Liste over Storbritannias statsministre

Wikimedia-listeartikkel
Storbritannias statsminister
Prime Minister of the United Kingdom
Første skattkammerlord
Storbritannias statsminister
Typeregjeringssjef
VirkeområdeStorbritannia
ResidensDowning Street 10
Utpekes avStorbritannias monark
i egenskap av statssjef
Etablert3. april 1721
Første
embedsholder
Robert Walpole
UnderlagtDet britiske parlamentet
Lønn151 451 pund, inkl. 76 011 pund som parlamentsmedlem
Nettstedhttp://number10.gov.uk/

Liste over Storbritannias statsministre (engelsk: «prime minister») er en liste over statsministre i Storbritannia. Det er ingen spesifikk dato for når statsministertittelen ble tatt i bruk, siden rollen som statsminister ble utviklet over en periode.[1] Man regner med at tittelen ble brukt regelmessig av Robert Walpole i 1730-årene.[2] Tittelen ble brukt første gang av Underhuset i 1805[3] og ble brukt regelmessig parlamentarisk fra 1880.[4] I 1905 ble statsministertittelen gitt formell anerkjennelse i rangfølgen i Storbritannia.

BakgrunnRediger

Storbritannia ble til ved unionen mellom England og Skottland inngått 1. mai 1707. England og Skottland hadde da vært i personalunion siden 1603. Det felles parlamentet møttes første gang 23. oktober 1707. Skottland beholdt sitt rettsvesen og sin presbyterianske statskirke.[5][6]

De engelske monarkene hadde tidligere et privy council (kongelig råd) med omkring 80 medlemmer som rådgivere. Noen monarker hadde forsøkt å forberede saker i en mindre forsamling, noe parlamentet var skeptiske til og forbød i 1701 og tillot det igjen i 1705. Tidlig på 1700-tallet ble det dannet et indre kabinett av noen få ledende ministre. Kabinettet ble det dominerende organet, mens privy council ble samlet bare ved spesielle anledninger. Ministrene hadde ansvar for hvert sitt saksområde og ikke kollektivt ansvar for beslutninger. Ministrene var utpekt av monarken og ikke av parlamentet. Finansministeren fikk en ledende stilling i dronning Annes regjeringstid, 1702–1707. På den tiden kom betegnelsen premierminister om første skattkammerlord, First Lord of the Treasury, i bruk.[7][8]

Robert Walpole, som hadde makten i over 20 år fra 1721, regnes noen ganger som den første statsministeren.[9] Walpoles motstandere skal ha brukt betegnelsen prime minister som et tilnavn for å antyde maktmisbruk.[5] Under Walpole ble kabinettsystemet styrket.[10][11] Walpole var likevel ikke den første som i samtiden ble omtalt som statsminister.[12] To andre som ble det, var Sidney Godolphin (1645–1712) og Robert Harley (1661–1724). Når Eccleshall og Walker i oversiktsverket Biographical Dictionary of British Prime Ministers likevel begynner med Walpole, er det fordi Godolphins lederskap ved hoffet ikke var ubestridt samtidig som han ikke var partileder, mens Harleys lederskap var ubestridt samtidig som han ikke anså seg selv som partileder. Listen over statsministre som begynner med Walpole knyttes dermed til statsministerpostens partilederskap i parlamentet med en forholdsvis fast partiinndeling og oppgaven med å kontrollere parlamentet gjennom partilederskapet.[13]

Kongene Georg I og Georg II behersket ikke engelsk og var ikke tilstede i kabinettmøtene. Uten kongen måtte en av ministrene lede. I denne situasjonen utviklet Walpole rollen som statsminister. Han insisterte på at alle medlemmer av kabinettet skulle samarbeide og akseptere hans lederskap. Georg I og Georg II lot ikke Walpole få velge de andre ministrene på egen hånd og formelt hadde ikke Walpole høyere rang enn de andre.[14][15]

Den første som faktisk brukte tittelen i offisiell sammenheng var Benjamin Disraeli som signerte Traktaten i Berlin i 1878 som «Prime Minister of her Britannic Majesty».[16] I 1905 ble statsministertittelen gitt formell anerkjennelse i rangfølgen i Storbritannia.[17] I 1917 ble betegnelsen for første gang brukt i vedtak i parlamentet i forbindelse med at Arthur Lee donerte Chequers til bruk som statsministerens landsted.[18]

