Georg II av Storbritannia
Georg II Augustus (født 30. oktoberjul./ 9. november 1683greg. på Schloss Herrenhausen, Hannover, død 25. oktober 1760) var konge av Kongeriket Storbritannia og Irland, hertug av Braunschweig-Lüneburg (Hannover) og tysk kurfyrste fra 22. juni 1727 til sin død. Han var den andre britiske monarken av det tyske fyrstehuset Hannover, og den siste britiske monark som personlig ledet sine tropper i krig.
Georg II Konge av Storbritannia og Irland | |||
---|---|---|---|
Født | 9. november 1683 Schloss Herrenhausen, Hannover | ||
Død | 25. oktober 1760 (76 år) London | ||
Beskjeftigelse | Monark, aristokrat | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Caroline av Brandenburg-Ansbach | ||
Partner(e) | Amalie Sophie von Wallmoden[1] | ||
Far | Georg I av Storbritannia[2] | ||
Mor | Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg[2] | ||
Søsken | Melusina von der Schulenburg, Countess of Walsingham Sophie Dorothea av Hannover | ||
Barn | se egen liste | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia[1][3] | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Medlem av | Royal Society | ||
Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
Annet navn | Georg Augustus | ||
Regjeringstid | 22. juni 1727-25. oktober 1760 | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Han var sønn av arveprinsen av Braunschweig-Lüneburg, den senere kong Georg I av Storbritannia, og hans kone Sophie av Celle. Da faren ble hertug av Braunschweig-Lüneburg ble Georg selv arveprins. Han giftet seg med prinsesse Caroline av Brandenburg-Ansbach i 1705. Han grunnla blant annet Georg-August-Universität i Göttingen.
Georg var den siste britiske monark født utenfor Storbritannia: han ble født og vokste opp i nordlige Tyskland. I 1701 ble hans bestemor, Sophia av Hannover, nummer to i arverekken til den britiske tronen etter at rundt femti katolikker høyere oppe i arvelinjen ble ekskludert ved lov om arverekkefølge, som ble vedtatt av det engelske parlamentet i 1701, noe som begrenset etterfølgelse til den britiske tronen til kun protestanter.[4] Etter at Sophia og Anne, dronning av Storbritannia, begge var døde i 1714, arvet hans far Georg I, kurfyrste av Hannover, den britiske tronen. I de første årene av hans fars styre som britisk konge ble Georg assosiert med opposisjonspolitikere inntil disse gikk inn i regjeringspartiet i 1720.
Som konge fra 1727 utøvde Georg liten kontroll over Storbritannias innenlandske politikk, som i stor grad var kontrollert av parlamentet. Som kurfyrste tilbrakte han tolv somre i Hannover, hvor han hadde mer direkte kontroll over regjeringspolitikken. Han hadde et vanskelig forhold til sin eldste sønn Fredrik Ludvig som støttet parlamentets opposisjon. Under den østerrikske arvefølgekrig deltok Georg i slaget ved Dettingen i Bayern i 1743 og ble således den siste britiske monark som ledet en hær i slag. I 1745 forsøkte tilhengere av en katolsk fordringshaver til den britiske trone, James Francis Edward Stuart, «den gamle pretendent», ledet av hans sønn Charles Edward Stuart, «den unge pretendent», også kalt for «Bonnie Prince Charlie», å avsette Georg fra tronen, men feilet i det siste jakobinske opprøret. Fredrik Ludvig døde uventet i 1751, ni år før sin far, og Georg II ble til sist etterfulgt av sin sønnesønn, Georg III.
I to århundrer etter Georg IIs død tenderte historien å framstille ham foraktelig, konsentrerte seg om hans elskerinner, hans raske sinne, og hvor ubehøvlet han var. Siden den gang har flere forskere endret eller nyansert hans ettermæle, og konkludert med at han hadde og utøvde en innflytelse over britisk utenrikspolitikk og militære utnevnelser.
Liv og virke
redigerTidlig liv
redigerHSH hertug Georg August av Hannover ble født på Herrenhausen i Hannover, Tyskland. Han var sønn av Georg Ludwig, på den tid arveprins av Braunschweig-Lüneburg, og hans kone, Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene skiltes i 1694.
Hertugen giftet seg med prinsesse Caroline av Ansbach i 1705. Prinsesse Hedvig Sophia av Sverige ble også vurdert som hustru, da hun ble enke i 1702.
Lov om arvefølgen
redigerUtdypende artikkel: Act of Settlement
Under lovforslaget i 1701, ble arveprinsens posisjon et viktig emne. Etter at Anne ble dronning i 1702, gav hun ham en utmerkelse i hosebåndsordenen i 1706. Hun gjorde ham til hertug av Cambridge, jarl av Milford Haven, vicomte Northallerton og baron Tewkesbury den 9. november samme år.
