 |
9. juli 1834 |
1831 | Whig | |||
1832 | |||||||
3 år og 229 dager | |||||||
William Lamb (1779–1848) |
16. juli 1834 |
14. november 1834 |
— | Whig | |||
0 år og 121 dager | |||||||
Arthur Wellesley (1769–1852) |
17. november 1834 |
9. desember 1834 |
— |
|
Tory | ||
0 år og 22 dager | |||||||
Robert Peel (1788–1850) |
10. desember 1834 |
8. april 1835 |
— | Konservativ | |||
0 år og 119 dager | |||||||
William Lamb (1779–1848) |
18. april 1835 |
30. august 1841 |
1835 | Whig | |||
1837 | |||||||
6 år og 134 dager | |||||||
Robert Peel (1788–1850) |
30. august 1841 |
29. juni 1846 |
1841 | Konservativ | |||
4 år og 303 dager | |||||||
Lord John Russell (1792–1878) |
30. juni 1846 |
21. februar 1852 |
1847 | Whig | |||
5 år og 236 dager | |||||||
Edward Smith-Stanley (1799–1869) |
23. februar 1852 |
17. desember 1852 |
1852 | Konservativ | |||
0 år og 298 dager | |||||||
George Hamilton-Gordon (1784–1860) |
19. desember 1852 |
30. januar 1855 |
— | Konservativ (Peelitt) | |||
2 år og 42 dager | |||||||
Henry John Temple (1784–1865) |
6. februar 1855 |
19. februar 1858 |
1857 | Whig | |||
3 år og 13 dager | |||||||
Edward Smith-Stanley (1799–1869) |
20. februar 1858 |
11. juni 1859 |
— | Konservativ | |||
1 år og 111 dager | |||||||
Henry John Temple (1784–1865) |
12. juni 1859 |
18. oktober 1865 |
1859 | Liberal | |||
1865 | |||||||
6 år og 128 dager døde mens han var statsminister | |||||||
John Russell (1792–1878) |
29. oktober 1865 |
26. juni 1866 |
— | Liberal | |||
0 år og 240 dager | |||||||
Edward Smith-Stanley (1799–1869) |
28. juni 1866 |
25. februar 1868 |
— | Konservativ | |||
1 år og 242 dager | |||||||
Benjamin Disraeli (1804–1881) |
Konservativ | ||||||
27. februar 1868 |
1. desember 1868 |
— | |||||
0 år og 278 dager | |||||||
William Gladstone (1809–1898) |
Liberal | ||||||
3. desember 1868 |
17. februar 1874 |
1868 | |||||
5 år og 76 dager | |||||||
Benjamin Disraeli (1804–1881) |
|
Konservativ | |||||
20. februar 1874 |
21. april 1880 |
1874 | |||||
6 år og 61 dager | |||||||
William Gladstone (1809–1898) |
Liberal | ||||||
23. april 1880 |
9. juni 1885 |
1880 | |||||
5 år og 47 dager | |||||||
Robert Gascoyne-Cecil (1830–1903) |
23. juni 1885 |
28. januar 1886 |
— | Konservativ | |||
0 år og 219 dager | |||||||
William Gladstone (1809–1898) |
Liberal | ||||||
1. februar 1886 |
20. juli 1886 |
1885 | |||||
0 år og 169 dager | |||||||
Robert Gascoyne-Cecil (1830–1903) |
25. juli 1886 |
11. august 1892 |
1886 |
|
Konservativ | ||
6 år og 17 dager | |||||||
William Gladstone (1809–1898) |
Liberal | ||||||
15. august 1892 |
2. mars 1894 |
1892 | |||||
1 år og 199 dager | |||||||
Archibald Primrose (1847–1929) |
5. mars 1894 |
22. juni 1895 |
— | Liberal | |||
1 år og 109 dager | |||||||
Robert Gascoyne-Cecil (1830–1903) |
25. juni 1895 |
11. juli 1902 |
1895 |
|
Konservativ | ||
1900 | |||||||
7 år og 16 dager | |||||||
Arthur Balfour (1848–1930) |
12. juli 1902 |
4. desember 1905 |
— | Konservativ | |||
3 år og 145 dager | |||||||
Henry Campbell-Bannerman (1836–1908) |
5. desember 1905 |
3. april 1908 |
1906 | Liberal | |||
2 år og 120 dager | |||||||
Herbert Asquith (1852–1928) |
8. april 1908 |
5. desember 1916 |
— | Liberal | |||
| Jan.1910 | ||||||
| |||||||
Des.1910 | |||||||
— | |||||||
8 år og 242 dager | |||||||
David Lloyd George (1863–1945) |
6. desember 1916 |
19. oktober 1922 |
— | Liberal | |||
1918 | |||||||
5 år og 317 dager | |||||||
Bonar Law (1858–1923) |
23. oktober 1922 |
20. mai 1923 |
1922 | Konservativ (Skotsk unionist) | |||
0 år og 209 dager | |||||||
Stanley Baldwin (1867–1947) |
22. mai 1923 |
22. januar 1924 |