Strengt tatt var William Pitt den yngre den første statsministeren i Det forente kongerike Storbritannia og Irland.[19] Den første statsministeren i det nåværende Storbritannia, det vil si Storbritannia og Nord-Irland var Bonar Law,[20] selv om landet først ble omdøpt i 1927 da Stanley Baldwin var statsminister.[21] Fra rundt 1900 har det vært vanlig at statsministeren er medlem av Underhuset.[22]

Robert Walpole satt som statsminister i over 20 år. William Pitt den yngre og Robert Jenkinson satt i vervet i over 15 år, og seks andre statsministere har sittet som statsministere i mer enn ti år. Walpole er den som har sittet lengst med tittelen, mens Henry Campbell-Bannerman var den første og Margaret Thatcher den lengstsittende hvis man regner fra 1905.[23]

Statsministere fra 1721Rediger

      Whig      Tory      Konservative      Peelitter      Liberale      Labour      National Labour
Statsminister
(Levetid)
Regjeringstid (gjenvalgt)
År og dag
Ministerposter Parti Ref.
  Robert Walpole
(1676–1745)
3. april
1721
11. februar
1742
1722 Whig [24]
1727
1734
1741
20 år og 314 dager
  Spencer Compton
1. jarl av Wilmington
(1673–1743)
16. februar
1742
2. juli
1743
Whig [25]
1 år og 136 dager
døde mens han var statsminister
  Henry Pelham
(1694–1754)
27. august
1743
6. mars
1754
Whig [26]
1747
10 år og 191 dager
døde mens han var statsminister
  Thomas Pelham-Holles
1. hertug av Newcastle
(1693–1768)
16. mars
1754
11. november
1756
1754 Whig [27]
2 år og 240 dager
  William Cavendish
4. hertug av Devonshire
(1720–1764)
16. november
1756
29. juni
1757
Whig [28]
0 år og 225 dager
  Thomas Pelham-Holles
1. hertug av Newcastle
(1693–1768)
29. juni
1757
26. mai
1762
1761 Whig [29]
4 år og 331 dager
  John Stuart
3. jarl av Bute
(1713–1792)
26. mai
1762
8. april
1763
Tory [30]
0 år og 317 dager
  George Grenville
(1712–1770)
16. april
1763
10. juli
1765
Whig
(Grenvillitt)
[31]
2 år og 85 dager
  Charles Watson-Wentworth
2. marki av Rockingham
(1730–1782)
13. juli
1765
30. juli
1766
Whig
(Rockinghamitt)
[32]
1 år og 17 dager
  William Pitt den eldre
1. jarl av Chatham
(1708–1778)
30. juli
1766
14. oktober
1768
1768 Whig
(Chathamitt)
[33]
2 år og 76 dager
  Augustus FitzRoy
3. hertug av Grafton
(1735–1811)
14. oktober
1768
28. januar
1770
Whig
(Chathamitt)
[34]
1 år og 106 dager
  Frederick North
Lord North
(1732–1792)
28. januar
1770
27. mars
1782
1774 Tory
(Northitt)
[35]
1780
12 år og 58 dager
  Charles Watson-Wentworth
2. marki av Rockingham
(1730–1782)
27. mars
1782
1. juli
1782
Whig
(Rockinghamitt)
[32]
0 år og 96 dager
døde mens han var statsminister
  William Petty
2. jarl av Shelburne
(1737–1805)
4. juli
1782
26. mars
1783
Whig
(Chathamitt)
[36]
0 år og 265 dager
  William Cavendish-Bentinck
3. hertug av Portland
(1738–1809)
2. april
1783
18. desember
1783
Whig [37]
0 år og 260 dager
  William Pitt den yngre
(1759–1806)
19. desember
1783
14. mars
1801
1784 Tory
(Pittitt)
[38]
1790
1796
17 år og 85 dager
  Henry Addington
(1757–1844)
17. mars
1801
10. mai
1804
1801 Tory
(Addingtoner)
[39]
1802
3 år og 54 dager
  William Pitt den yngre
(1759–1806)
10. mai
1804
23. januar
1806
Tory
(Pittitt)
[40]
1 år og 258 dager
døde mens han var statsminister
  William Grenville
1. baron Grenville
(1759–1834)
11. februar
1806
25. mars
1807
1806 Whig [41]
1 år og 42 dager
  William Cavendish-Bentinck
3. hertug av Portland
(1738–1809)
31. mars
1807
4. oktober
1809
1807 Tory
(Pittitt)
