Hugh Gaitskell

britisk politiker
Hugh Gaitskell
Hugh Todd Naylor Gaitskell.jpg
Født9. april 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død18. januar 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
LondonRediger på Wikidata
Gravlagt St John-at-HampsteadRediger på Wikidata
Ektefelle Dora Gaitskell (1937–)[5]Rediger på Wikidata
Far Arthur GaitskellRediger på Wikidata
Mor Adelaide Mary JamiesonRediger på Wikidata
Barn Julia M. Gaitskell, Cressida F. GaitskellRediger på Wikidata
Utdannet ved New College, Dragon School, Winchester CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Labour PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamlingRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieordenRediger på Wikidata

Hugh Todd Naylor Gaitskell (født 9. april 1906 i London i Storbritannia, død 18. januar 1963 samme sted) var en britisk politiker, og leder for arbeiderpartiet, Labour, fra 1955 til sin død i 1963.

Hugh Gaitskell, 1958

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hugh Gaitskell var tredje og yngste barn av Arthur Gaitskell (1870–1915), fra Indian Civil Service, og Adelaide Mary Gaitskell, født Jamieson (død 1956), hvis far, George Jamieson, var generalkonsul i Shanghai og før det hadde vært dommer ved British Supreme Court for China and Japan. Hugh ble utdannet ved Dragon School, Winchester College og New College i Oxford, hvor han tok en grad i filosofi, politikk og økonomi i 1927.

Politisk engasjement og karriereRediger

Han ble politisk engasjert som følge av generalstreiken i 1926,[trenger referanse] og underviste gruvearbeidere i økonomi for Workers' Educational Association i Nottinghamshire. På 1930-tallet arbeidet han ved University College London, hvor han ledet avdelingen for politisk økonomi.

I årene 1933/1934 var han gjesteforeleser ved universitetet i Wien, der han kom i kontakt med blant annet Ludwig von Mises. Gaitskell ble øyenvitne til Februarkämpfe («februarkampene») og den begynnende stenderstaten, noe som gjorde ham til overbevist tilhenger av det parlamentariske demokrati og til en reformistisk sosialdemokrat.[trenger referanse]

Gaitskell ble innvalgt i det britiske underhuset for en valgkrets i Leeds i 1945, og innehadde en rekke ministerposter før han ble finansminister i 1950. På denne tiden oppstod et motsetningsforhold mellom Gaitskell og Aneurin Bevan som følge av diskusjonen om Storbritannia skulle innføre egenandeler i helsevesenet for å betale for Koreakrigen.[trenger referanse]

Etter at Clement Attlee gikk av som partileder i 1955 forsøkte både Gaitskell og Bevan å bli valgt til ny leder, men Gaitskell gikk seirende ut av avstemningen. Valget av Gaitskell til leder falt sammen med en av Labours svakeste perioder, og han har av noen blitt beskrevet som «den beste statsministeren Storbritannia aldri hadde».[trenger referanse]

I 1959 hadde Labour ventet å vinne valget, men etter at det ble sådd tvil om et forslag om å øke pensjonene og som følge av en svært vellykket konservativ populistisk kampanje under slagordet Life is better with the Conservatives, don't let Labour ruin it,[trenger referanse] oppnådde partiet ikke noe flertall.

Gaitskell forsøkte tidlig å modernisere partiet, og gikk inn for å oppheve programfestingen av massiv nasjonalisering av industri.[trenger referanse] Samtidig var han en motstander av at Storbritannia ensidig skulle ta i bruk atomvåpen.[trenger referanse]

Uenighet innad i partiet førte til opprettelsen av en Campaign for Democratic Socialism som forsvarte Gaitskells synspunkter på begynnelsen av 1960-tallet. Mange av CDS-medlemmene deltok senere i grunnleggelsen av SDP i 1981. Gaitskell støtte imidlertid mange av sine tilhengere fra seg på grunn av sin motstand mot britisk medlemskap i EEC, som han i 1962 hevdet var «slutten på tusen års øyhistorie».[trenger referanse]

Han døde etter et plutselig anfall av lupus erythematosus i 1963, og ble etterfulgt som Labour-leder av Harold Wilson.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Hugh Gaitskell, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hugh-Gaitskell
  2. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p32008.htm#i320074, oppført som Rt. Hon. Hugh Todd Naylor Gaitskell
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Hugh Todd Naylor Gaitskell, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gaitskell-hugh-todd-naylor
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Hugh Gaitskell, Munzinger IBA 00000003157
  5. ^ The Peerage person ID p32008.htm#i320074, besøksdato 7. august 2020

LitteraturRediger

  • Brian Brivati: Hugh Gaitskell: The First Moderniser (2005)
  • A.J. Davies: To Build a New Jerusalem: The Labour Movement from the 1880s to the 1990 (1992) Abacus ISBN 0-349-10809-9
  • Tudor Jones: Remaking the Labour Party: From Gaitskell to Blair (1996) excerpt and text search
  • Philip Maynard Williams: Hugh Gaitskell (1985)

Eksterne lenkerRediger



Forgjenger:
 Clement Attlee 
Leder for det britiske arbeiderpartiet
Etterfølger:
 Harold Wilson