— | Konservativ | |||
0 år og 245 dager | |||||||
Ramsay MacDonald (1866–1937) |
22. januar 1924 |
4. november 1924 |
1923 | Labour | |||
0 år og 287 dager | |||||||
Stanley Baldwin (1867–1947) |
4. november 1924 |
4. juni 1929 |
1924 | Konservativ | |||
4 år og 212 dager | |||||||
Ramsay MacDonald (1866–1937) |
5. juni 1929 |
7. juni 1935 |
1929 | Labour | |||
— | National Labour | ||||||
1931 | |||||||
6 år og 2 dager | |||||||
| Stanley Baldwin (1867–1947) |
7. juni 1935 |
28. mai 1937 |
1935 | Konservativ | ||
1 år og 355 dager | |||||||
Neville Chamberlain (1869–1940) |
28. mai 1937 |
10. mai 1940 |
— | Konservativ | |||
| |||||||
2 år og 348 dager | |||||||
Winston Churchill (1874–1965) |
10. mai 1940 |
26. juli 1945 |
— | Konservativ | |||
| |||||||
5 år og 77 dager | |||||||
Clement Attlee (1883–1967) |
26. juli 1945 |
26. oktober 1951 |
1945 |
|
Labour | ||
1950 | |||||||
6 år og 92 dager | |||||||
Winston Churchill (1874–1965) |
26. oktober 1951 |
5. april 1955 |
1951 |
|
Konservativ | ||
3 år og 161 dager | |||||||
Anthony Eden (1897–1977) |
6. april 1955 |
9. januar 1957 |
1955 | Konservativ | |||
1 år og 278 dager | |||||||
Harold Macmillan (1894–1986) |
10. januar 1957 |
18. oktober 1963 |
— | Konservativ | |||
1959 | |||||||
6 år og 281 dager | |||||||
Alec Douglas-Home (1903–1995) |
19. oktober 1963 |
16. oktober 1964 |
— | Konservativ (Skotsk unionist) | |||
0 år og 363 dager | |||||||
Harold Wilson (1916–1995) |
16. oktober 1964 |
19. juni 1970 |
1964 | Labour | |||
1966 | |||||||
5 år og 246 dager | |||||||
Edward Heath (1916–2005) |
19. juni 1970 |
4. mars 1974 |
1970 | Konservativ | |||
3 år og 258 dager | |||||||
Harold Wilson (1916–1995) |
4. mars 1974 |
5. april 1976 |
Feb.1974 | Labour | |||
Okt.1974 | |||||||
2 år og 32 dager | |||||||
James Callaghan (1912–2005) |
5. april 1976 |
4. mai 1979 |
— | Labour | |||
3 år og 29 dager | |||||||
Margaret Thatcher (1925–2013) |
Konservativ | ||||||
4. mai 1979 |
28. november 1990 |
1979 | |||||
1983 | |||||||
1987 | |||||||
11 år og 208 dager | |||||||
John Major (født 1943) |
28. november 1990 |
2. mai 1997 |
— | Konservativ | |||
1992 | |||||||
6 år og 155 dager | |||||||
Tony Blair (født 1953) |
Labour | ||||||
2. mai 1997 |
27. juni 2007 |
1997 | |||||
2001 | |||||||
2005 | |||||||
10 år og 56 dager | |||||||
Gordon Brown (født 1951) |
Labour | ||||||
27. juni 2007 |
11. mai 2010 |
— | |||||
2 år og 318 dager | |||||||
David Cameron (født 1966) |
Konservativ | ||||||
11. mai 2010 |
13. juli 2016 |
2010 | |||||
2015 | |||||||
6 år og 63 dager | |||||||
Theresa May (født 1956) |
Se også Theresa Mays regjering | Konservativ | |||||
13. juli 2016 |
24. juli 2019 |
— | |||||
2017 | |||||||
3 år og 11 dager | |||||||
Boris Johnson (født 1964) |
Se også Boris Johnsons regjering |
|
Konservativ | ||||
24. juli 2019 |
6. september 2022 |
— | |||||
2019 | |||||||
3 år og 44 dager | |||||||
Liz Truss (født 1975) |
Se også Liz Truss' regjering |
|
Konservativ | ||||
6. september 2022 |
25. oktober 2022 |
— | |||||
0 år og 49 dager | |||||||
Rishi Sunak (født 1980) |
Se også Rishi Sunaks regjering |
|
Konservativ | ||||
25. oktober 2022 |
5. juli 2024 |
— | |||||
1 år og 254 dager | |||||||
Keir Starmer (født 1962) |
Se også Keir Starmers regjering | Labour | |||||
5. juli 2024 |
— | ||||||
0 år og 160 dager | |||||||
Statsminister (Levetid) |
Regjeringstid (gjenvalgt) År og dag |
Ministerposter | Parti |
Se også
rediger- Liste over lordkanslere i Storbritannia fra 1068 til vår tid
Referanser
rediger- ^ a b Myhrvold, Jul (1978). Eneveldets tidsalder. Oslo: Tanum-Norli. ISBN 8251807123.