[42]
2 år og 187 dager
  Spencer Perceval
(1762–1812)
4. oktober
1809
11. mai
1812r
Tory
(Pittitt)
[43]
2 år og 220 dager
døde mens han var statsminister
  Robert Jenkinson
2. jarl av Liverpool
(1770–1828)
8. juni
1812
9. april
1827
1812
Tory
(Pittitt)
[44]
1818
1820
1826
14 år og 305 dager
  George Canning
(1770–1827)
12. april
1827
8. august
1827
Tory
(Canningitt)
[45]
0 år og 118 dager
døde mens han var statsminister
  Frederick John Robinson
1. viscount Goderich
(1782–1859)
31. august
1827
8. januar
1828
Tory
(Canningitt)
[46]
0 år og 130 dager
  Arthur Wellesley
1. hertug av Wellington
(1769–1852)
22. januar
1828
16. november
1830
1830 Tory [47]
2 år og 298 dager
  Charles Grey
2. jarl av Grey
(1764–1845)
22. november
1830
9. juli
1834
1831 Whig [48]
1832
3 år og 229 dager
  William Lamb
2. viscount Melbourne
(1779–1848)
16. juli
1834
14. november
1834
Whig [49]
0 år og 121 dager
  Arthur Wellesley
1. hertug av Wellington
(1769–1852)
17. november
1834
9. desember
1834
Tory [50]
0 år og 22 dager
  Robert Peel
(1788–1850)
10. desember
1834
8. april
1835
Konservativ [51]
0 år og 119 dager
  William Lamb
2. viscount Melbourne
(1779–1848)
18. april
1835
30. august
1841
1835 Whig [52]
1837
6 år og 134 dager
  Robert Peel
(1788–1850)
30. august
1841
29. juni
1846
1841 Konservativ [51]
4 år og 303 dager
  Lord John Russell
(1792–1878)
30. juni
1846
21. februar
1852
1847 Whig [53]
5 år og 236 dager
  Edward Smith-Stanley
14. jarl av Derby
(1799–1869)
23. februar
1852
17. desember
1852
1852 Konservativ [54]
0 år og 298 dager
  George Hamilton-Gordon
4. jarl av Aberdeen
(1784–1860)
19. desember
1852
30. januar
1855
Konservativ
(Peelitt)
[55]
2 år og 42 dager
  Henry John Temple
3. viscount Palmerston
(1784–1865)
6. februar
1855
19. februar
1858
1857 Whig [56]
3 år og 13 dager
  Edward Smith-Stanley
14. jarl av Derby
(1799–1869)
20. februar
1858
11. juni
1859
Konservativ [57]
1 år og 111 dager
  Henry John Temple
3. viscount Palmerston
(1784–1865)
12. juni
1859
18. oktober
1865
1859 Liberal [58]
1865
6 år og 128 dager
døde mens han var statsminister
  John Russell
1. Jarl Russell
(1792–1878)
29. oktober
1865
26. juni
1866
Liberal [53]
0 år og 240 dager
  Edward Smith-Stanley
14. jarl av Derby
(1799–1869)
28. juni
1866
25. februar
1868
Konservativ [59]
1 år og 242 dager
  Benjamin Disraeli
(1804–1881)
Konservativ [60]
27. februar
1868
1. desember
1868
0 år og 278 dager
  William Gladstone
(1809–1898)
Liberal [61]
3. desember
1868
17. februar
1874
1868
5 år og 76 dager
  Benjamin Disraeli
1. jarl av Beaconsfield
(1874–1876)
(1804–1881)
Konservativ [62]
20. februar
1874
21. april
1880
1874
6 år og 61 dager
  William Gladstone
(1809–1898)
Liberal [63]
23. april
1880
9. juni
1885
1880
5 år og 47 dager
  Robert Gascoyne-Cecil
3. marki av Salisbury
(1830–1903)
23. juni
1885
28. januar
1886
Konservativ [64]
0 år og 219 dager
  William Gladstone
(1809–1898)
Liberal [63]
1. februar
1886
20. juli
1886
1885
0 år og 169 dager
  Robert Gascoyne-Cecil
3. marki av Salisbury
(1830–1903)
25. juli
1886
11. august
1892
1886 Konservativ [65]
6 år og 17 dager
  William Gladstone
(1809–1898)
Liberal [63]
15. august
1892
2. mars
1894
1892
1 år og 199 dager
  Archibald Primrose
5. jarl av Rosebery
(1847–1929)
5. mars
1894
22. juni
1895
Liberal [66]
1 år og 109 dager
  Robert Gascoyne-Cecil
3. marki av Salisbury
(1830–1903)
25. juni
1895
11. juli
1902
1895 Konservativ [67]
1900
7 år og 16 dager
