Clement Attlee
Clement Richard Attlee, 1. jarl Attlee (født 3. januar 1883 i London, død 8. oktober 1967) var statsminister i Storbritannia fra 1945 til 1951. Han var leder for det britiske arbeiderpartiet Labour Party i 20 år, fra 1935 til 1955.
| Clement Attlee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. jan. 1883[1][2] Wandsworth, Putney[3] | ||
| Død | 8. okt. 1967[4][5] (84 år) Westminster Hospital[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker[6], diplomat, professor |
||
| Embete | Storbritannias statsminister (26. juli 1945– 26. oktober 1951), Storbritannias visestatsminister (19. februar 1942– 23. mai 1945), opposisjonsleder (26. oktober 1951– 25. november 1955), president for Det kongelige råd (24. september 1943– 23. mai 1945), medlem av Overhuset (25. januar 1956– 8. oktober 1967),[7] lordseglsbevarer (12. mai 1940– 15. februar 1942),[8] Kansler for Hertugdømmet Lancaster (23. mai 1930– 13. mars 1931), Member of the Privy Council of the United Kingdom (1935),[9] Storbritannias forsvarsminister (27. juli 1945– 20. desember 1946) | ||
| Utdannet ved | University College, City Law School, Haileybury and Imperial Service College[6] |
||
| Ektefelle | Violet Attlee (1922–)[10] |
||
| Far | Henry Attlee |
||
| Mor | Ellen Bravery Watson |
||
| Søsken | Thomas Simons Attlee, Bernard Henry Bravery Attlee |
||
| Barn | Janet Helen Shipton, Felicity Ann Attlee, Martin Attlee, Alison Elizabeth Attlee |
||
| Parti | Labour Party |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia |
||
| Gravlagt | Westminster Abbey[3] |
||
| Medlem av | Royal Society |
||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1947)[3], hosebåndsridder (1956)[6], Order of Merit (1951)[6], Order of the Companions of Honour (1945)[3], Médaille Interalliée 1914-1918, 1914–15 Star, British War Medal
|
||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Attlee kom fra Putney i London og middelklassebakgrunn.[11] Han gikk på Haileybury and Imperial Service College. Han studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Oxford.[11]
Hans første jobb var å bestyre Haileybury House, en veldedig ungdomsorganisasjon i Limehouse, øst i London. Erfaringene derfra gjorde inntrykk på ham og han meldte seg inn i Independent Labour party.[11] Han var også medlem av Fabian Society, og underviste på London School of Economics i Lloyd Georges nye forsikringssystem.[12]
Under første verdenskrig var steg han i gradene til major, og deltok blant annet i slaget om Gallipoli der han ble såret.[12][11]
Valg til Underhuset og som partilederRediger
I 1922 ble Attlee valgt til Underhuset i valgkretsen Limehouse i Øst-London (senere Whalthamstow West). Han hadde ministerposter i mellomkrigstidens labour-regjeringer og ble i 1935 leder for partiet. Under andre verdenskrig var han visestatsminister under Winston Churchill i den nasjonale samlingsregjeringen.[11]
StatsministerRediger
I 1945 ble Attlee statsminister etter Labours seier ved parlamentsvalget. Labour fikk 393 representanter mot de konservatives 213. Partiet fikk tilslutning fra 48 % av befolkningen.[11]
Labourregjeringen innførte den moderne velferdsstaten med en omfattende reform av helse- og sosialvesenet, hvor blant annet Storbritannias offentlige helsevesen National Health Service (NHS) ble grunnlagt. Dette selv om Storbritannia var i en særdeles vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig ble det gjennomført en omfattende nasjonalisering av store samfunnsområder, som kullgruvene, elektrisitetsverkene og jernbanen.[11]
I utenrikspolitikken stolte Atlee på utenriksminister Ernest Bevin. I deres regjeringstid fikk India sin selvstendighet, de tok opp lån og Marshall-hjelp fra USA for å bygge opp Storbritannia og Vest-Europa. De gjennomførte luftbroen til Berlin og støttet De forente nasjoner.[11]
Labour gjenvant et knapt flertall i Underhuset i 1950, men tapte i 1951 valget til De konservative, og Attlee måtte gå av. Han ledet Labour inntil 1955, da han trakk seg tilbake.[11]
Attlee ble adlet, forlot Underhuset og inntok et sete i Overhuset, der han var medlem til sin død i 1967.[11]
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Clement-Attlee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 30498[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Clement Richard Attlee, 1st Earl Attlee, The Peerage person ID p4464.htm#i44636, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Who's Who, Who's Who UK ID U48054[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://api.parliament.uk/historic-hansard/lords/1956/jan/25/earl-attlee.
- ^ https://www.thegazette.co.uk/London/issue/34856/page/3107; The London Gazette; hefte: 34856; side(r): 3107.
- ^ Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
- ^ The Peerage person ID p4464.htm#i44636, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j «History of Clement Attlee - GOV.UK». www.gov.uk (engelsk). Besøkt 1. juni 2020.
- ^ a b «Number10.gov.uk » Clement Attlee». web.archive.org. 25. august 2008. Besøkt 1. juni 2020.
LitteraturRediger
- Nicklaus Thomas-Symonds: Attlee: A Life in Politics. London: I.B. Tauris, 2010 ISBN 978-1845117795
Eksterne lenkerRediger
- (en) Clement Attlee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Clement Attlee – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Clement Attlee på Discogs
- (en) Clement Attlee hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Clement Attlee hos The Peerage
| Forgjenger: Winston Churchill |
Storbritannias statsminister |
Etterfølger: Winston Churchill |
| Forgjenger: George Lansbury |
Leder for det britiske arbeiderparti |
Etterfølger: Hugh Gaitskell |