David Lloyd George

britisk politiker

David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922. Han hadde tidligere vært handelsminister, finansminister, rustningsminister og forsvarsminister. Han gis mye av æren for at britene vant første verdenskrig.[11] Han ble adlet 2 måneder før sin død som 1. jarl Lloyd-George av Dwyfor.[12]

David Lloyd George
FødtDavid Lloyd George
17. jan. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Manchester[5]
Død26. mars 1945[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (82 år)
Llanystumdwy
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, solicitor, offentlig tjenesteperson, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleMargaret Lloyd George (18881941)[8][9]
Frances Lloyd George (19431945)[8][9]
FarWilliam George[10]
MorElizabeth Lloyd[10]
SøskenWilliam George
Barn
6 oppføringer
Gwilym Lloyd George[8]
Megan Lloyd George[8]
Richard Lloyd George[8]
Mair Eluned Lloyd George[10]
Olwen Elizabeth Lloyd George[10]
Jennifer Mary Stevenson[10]
PartiDet liberale parti
NasjonalitetStorbritannia (1927–)
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtDavid Lloyd Georges gravsted
UtmerkelserOrder of Merit
Frihetskorset (Estland)
Storbritannias statsminister
1916–1922
ForgjengerHerbert Asquith
EtterfølgerAndrew Bonar Law
Storbritannias finansminister
1908–1915
ForgjengerHerbert Asquith
EtterfølgerReginald McKenna
Signatur
David Lloyd Georges signatur
Våpenskjold
David Lloyd Georges våpenskjold

Bakgrunn rediger

Lloyd George ble født i Manchester. Begge foreldrene var fra Wales, og faren arbeidet som rektor i Manchester. Etter at faren døde mens David var bare ett år gammel, tok moren ham og hans søsken med til sin familie i Wales. Her vokste han opp, med walisisk som dagligspråk.[11][13] Han er den eneste britiske statsministeren med walisisk bakgrunn.[13] Fra 1884 var han sakfører i London.[12]

Politisk karriere rediger

Han var aktiv i sitt første valg for Det liberale partiet i 1885. En av hans tidligste kampsaker var frikirkemedlemmers rett til å bli begravet i tråd med sitt eget kirkesamfunns praksis. Denne hjertesaken hadde han med seg fra barndomshjemmet, hvor onkelen var baptist-pastor.[14] Fra 1890 var han medlem av Underhuset for Caernarvon i Nord-Wales. Han var handelsminister i Henry Campbell-Bannermans regjering i 1905–1908, og finansminister i Herbert H. Asquiths regjering i 1908–1915, der han tok initiativet til en rekke sosiale reformer – de første skrittene mot en velferdsstat.[12]

Han var en krass kritiker av boerkrigen, og ble nær lynsjet i Birmingham i 1901 for dette synspunktet.[14]

Første verdenskrig rediger

Lloyd George ble utnevnt til den nye posten som rustningsminister i mai 1915 etter en politisk krise. Etter at Herbert Kitchener døde i et skipsforlis ble Lloyd George utnevnt til forsvarsminister i juli 1916.

Som forsvarsminister hadde han lite handlingsrom vis-à-vis general Douglas Haig, øverstkommanderende for de britiske styrkene på vestfronten, og generalstabssjef William Robertson. Det hele endte med at han foreslo å opprette et underutvalg i regjeringen for å håndtere krigssaker, uten at statsministeren deltok i dette utvalget. Dette ble oppfattet som en tilsidesettelse av statsministeren Herbert Asquith, og ved Asquiths avgang i desember 1916 overtok Lloyd George som statsminister i koalisjonsregjeringen bestående av de liberale og de konservative.[14] Heller ikke som statsminister var han i takt med sine ledende generaler.[14]

Ved fredskonferansen i Versailles sto Lloyd George for et mellomstandpunkt. Han ønsket ikke å ramme Tyskland så hardt som det Frankrikes president Georges Clemenceau tok til orde for, og støttet heller den forsonende politikken som USAs president Woodrow Wilson sto for.[14]

Etter krigsoppgjøret rediger

 
Kariakatur fra Punch 1920.

Hans koalisjonsregjering med de konservative fortsatte etter krigen,og vant ved «khakivalget» en stor seier over Asquiths gammelliberale parti.[12] Han hadde etterhvert liten støtte i sitt eget parti.[14] Da de konservative trakk seg fra koalisjonsregjeringen i oktober 1922, måtte han gå av som statsminister.[11]

Etterkrigstiden bød på arbeidsledighet og streiker.[11] Han fikk kritikk for sin innblanding i konflikten mellom Hellas og Tyrkia, hvor han nesten involverte Storbritannia i krig med Tyrkia. Den irske konflikten ble stadig mer alvorlig. Lloyd George ville gå irene i møte og bidro til etableringen av Den irske fristaten i 1921, men mistet da den konservative støtten.[14]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/David-Lloyd-George, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36918[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038111[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ллойд Джордж Дэвид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage, oppført som David Lloyd George, 1st Earl Lloyd George of Dwyfor, The Peerage person ID p19916.htm#i199156, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3661278, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage person ID p19916.htm#i199156, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d Past Prime Ministers: David Lloyd George; gov.uk
  12. ^ a b c d (no) «David Lloyd George» i Store norske leksikon
  13. ^ a b David Lloyd George (1863-1945); BBC Wales
  14. ^ a b c d e f g David Lloyd George; britannica.com

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Herbert Asquith 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Andrew Bonar Law