  Arthur Balfour
(1848–1930)
12. juli
1902
4. desember
1905
Konservativ [68]
3 år og 145 dager
  Henry Campbell-Bannerman
(1836–1908)
5. desember
1905
3. april
1908
1906 Liberal [69]
2 år og 120 dager
  Herbert Asquith
(1852–1928)
8. april
1908
5. desember
1916
Liberal [70]
Jan.1910
Des.1910
8 år og 242 dager
  David Lloyd George
(1863–1945)
6. desember
1916
19. oktober
1922
Liberal [71]
1918
5 år og 317 dager
  Bonar Law
(1858–1923)
23. oktober
1922
20. mai
1923
1922 Konservativ
(Skotsk unionist)
[72]
0 år og 209 dager
  Stanley Baldwin
(1867–1947)
22. mai
1923
22. januar
1924
Konservativ [73]
0 år og 245 dager
  Ramsay MacDonald
(1866–1937)
22. januar
1924
4. november
1924
1923 Labour [74]
0 år og 287 dager
  Stanley Baldwin
(1867–1947)
4. november
1924
4. juni
1929
1924 Konservativ [75]
4 år og 212 dager
  Ramsay MacDonald
(1866–1937)
5. juni
1929
7. juni
1935
1929 Labour [76]
National Labour
1931
6 år og 2 dager
  Stanley Baldwin
(1867–1947)
7. juni
1935
28. mai
1937
1935 Konservativ [77]
1 år og 355 dager
  Neville Chamberlain
(1869–1940)
28. mai
1937
10. mai
1940
Konservativ [78]
2 år og 348 dager
  Winston Churchill
(1874–1965)
10. mai
1940
26. juli
1945
Konservativ [79]
5 år og 77 dager
  Clement Attlee
(1883–1967)
26. juli
1945
26. oktober
1951
1945 Labour [80]
1950
6 år og 92 dager
  Winston Churchill
(1874–1965)
26. oktober
1951
5. april
1955
1951 Konservativ [81]
3 år og 161 dager
  Anthony Eden
(1897–1977)
6. april
1955
9. januar
1957
1955 Konservativ [82]
1 år og 278 dager
  Harold Macmillan
(1894–1986)
10. januar
1957
18. oktober
1963
Konservativ [83]
1959
6 år og 281 dager
  Alec Douglas-Home
(1903–1995)
19. oktober
1963
16. oktober
1964
Konservativ
(Skotsk unionist)
[84]
0 år og 363 dager
  Harold Wilson
(1916–1995)
16. oktober
1964
19. juni
1970
1964 Labour [85]
1966
5 år og 246 dager
  Edward Heath
(1916–2005)
19. juni
1970
4. mars
1974
1970 Konservativ [86]
3 år og 258 dager
  Harold Wilson
(1916–1995)
4. mars
1974
5. april
1976
Feb.1974 Labour [85]
Okt.1974
2 år og 32 dager
  James Callaghan
(1912–2005)
5. april
1976
4. mai
1979
Labour [87]
3 år og 29 dager
  Margaret Thatcher
(1925–2013)
Konservativ [88]
4. mai
1979
28. november
1990
1979
1983
1987
11 år og 208 dager
  John Major
(født 1943)
28. november
1990
2. mai
1997
Konservativ [89]
1992
6 år og 155 dager
  Tony Blair
(født 1953)
Labour [90]
2. mai
1997
27. juni
2007
1997
2001
2005
10 år og 56 dager
  Gordon Brown
(født 1951)
Labour [91]
27. juni
2007
11. mai
2010
2 år og 318 dager
  David Cameron
(født 1966)
Konservativ [92]
11. mai
2010
13. juli
2016
2010
2015
6 år og 63 dager
  Theresa May
(født 1956)
Se også Theresa Mays regjering Konservativ [93]
13. juli
2016
24. juli
2019
2017
3 år og 11 dager
  Boris Johnson
(født 1964)
Se også Boris Johnsons regjering Konservativ
24. juli
2019
Sittende
2019
0 år og 309 dager
Statsminister
(Levetid)
Regjeringstid (gjenvalgt)
År og dag
Ministerposter Parti Ref.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Hennessy 2001, s. 39–40
  2. ^ Stephen Taylor ODNB
  3. ^ Castlereagh 1805
  4. ^ Eardley-Wilmot 1885; Macfarlane 1885.
  5. ^ a b Myhrvold, Jul (1978). Eneveldets tidsalder. Oslo: Tanum-Norli. ISBN 8251807123. 
  6. ^ Verdenshistoriens hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. 1983. ISBN 8251609607. 
  7. ^ Boberg, Stig (1985). Opplysningstiden. Oslo: Cappelen. ISBN 8202049601. 