- ^ Verdenshistoriens hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. 1983. ISBN 8251609607.
- ^ Boberg, Stig (1985). Opplysningstiden. Oslo: Cappelen. ISBN 8202049601.
- ^ Floyd, Elizabeth (1984). De skapte historie. Oslo: Faktum. s. 118. ISBN 8254000557.
- ^ a b c «The Institution of Prime Minister - History of government». history.blog.gov.uk (på engelsk). Besøkt 31. mai 2020.
- ^ Osborne, John (1962). England. Oslo: Dreyer.
- ^ Haakstad, Jon (1998). A history of Britain for students of English. Tromsø: Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. s. 58. ISBN 8273890252.
- ^ Europa: maktfordeling gjennom tidene. Oslo: Gyldendal. 1970. s. 40.
- ^ Blix, Einar (1938). The British constitution. Oslo: Aschehoug.
- ^ Robert Eccleshall og Graham Walker (red.): Biographical Dictionary of British Prime Ministers, Routledge, 1998, s. 1-2.
- ^ Christophersen, R.I. (1973). Portrait of Britain: a student's guide to British institutions. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9140026930.
- ^ «Number10.gov.uk » Henry Campbell-Bannerman». web.archive.org. 25. august 2008. Arkivert fra originalen 25. august 2008. Besøkt 3. juni 2020.
- ^ Western, Aug. (1953). Outlines of British and American institutions: for the use of schools. Oslo: Aschehoug.
- ^ Fargekodeforklaring for cellene i kolonnen til høyre for sluttdato:
F.eks. 1722 og 1841 — farget rute med et årstall i, viser til et årstall da regjeringen vant et valg (som i 1722) eller et valg som ledet til at regjeringen ble dannet (som i 1841).
F.eks. 1830 — grå rute med et årstall i, viser til et valgår da det ikke ble noe enkelt parti som fikk flertall i Underhuset.
— — farget rute med en tankestrek, viser til dannelsen av en flertallsregjering uten at det var avholdt et nytt valg.
— — grå rute med en tankestrek, viser til dannelsen av en mindretallsregjering eller koalisjonsregjering uten at det var avholdt et nytt valg.
Litteratur
rediger- Øivind Bratberg og Hans Olav Lahlum: Britiske statsministre 1900–2015. Fra lord Salisbury til David Cameron, Oslo: Cappelen Damm, 2015. ISBN 9788202479831
- Burt, Llewellyn Charles (1874). A Synoptical History of England (2nd utg.). London, UK: Lockwood – via the Internet Archive.
- Clarke, John (1999). The Lives of the Kings & Queens of England. University of California Press. ISBN 978-0-520-22460-5.
- Cook, Chris; Stevenson, John (1988). «Administrations and Political Biographies». British Historical Facts: 1688–1760 (1st utg.). Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-349-02369-1.
- Eccleshall, Robert; Walker, Graham (2002). Biographical Dictionary of British Prime Ministers (2. utg.). Routledge. ISBN 978-1-134-66230-2.
- Englefield, Dermot; Seaton, Janet; White, Isobel (1995). Facts About the British Prime Ministers. Mansell Publishing. ISBN 978-0-7201-2306-7. «All Prime Ministers ... were members of the Privy Council ... This means they are entitled to be addressed as 'The Right Honourable'.»
- Leonard, Dick (2010). Eighteenth-Century British Premiers: Walpole to the Younger Pitt. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0-230-30463-5.
- Marriott, John (1923). English Political Institutions: An Introductory Study (2nd utg.). Oxford: Clarendon Press. OL 17361473W.
- Pryde, E. B., red. (1996). Handbook of British Chronology (3rd utg.). Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-56350-5.
- «First Lord of the Treasury». Gov.uk. UK Government. Arkivert fra originalen 20. mai 2013. Besøkt 3. september 2017.
- Mackay, Robert (28. desember 1987). «Thatcher longest serving British prime minister». United Press International.
- «Parties and Prime Ministers». BBC News. 19. mai 1998.