Frederick North

2. jarl av Guilford
Frederick North
Nathaniel Dance Lord North.jpg
Født13. april 1732[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Piccadilly i London
Død5. august 1792[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (60 år)
Grosvenor Square i London
Far Francis NorthRediger på Wikidata
Mor Lucy MontagueRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Frederick North, George North, Catherine Douglas, Francis North, Charlotte North, Anne NorthRediger på Wikidata
Utdannet ved Trinity College, Eton College[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti ToryRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Storbritannias 11. parlament, Storbritannias 12. parlament, Storbritannias 13. parlament, Storbritannias 14. parlament, 15th United Kingdom Parliament, Storbritannias 16. parlament, Det kongelige rådRediger på Wikidata
Utmerkelser HosebåndsordenenRediger på Wikidata
Statsminister
28. januar 1770–22. mars 1782
ForgjengerHertugen av Grafton
EtterfølgerMarkien av Rockingham
Chancellor of the Exchequer
11. september 1767–27. mars 1782
ForgjengerCharles Townshend
EtterfølgerLord John Cavendish
2. april 1783–19. desember 1783
ForgjengerThomas Townshend
EtterfølgerJarl Temple
1754–4. august 1790
ForgjengerJohn Willes
EtterfølgerLord North
Signatur
Frederick Norths signatur

Frederick North, 2. jarl av Guilford, (født 13. april 1732 i London, død 5. august 1792 samme sted), kjent som Lord North, var statsminister i Storbritannia fra 1770 til 1782 og aktør i den amerikanske uavhengighetskrigen.

Liv og virkeRediger

Frederick North var sønn av Francis North, 1. Jarl av Guilford (1704–1790) og hans første hustru Lucy Montague (død 1734). Han ble utdannet ved Eton College og Trinity College i Oxford.

North ble innvalgt i 1754 i Underhuset, der han med tiden sluttet seg til toryene. Han var som First Lord of the Treasury fra 1759 til 1765 medlem av hertugen av Newcastles, lord Butes og Grenvilles regjeringer. Fra 1766 til 1767 var han «paymaster general» under William Pitt den eldre og hertugen av Graftons regjeringer, og ble i 1767 finansminister etter Charles Townshend. Da hertugen av Grafton i 1770 gikk av som statsminister ble Lord North hans etterfølger.

De to viktigste hendelsene under hans embetsperiode som statsminister inkluderte Falklandskrisen i 1770, hvor Storbritannia unngikk krig med Spania og Den amerikanske uavhengighetskrigen.

I sistnevnte krig ble Lord North en viktig aktør og etter Teselskapet i Boston i 1773 foreslo Lord North en rekke lovgivningsmessige tiltak som skulle straffe Boston. Disse tiltakene ble kjent som «Coercive Acts», men ble kalt «Intolerable Acts» i koloniene. Ved å stenge av Boston-regjeringen og kutte av handel, håpet han at de ville beholde freden og forvirre de opprørske kolonistene. I stedet økte handlingene i Massachusetts og de andre koloniene ytterligere, noe som til slutt resulterte i åpen krig under Bostonfelttoget.

North ga ansvaret for krigens overordnede strategi til utenriksminister George Germain. Til tross for en serie seire og fangsten av New York og Philadelphia, klarte ikke britene å sikre en avgjørende seier. I 1778 allierte franskmennene seg med de amerikanske opprørerne, og Spania ble med i krigen i 1779 som en alliert av Frankrike, fulgt av De forente Nederlandene i 1780. Etter 1778 byttet britene fokuset til å forsvare Vestindia, ettersom sukkerrikdommen deres gjorde dem mye mer verdifulle for Storbritannia enn de tretten koloniene. Krigen forsatte så i noen år, hvor britene fikk både oppturer og nedturer.

I oktober 1781, under Beleiringen av Yorktown overga britiske styrker under Lord Cornwallis.[7][8] Dette tapet gjorde at det ble stilt mistillit mot North, og han ble den andre statsministeren i Storbritannias historie som måtte gå av på grunn av mistillit.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Frederick North, Lord North, biography/Frederick-North-Lord-North-of-Kirtling
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14423917r
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Frederick North, north-frederick
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Frederick North, 10138
  5. ^ the peerage, 9. okt. 2017, Eleanor Verney, p2379.htm#i23789
  6. ^ http://www.historyofparliamentonline.org/volume/1790-1820/member/north-frederick-1732-92
  7. ^ Wraxall, Nathaniel (November 1781). «Memoirs of Sir Nathaniel Wraxall». 
  8. ^ «Lord North Resigns as British Prime Minister». Besøkt 10. april 2018. 


Forgjenger:
 Augustus Henry Fitzroy 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Charles Watson-Wentworth