  8. ^ Floyd, Elizabeth (1984). De skapte historie. Oslo: Faktum. s. 118. ISBN 8254000557. 
  9. ^ Clarke 1999, s. 266; Hennessy 2001, s. 39–40.
  10. ^ Osborne, John (1962). England. Oslo: Dreyer. 
  11. ^ Haakstad, Jon (1998). A history of Britain for students of English. Tromsø: Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. s. 58. ISBN 8273890252. 
  12. ^ Robert Eccleshall og Graham Walker (red.): Biographical Dictionary of British Prime Ministers, Routledge, 1998, s. 1.
  13. ^ Eccleshall og Walker 1998, s. 1–2.
  14. ^ Europa: maktfordeling gjennom tidene. Oslo: Gyldendal. 1970. s. 40. 
  15. ^ Blix, Einar (1938). The British constitution. Oslo: Aschehoug. 
  16. ^ Bogdanor 1997
  17. ^ Marriott 1923, s. 83
  18. ^ Christophersen, R.I. (1973). Portrait of Britain: a student's guide to British institutions. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9140026930. 
  19. ^ Burt 1874, s. 106; Castlereagh 1805.
  20. ^ Law 1922
  21. ^ Royal and Parliamentary Titles Act 1927
  22. ^ Western, Aug. (1953). Outlines of British and American institutions: for the use of schools. Oslo: Aschehoug. 
  23. ^ Mackay 1987; Marriott 1923, s. 83.
  24. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 1, 5; Englefield, Seaton & White 1995, s. 1–5; Pryde et al. 1996, s. 45–46.
  25. ^ Cook & Stevenson 1988, s. 41; Eccleshall & Walker 2002, s. 14; Englefield, Seaton & White 1995, s. 7–10; Jones & Jones 1986, s. 222.
  26. ^ Cook & Stevenson 1988, s. 41–42; Eccleshall & Walker 2002, s. 17; Englefield, Seaton & White 1995, s. 11–15.
  27. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 28; Englefield, Seaton & White 1995, s. 16–21.
  28. ^ Cook & Stevenson 1988, s. 44; Courthope 1838, s. 19; Eccleshall & Walker 2002, s. 34; Englefield, Seaton & White 1995, s. 23–26; Schumann & Schweizer 2012, s. 143.
  29. ^ Cook & Stevenson 1980, s. 11; Eccleshall & Walker 2002, s. 28; Englefield, Seaton & White 1995, s. 16–21; Pryde et al. 1996, s. 46; Tout 1910, s. 740.
  30. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 36; Englefield, Seaton & White 1995, s. 28–31; Jones & Jones 1986, s. 223; Tout 1910, s. 740.
  31. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 42; Englefield, Seaton & White 1995, s. 33–35; Tout 1910, s. 740.
  32. ^ a b The British Magazine and Review 1782, s. 79; Eccleshall & Walker 2002, s. 46, 50; Englefield, Seaton & White 1995, s. 39–43.
  33. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 54; Englefield, Seaton & White 1995, s. 45–50; Kebbel 1864, s. 143; Venning 2005, s. 93.
  34. ^ Courthope 1838, s. 9; Eccleshall & Walker 2002, s. 61; Englefield, Seaton & White 1995, s. 52–56; Venning 2005, s. 93; Vincitorio 1968, s. 156.
  35. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 64; Englefield, Seaton & White 1995, s. 58–62; Whiteley 1996, s. 24.
  36. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 73; Englefield, Seaton & White 1995, s. 64–68; Venning 2005, s. 93.
  37. ^ Cook & Stevenson 1980, s. 11; Courthope 1838, s. 25; Eccleshall & Walker 2002, s. 77; Englefield, Seaton & White 1995, s. 69–74; Venning 2005, s. 93.
  38. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 85; Englefield, Seaton & White 1995, s. 75–78; Evans 2008, s. 4.
  39. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 94; Englefield, Seaton & White 1995, s. 83–85; Styles 1829, s. 266.
  40. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 85; Englefield, Seaton & White 1995, s. 75–77; Evans 2008, s. 4.
