Harold Wilson

Se også Harold Wilson (roer)

Harold Wilson
Født		11. mars 1916 Huddersfield
Død		24. mai 1995 (79 år) London
Gravlagt		Cornwall
Ektefelle		Mary Wilson (1940–)
Far		James Herbert Wilson
Barn		Robin Wilson, Giles Wilson
Utdannet ved		Jesus College, Wirral Grammar School for Boys
Beskjeftigelse		Politiker, esperantist, statistiker
Parti		Labour Party
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		Royal Society, Royal Statistical Society
Utmerkelser		Offiser av Den britiske imperieordenen, æresdoktor ved Bar-Ilan University, Hosebåndsordenen
Signatur
Våpenskjold
Harold Wilson på Commons

James Harold Wilson, baron Wilson av Rievaulx, (født 11. mars 1916 i Huddersfield, West Yorkshire, død 24. mai 1995 i London) var en britisk politiker fra Labour Party som var statsminister i Storbritannia fra 1964 til 1970 og igjen fra 1974 til 1976.

Biografi

Wilson studerte økonomi ved University of Oxford og begynte i studietiden å interessere seg for politikk. Etter å ha arbeidet som statstjenestemann under annen verdenskrig ble han i 1945 innvalgt for valgkretsen Olmskirk i det britiske underhuset. Etter en valgreform i 1950 representerte han valgkretsen Hoyton ved Liverpool.

Han var medlem av Underhuset i årene 1945–1983. I 1947 ble Wilson handelsminister i Clement Attlees regjering. Han forlot regjeringen i 1951 som en protest mot Attlees sosial- og forsvarspolitikk. Han ble sentral i Labour venstrefløy, og var medlem av partiets sentralstyre fra 1952. Han var medlem av Labours skyggekabinett, som tiltenkt finansminister. Fra 1963 til 1976 var han formann i Labour, etter at Hugh Gaitskell overraskende døde i 1963.

Labour vant ved parlamentsvalget 16. oktober 1964 et knapt flertall, og Wilson ble statsminister første gang. Etter en kort, men vellykket regjeringstid vant Labour en komfortabel majoritet på 99 mandater.

Hans første periode som statsminister innebar avskaffelse av dødsstraff, og mer liberale lover rundt sensur, homoseksualitet, abort og skilsmisse. Samtidig var det økonomiske vansker, med devaulering og i andre periode et ydmykende kriselån fra IMF.

Utenrikspolitikken under Wilson ble preget av kriser i de tidligere koloniene, spesielt i Rhodesia og Sør-Afrika. Wilson motstod presset fra USA om å sende styrker til Vietnam. Etterhvert som økonomien i Storbritannia forverret seg, sank imidlertid oppslutningen fra velgerne. Da meningsmålingene gikk bedre, skrev Wilson ut nyvalg. Labour tapte valget den 19. juni 1970, og Wilson ble etterfulgt som statsminister av Edward Heath. Tross det bitre nederlaget fortsatte Wilson som partileder og ble 6. mars 1974 statsminister på nytt, etter at Heath heller ikke hadde lykkes i å føre en politikk som førte til forbedring i landets økonomi.

16. mars 1976 erklærte Wilson overraskende sin avgang som statsminister og at han ville trekke seg helt fra politikken. Utenriksminister James Callaghan etterfulgte Wilson som statsminister den 5. april 1976. Wilson var likevel frem til 1983 innvalgt i parlamentet og ble deretter utnevnt til life peer som Baron Wilson of Rievaulx. Medlemskap i Hosebåndsordenen hadde han fått i 1976. Etter 1985 trakk han seg nesten fullstendig bort fra offentligheten.

Se også

• Harold Wilsons bibliografi

Eksterne lenker

• (en) Kategori:Harold Wilson – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Harold Wilson på Internet Movie Database
• (en) Harold Wilson hos Hansards parlamentsdebatter
• (en) Harold Wilson hos The Peerage

Forgjenger:  Edward Heath	Storbritannias statsminister (1974–1976)	Etterfølger:  James Callaghan
Forgjenger:  Alec Douglas-Home	Storbritannias statsminister (1964–1970)	Etterfølger:  Edward Heath
Forgjenger:  Hugh Gaitskell	Leder for det britiske arbeiderpartiet (1963–1976)	Etterfølger:  James Callaghan