Frederick North

2. jarl av Guilford

Frederick North, 2. jarl av Guilford, (født 13. april 1732 i London, død 5. august 1792 samme sted), kjent som lord North, var statsminister i Storbritannia fra 1770 til 1782 og aktør i den amerikanske uavhengighetskrigen.

Frederick North
Nathaniel Dance Lord North.jpg
Født13. apr. 1732[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Piccadilly i London
Død5. aug. 1792[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Grosvenor Square i London
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Trinity College, Eton College[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Anne Speke (1756–)[6][7]Rediger på Wikidata
Far Francis NorthRediger på Wikidata
Mor Lucy MontagueRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Frederick North, George North, Catherine Douglas, Francis North, Charlotte North, Anne NorthRediger på Wikidata
Parti Tory, NorthiteRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Det kongelige rådRediger på Wikidata
Utmerkelser HosebåndsordenenRediger på Wikidata
Statsminister
28. januar 1770–22. mars 1782
ForgjengerAugustus FitzRoy
EtterfølgerCharles Watson-Wentworth
Chancellor of the Exchequer
11. september 1767–27. mars 1782
ForgjengerCharles Townshend
EtterfølgerJohn Cavendish
2. april 1783–19. desember 1783
ForgjengerThomas Townshend
EtterfølgerGeorge Nugent-Temple-Grenville
1754–4. august 1790
ForgjengerJohn Willes
EtterfølgerGeorge North
Signatur
Frederick Norths signatur
Våpenskjold
Frederick Norths våpenskjold

Liv og virkeRediger

Frederick North var sønn av Francis North, 1. jarl av Guilford (1704–1790) og hans første hustru Lucy Montague (død 1734). Han ble utdannet ved Eton College og Trinity College i Oxford.

North ble innvalgt i 1754 i Underhuset, der han med tiden sluttet seg til toryene. Han var som First Lord of the Treasury fra 1759 til 1765 medlem av Thomas Pelham-Holles, John Stuart og George Grenvilles regjeringer. Fra 1766 til 1767 var han «paymaster general» under William Pitt den eldre og Augustus FitzRoys regjeringer, og ble i 1767 finansminister etter Charles Townshend. Da Augustus FitzRoy i 1770 gikk av som statsminister ble North hans etterfølger.

De to viktigste hendelsene i hans embetsperiode som statsminister inkluderte Falklandskrisen i 1770, hvor Storbritannia unngikk krig med Spania og Den amerikanske uavhengighetskrigen.

I sistnevnte krig ble North en viktig aktør og etter Teselskapet i Boston i 1773 foreslo North en rekke lovgivningsmessige tiltak som skulle straffe Boston. Disse tiltakene ble kjent som «Coercive Acts», men ble kalt «Intolerable Acts» i koloniene. Ved å stenge av Boston-regjeringen og kutte av handel, håpet han at de ville beholde freden og forvirre de opprørske kolonistene. I stedet økte handlingene i Massachusetts og de andre koloniene ytterligere, noe som til slutt resulterte i åpen krig under Bostonfelttoget.

North ga ansvaret for krigens overordnede strategi til utenriksminister George Germain. Til tross for en serie seire og fangsten av New York og Philadelphia, klarte ikke britene å sikre en avgjørende seier. I 1778 allierte franskmennene seg med de amerikanske opprørerne, og Spania ble med i krigen i 1779 som en alliert av Frankrike, fulgt av De forente Nederlandene i 1780. Etter 1778 byttet britene fokuset til å forsvare Vestindia, ettersom sukkerrikdommen deres gjorde dem mye mer verdifulle for Storbritannia enn de tretten koloniene. Krigen forsatte så i noen år, hvor britene fikk både oppturer og nedturer.

I oktober 1781, under beleiringen av Yorktown overga britiske styrker under Charles Cornwallis.[8][9] Dette tapet gjorde at det ble stilt mistillit mot North, og han ble den andre statsministeren i Storbritannias historie som måtte gå av på grunn av mistillit.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick North, Lord North, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-North-Lord-North-of-Kirtling, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID northf[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0046384[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.historyofparliamentonline.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p2379.htm#i23789, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Wraxall, Nathaniel (November 1781). «Memoirs of Sir Nathaniel Wraxall». 
  9. ^ «Lord North Resigns as British Prime Minister». Besøkt 10. april 2018. 


Forgjenger:
 Augustus FitzRoy 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Charles Watson-Wentworth