  41. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 98; Englefield, Seaton & White 1995, s. 90–92; Tout 1910, s. 740.
  42. ^ Courthope 1838, s. 25; Eccleshall & Walker 2002, s. 77; Englefield, Seaton & White 1995, s. 69–74; Evans 2008, s. 4.
  43. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 101; Englefield, Seaton & White 1995, s. 98–101; Evans 2008, s. 4.
  44. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 106; Englefield, Seaton & White 1995, s. 104–108; Evans 2008, s. 4; Pryde et al. 1996, s. 47.
  45. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 116, 133; Englefield, Seaton & White 1995, s. 110–115.
  46. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 120, 133; Englefield, Seaton & White 1995, s. 118–120.
  47. ^ Courthope 1838, s. 33; Eccleshall & Walker 2002, s. 123; Englefield, Seaton & White 1995, s. 124–130; Pryde et al. 1996, s. 47; Shaw 1906, s. 447; Tout 1910, s. 740.
  48. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 128; Englefield, Seaton & White 1995, s. 133–139.
  49. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 136; Englefield, Seaton & White 1995, s. 141–143.
  50. ^ Courthope 1838, s. 33; Eccleshall & Walker 2002, s. 123; Englefield, Seaton & White 1995, s. 124–130; Evans 2001, s. 471; Mahon & Cardwell 1856, s. 17; Shaw 1906, s. 447.
  51. ^ a b Eccleshall & Walker 2002, s. 142; Englefield, Seaton & White 1995, s. 148–153.
  52. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 136; Englefield, Seaton & White 1995, s. 141–145; Pryde et al. 1996, s. 47.
  53. ^ a b Eccleshall & Walker 2002, s. 151; Englefield, Seaton & White 1995, s. 155–160.
  54. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 161; Englefield, Seaton & White 1995, s. 162–164.
  55. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 159, 167; Englefield, Seaton & White 1995, s. 169–174; Royal Society of Edinburgh 2006, s. 375; Tout 1910, s. 741.
  56. ^ Disraeli 1855; Eccleshall & Walker 2002, s. 174; Englefield, Seaton & White 1995, s. 177–184; Royal Society 2007, s. 349.
  57. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 161; Englefield, Seaton & White 1995, s. 162–164; Tout 1910, s. 741.
  58. ^ Balfour 1910; Eccleshall & Walker 2002, s. 174; Englefield, Seaton & White 1995, s. 177–184; Royal Society 2007, s. 349.
  59. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 161; Englefield, Seaton & White 1995, s. 162–167; Tout 1910, s. 741.
  60. ^ Disraeli 1868; Eccleshall & Walker 2002, s. 183; Englefield, Seaton & White 1995, s. 187–189; Tout 1910, s. 741.
  61. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 196; Englefield, Seaton & White 1995, s. 195–198; Royal Statistical Society 1892, s. 9.
  62. ^ Chamberlain 1884; Eccleshall & Walker 2002, s. 183; Englefield, Seaton & White 1995, s. 187–192.
  63. ^ a b c Eccleshall & Walker 2002, s. 196; Englefield, Seaton & White 1995, s. 195–202; Royal Statistical Society 1892, s. 9.
  64. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 213; Englefield, Seaton & White 1995, s. 205–210; Mosley 2003, s. 3505; Sandys 1910, s. 287.
  65. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 213; Englefield, Seaton & White 1995, s. 205–210; Locker-Lampson 1907, s. 497; Mosley 2003, s. 3505; Sandys 1910, s. 287.
  66. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 222; Englefield, Seaton & White 1995, s. 212–215.
