Clement Attlee
| Clement Attlee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. januar 1883[1][2][3][4] Wandsworth | ||
| Død | 8. oktober 1967[1][3][4][5] (84 år) London | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Ektefelle | Violet Attlee | ||
| Far | Henry Attlee | ||
| Søsken | Thomas Simons Attlee, Bernard Henry Bravery Attlee | ||
| Utdannet ved | University College, City Law School, Haileybury and Imperial Service College | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, professor | ||
| Parti | Labour Party | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society, Hosebåndsordenen, Order of Merit, Order of the Companions of Honour, Médaille Interalliée 1914-1918 | ||
Clement Richard Attlee, 1. jarl Attlee (født 3. januar 1883 i London, død 8. oktober 1967) var statsminister i Storbritannia fra 1945 til 1951. Han var leder for det britiske arbeiderpartiet Labour Party i 20 år, fra 1935 til 1955.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Attlee kom fra Putney i London. Han hadde – til forskjell fra de fleste andre labourledere – middelklassebakgrunn.[trenger referanse] Han gikk på Haileybury and Imperial Service College. Han studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Oxfordog ble tidlig sosialt engasjert.[trenger referanse]
Han ble sosialist etter at han hadde arbeidet med gatebarn i Londons East End.[trenger referanse] Han ønsket å gjøre noe mer utover gode gjerninger for de fattige han evnet å komme i kontakt med.[trenger referanse] Dermed forlot han Fabian Society og trådte i 1908 inn i Independent Labour Party.
Under første verdenskrig var han bl.a. med i slaget om Gallipoli og ved fronten i Frankrike. Han hadde grad av major.
PolitikerRediger
I 1922 ble Attlee valgt til Underhuset i valgkretsen Limehouse i Øst-London (senere Whalthamstow West). Han hadde ministerposter i mellomkrigstidens labourregjeringer og ble i 1935 leder for partiet. Under andre verdenskrig var han visestatsminister under Winston Churchill i den nasjonale samlingsregjeringen.
StatsministerRediger
I 1945 ble Attlee statsminister etter Labours seier ved parlamentsvalget. Labourregjeringen innførte den moderne velferdsstaten med en omfattende reform av helse- og sosialvesenet, hvor blant annet Storbritannias offentlige helsevesen National Health Service (NHS) ble grunnlagt.[trenger referanse] Samtidig ble det gjennomført en omfattende nasjonalisering av store samfunnsområder, som Bank of England, kullgruvene, stålindustrien, elektrisitetsverkene, gassverkene, telefonverket og jernbanen.[trenger referanse]
Også en stor del av avkoloniseringen av det britiske imperiet fant sted i denne perioden. Nye stater, som India, Pakistan, Burma og Sri Lanka, ble grunnlagt.
Den kalde krigen oppstod også i Attlees regjeringstid, og her sto Attlee sammen med sin utenriksminister, Ernest Bevin, last og brast med USA og resten av den vestlige verden og var med på å grunnlegge NATO.[trenger referanse]
Labour gjenvant et knapt flertall i Underhuset i 1950, men tapte i 1951 valget til De konservative, og Attlee måtte gå av. Han ledet Labour inntil 1955, da han trakk seg tilbake.
Attlee ble adlet, forlot Underhuset og inntok et sete i Overhuset, der han var medlem til sin død i 1967.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Clement Attlee, biography/Clement-Attlee
- ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
- ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11958645f
- ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, C. R. Attlee, 5616680
- ^ the peerage, 9. okt. 2017, Clement Richard Attlee, 1st Earl Attlee, p4464.htm#i44636
LitteraturRediger
- Nicklaus Thomas-Symonds: Attlee: A Life in Politics. London: I.B. Tauris, 2010 ISBN 978-1845117795
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Clement Attlee – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Clement Attlee – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
Wikiquote: Clement Attlee – sitater |
| Forgjenger: Winston Churchill |
Storbritannias statsminister |
Etterfølger: Winston Churchill |
| Forgjenger: George Lansbury |
Leder for det britiske arbeiderparti |
Etterfølger: Hugh Gaitskell |