Da dronningen døde den 1. august 1714, ble Georg Augusts far, Georg Ludwig, kong Georg I. Han selv ble automatisk gjort til hertug av Cornwall, hertug av Rothesay og jarl av Carrick. Kongen gjorde ham til prins av Wales og jarl av Chester den 27. september 1714.
Uoverensstemmelse med kongen
redigerPrinsen av Wales hadde et utrolig dårlig forhold til faren. Da prinsessen av Wales fikk en sønn, prins George William, i 1717, oppstod det en familiekrangel. Prinsen av Wales insisterte på å ha hertugen av Newcastle som fadder i dåpen, en person kongen avskydde, mens kongen foreslo sin bror hertugen av York og Albany. Krangelen førte til at prinsen angrep kongen i all offentlighet, og han ble satt i midlertidig arrest. Etter hendelsen fikk ikke sønnen komme på besøk til kongens residens, St. James Palace. Han ble også fratatt sine seremonielle plikter.
Politisk motstand
redigerPrinsen gjorde alt han kunne for å folk til å opponere mot Georg Is styre. Hans London-residens, Leicester House, ble møtested for kongens motstandere, blant andre Sir Robert Walpole og vicomte Townshend. I 1720 foreslo Walpole et forlik mellom kongen og prinsen. Det samme året tiltrådte Walpole sin politiske stilling igjen, som han var blitt fjernet fra 1717.
Under krisen forårsaket av South Sea-boblen steg Sir Robert til topps i britisk politikk. Walpole og Whigpartiet var dominerende, fordi kongen fryktet at Torypartiet ikke støttet tronfølgen stadfestet i Act of Settlement. Dominansen whigene hadde var så sterk at toriene ikke fikk politisk innflytelse før et halvt århundre var gått. Reelt sett hadde Sir Robert full kontroll over de britiske myndighetene, men da han gikk over på kongens side, mistet han prinsen av Wales' støtte.
Familie
redigerStamtavle
redigerGeorg II av Storbritannia – stamtavle i tre generasjoner | |||
---|---|---|---|
Georg II av Storbritannia | Far: Georg I av Storbritannia |
Farfar: Ernst August, hertug av Braunschweig-Lüneburg |
Farfars far: Georg, hertug av Braunschweig-Lüneburg |
Farfars mor: Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt | |||
Farmor: Sophie av Pfalz |
Farmors far: Fredrik V av Pfalz | ||
Farmors mor: Elisabeth av Böhmen | |||
Mor: Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg |
Morfar: Georg Wilhelm, hertug av Braunschweig-Lüneburg |
Morfars far: Georg, hertug av Braunschweig-Lüneburg | |
Morfars mor: Anna Eleonore av Hessen-Darmstadt | |||
Mormor: Eleanore Desmier av Olbreuze |
Mormors far: Alexandre II Desmier av Olbreuze | ||
Mormors mor: Jacquette Poussard av Vendre |
Referanser
rediger- ^ a b Notable Names Database, NNDB 021/000086760[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI fcrtvpwz3dmtjrv, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Teksten til Act of Settlement slik den opprinnelig ble vedtatt, The Statutes of the Realm: vol 7: 1695–1701 (1820), s. 636–638.
Litteratur
rediger- Ashley, Mike (1998): The Mammoth Book of British Kings and Queens. London: Robinson. ISBN 1-84119-096-9
- Best, Nicholas (1995): The Kings and Queens of England. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 0-297-83487-8
- Black, Jeremy (2001): Walpole in Power. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. ISBN 0-7509-2523-X
- Black, Jeremy (2007): George II: Puppet of the Politicians? Exeter: University of Exeter Press. ISBN 978-0-85989-807-2
- Bultmann, William A. (1966): «Early Hanoverian England (1714–1760): Some Recent Writings» i: Furber, Elizabeth Chapin, red.: Changing views on British history: essays on historical writing since 1939. Harvard University Press, s. 181–205
- Dickinson, Harry T.; introdusert av A. L. Rowse (1973): Walpole and the Whig Supremacy. London: The English Universities Press. ISBN 0-340-11515-7
- Williams, Basil; revidert av C. H. Stuart (1962): The Whig Supremacy 1714–1760. 2. utg., Oxford: Oxford University Press
- Van der Kiste, John (1997): George II and Queen Caroline. Stroud, Gloucestershire: Sutton Publishing. ISBN 0-7509-1321-5
- Weir, Alison (1996): Britain's Royal Families: The Complete Genealogy. London: Random House. ISBN 0-7126-7448-9
Eksterne lenker
rediger- (en) George II of Great Britain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) George II of Great Britain – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Georg II av Storbritannia – sitater