  67. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 213, 221; Englefield, Seaton & White 1995, s. 205–210; Mosley 2003, s. 3505; Pryde et al. 1996, s. 47; Sandys 1910, s. 287.
  68. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 231; Englefield, Seaton & White 1995, s. 217–221; Mosley 1999, s. 173; Tout 1910, s. 741.
  69. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 239; Englefield, Seaton & White 1995, s. 223–227.
  70. ^ Butler & Butler 2010, s. 5; Eccleshall & Walker 2002, s. 244; Englefield, Seaton & White 1995, s. 229–235; Pryde et al. 1996, s. 48.
  71. ^ Butler & Butler 2010, s. 6–9; The Constitutional Yearbook 1919, s. 42; Eccleshall & Walker 2002, s. 252; Englefield, Seaton & White 1995, s. 237–243.
  72. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 262; Englefield, Seaton & White 1995, s. 246–248; Scully 2018.
  73. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 273; Englefield, Seaton & White 1995, s. 253–255; Mosley 1999, s. 172.
  74. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 281; Englefield, Seaton & White 1995, s. 262–264.
  75. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 273; Englefield, Seaton & White 1995, s. 253–259; Mosley 1999, s. 172.
  76. ^ Butler & Butler 2010, s. 13; Eccleshall & Walker 2002, s. 281; Englefield, Seaton & White 1995, s. 262–268.
  77. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 273; Englefield, Seaton & White 1995, s. 253–259; Mosley 1999, s. 172; Pryde et al. 1996, s. 48.
  78. ^ The Annual Register 1941, s. 11; Eccleshall & Walker 2002, s. 289; Englefield, Seaton & White 1995, s. 270–274.
  79. ^ The Annual Register 1946, s. 11; Butler & Butler 2010, s. 17–21, 77; Eccleshall & Walker 2002, s. 295; Englefield, Seaton & White 1995, s. 276–282; The London Gazette 1924.
  80. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 305; Englefield, Seaton & White 1995, s. 284–289.
  81. ^ BBC On This Day 2005; Eccleshall & Walker 2002, s. 295; Englefield, Seaton & White 1995, s. 276–282; The London Gazette 1924; Mosley 1999, s. 1868; Pryde et al. 1996, s. 48.
  82. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 315; Englefield, Seaton & White 1995, s. 291–295.
  83. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 320; Englefield, Seaton & White 1995, s. 297–303.
  84. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 329; Englefield, Seaton & White 1995, s. 306–310; Scully 2018.
  85. ^ a b Eccleshall & Walker 2002, s. 333; Englefield, Seaton & White 1995, s. 313–320.
  86. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 343; Englefield, Seaton & White 1995, s. 322–328; UK Parliament 2005a.
  87. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 350; Englefield, Seaton & White 1995, s. 331–333; UK Parliament 2005b.
  88. ^ Eccleshall & Walker 2002, s. 358; Englefield, Seaton & White 1995, s. 340–347; UK Parliament 2013.
  89. ^ Butler & Butler 2010, s. 61; Eccleshall & Walker 2002, s. 384; Englefield, Seaton & White 1995, s. 350–352.
  90. ^ Butler & Butler 2010, s. 61, 270; Eccleshall & Walker 2002, s. 392; Seldon 2007, s. 77, 371, 647; UK Parliament 2017b.
  91. ^ Butler & Butler 2010, s. 61, 86; UK Parliament 2012.
  92. ^ Butler & Butler 2010, s. 61, 65; Lee & Beech 2011; Royal Communications 2016; Wheeler 2016.
  93. ^ BBC News 2017; Stamp 2016; UK Parliament 2017a.

Andre kilderRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger