Herbert Asquith

britisk politiker
Herbert Asquith
Herbert Henry Asquith.jpg
FødtHerbert Henry Asquith
12. september 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Morley
Død15. februar 1928[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (75 år)
The Wharf
Gravlagt Church of All SaintsRediger på Wikidata
Ektefelle Margot Asquith (18941928), Helen Kelsall Melland (18771891)Rediger på Wikidata
Far Joseph Dixon AsquithRediger på Wikidata
Mor Emily WillansRediger på Wikidata
Barn
7 oppføringer
Elizabeth Bibesco, Raymond Asquith, Herbert Asquith, Arthur Asquith, Violet Bonham Carter, Cyril Asquith, Anthony AsquithRediger på Wikidata
Utdannet ved Balliol College (Oxford), City of London School[7], City Law School, Fulneck SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[7], diplomat, skrankeadvokat, juristRediger på Wikidata
Parti Det liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser HosebåndsordenenRediger på Wikidata
Signatur
Herbert Asquiths signatur

Herbert Henry Asquith, 1. jarl av Oxford og Asquith, (født 12. september 1852 i Yorkshire, død 15. februar 1928) var en britisk politiker for liberale partiet som var statsminister i Storbritannia fra 1908 til 1916.

I sin levetid var han kjent som H.H. Asquith; etter at han ble adlet i 1925 ble han omtalt som lord Oxford. Han var statsminister da første verdenskrig brøt ut. Midt under krigen ble han utmanøvrert av sin finansminister David Lloyd George, og trakk seg tilbake.

Skuespilleren Helena Bonham Carter er hans oldebarn.

BakgrunnRediger

 
Asquith karikert av Spy, i Vanity Fair, 1891

Asquith ble født i Morley i Yorkshire og ble utdannet ved Fulneck School i West Yorkshire og City of London School. Han fikk et stipendium for å studere ved Balliol College (Oxford) i Oxford og ble etter eksamen advokat (barrister).

Han giftet seg med Helen Kelsall Melland, datter av en doktor i Manchester, i 1877, og de fikk fire sønner og én datter. Etter at Helen døde av tyfus i 1891, giftet han seg på nytt i 1894, med Margot Tennant, datter av Charles Tennant.[8]

PolitikkRediger

Han ble innvalgt i underhuset i 1886 som liberal representant for East Fife og fikk sin første viktige post i 1892 da han ble innenriksminister i Gladstones regjering. De liberale var i opposisjon i ti år fra 1895, og Asquith takket nei til et tilbud om å bli partileder i 1898.[8]

Han markerte seg på denne tiden som en tilhenger av frihandel.[9] Det liberale partiet vant parlamentsvalget i 1906, og Asquith ble finansminister i Henry Campbell-Bannermans regjering. ampbell-Bannerman gikk av på grunn av sykdom i april i 1908 og Asquith etterfulgte ham som statsminister.

Asquiths regjering ble trukket inn i en dyr flåtekapprustning med Tyskland.[10] Dessuten ble det påbegynt et omfattende sosialt velferdsprogram, og statlige pensjoner ble innført i 1908. Det sosiale velferdsprogrammet viste seg å være kontroversielt, og Asquiths regjering møtte hard motstand fra konservative opposisjonspartiet. Dette ble satt på spissen i 1909, da finansminister David Lloyd George la fram et ekspansivt budsjett. De konservative, som var fast besluttet på å blokkere budsjettet, benyttet sin majoritet i Overhuset til å blokkere det. Det var ikke vanlig av Overhuset å blande seg inn i finansspørsmål, og handlingen utløste dermed en konstitusjonell krise som førte til nye valg i januar 1910.

Den mest drastiske mulighet i denne situasjon var å la kong Edvard VII true med å fylle Overhuset med nyutnevnte liberale peers, som kunne forrykke det konservative flertallet i Overhuset.[8] Asquith klarte til sist å avskaffe Overhusets vetorett i budsjettsaker ved parlamentsloven av 1911.[8]

Hans tid var også suffragettenes tid, tiden for home rule-loven av 1914 for Irland, utbruddet av første verdenskrig og Påskeopprøret i Irland i 1916.

Asquith ledet den liberale regjeringen inn i krigen. Etter en splid i kabinettet i mai 1915, som skyldtes en krise i spørsmålet om hærens tilgang til artilleriutrustning, ble han sjef for en ny koalisjonsregjering, der ledende personer fra opposisjonen ble med i kabinettet.[9] David Lloyd George foreslo et underutvalg i regjeringen - uten statsministeren - for å behandle krigsspørsmål.[9] Dette splittet regjeringen og partiet, og den 5. desember 1916 fratrådte Asquith. Lloyd George ble ny statsminister i koalisjonsregjeringen to dager senere.

I ettertidRediger

Asquith fortsatte som partileder etter 1916, og også etter at han hadde tapt sitt parlamentsmandat ved valget i 1918. Han ble innvalgt igjen i et suppleringsvalg i 1920, og gikk ut av underhuset for siste gang i 1924.

Asquith ble adlet som viscount Asquith av Morley og earl av Oxford og Asquith i 1925, og ble ridder av Hosebåndsordenen kort tid etter.[8]

Lloyd George etterfulgte ham som parlamentarisk leder for de liberale, men Asquith fortsatte som partileder til 1926, da Lloyd George etterfulgte ham også på den posten og dermed gjenforente Det liberale parti.

I sine siste årene utga memoarene The Genesis of the War (1923), Fifty Years of Parliament (1926) og Memories and Reflections 1852–1927 (1928).[11] Utgivelsene var delvis økonomisk motivert.[8]

Asquith døde i 1928. Hans andre hustru, Margot, overlevde ham og døde i 1945. Hans eneste datter fra det første ekteskapet, Violet (senere Violet Bonham-Carter), ble forfatter og medlem av Overhuset. Hennes barnebarn er skuespilleren Helena Bonham Carter. Asquiths eldste sønn, Raymond, døde i slaget ved Somme i 1916, og adelstittelen gikk derfor til dennes eneste sønn Julian (1916–2011). En annen sønn Cyril ble lovlord, og en tredje var dikteren Herbert Asquith. Hans to barn med Margot var Elizabeth Bibesco, forfatter, og Anthony Asquith, filmregissør.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, H H Asquith 1st earl of Oxford and Asquith, biography/H-H-Asquith-1st-earl-of-Oxford-and-Asquith
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119608636
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Herbert Henry Asquith, asquith-herbert-henry
  4. ^ The Peerage, 9. okt. 2017, Herbert Henry Asquith, 1st Earl of Oxford and Asquith, p1106.htm#i11060
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Асквит Герберт Генри, 28. sep. 2015
  6. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Herbert Henry Asquith, 11437
  7. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, 30483
  8. ^ a b c d e f H.H. Asquith, 1st earl of Oxford and Asquith; britannica.com
  9. ^ a b c Past Prime Ministers: Herbert Henry Asquith; gov.uk
  10. ^ HH Asquith (1852 - 1928); BBC History
  11. ^ (no) Herbert Asquith i Store norske leksikon

LitteraturRediger

  • Roy Jenkins: Asquith: Portrait of a Man and an Era.
  • Stephen Koss: Asquith.
  • George H. Cassar: Asquith as War Leader.
  • Eleanor & Michael Brock (utg.): H.H. Asquith: Letters to Venetia Stanley.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Henry Campbell-Bannerman 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 David Lloyd George