David Lloyd George

britisk politiker
David Lloyd George
David Lloyd George 1915.jpg
FødtDavid Lloyd George
17. januar 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Manchester
Død26. mars 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
LlanystumdwyRediger på Wikidata
Gravlagt David Lloyd Georges gravstedRediger på Wikidata
Ektefelle Margaret Lloyd George (18881941), Frances Lloyd George (19431945)Rediger på Wikidata
Far William GeorgeRediger på Wikidata
Mor Elizabeth LloydRediger på Wikidata
Barn
8 oppføringer
Gwilym Lloyd George, Megan Lloyd George, Richard Lloyd George, Mair Eluned Lloyd George, Olwen Elizabeth Lloyd George, Jennifer Mary Stevenson, Maj. Gwilym Lloyd George, Lady Megan Arfon Lloyd GeorgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[6], diplomat, solicitor, funksjonærRediger på Wikidata
Parti Det liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Order of Merit, Frihetskorset (Estland)Rediger på Wikidata
Storbritannias statsminister
1916–1922
ForgjengerHerbert Asquith
EtterfølgerAndrew Bonar Law
Storbritannias finansminister
1908–1915
ForgjengerHerbert Asquith
EtterfølgerReginald McKenna
Signatur
David Lloyd Georges signatur

David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922. Han hadde tidligere vært handelsminister, finansminister, rustningsminister og forsvarsminister. Han gis mye av æren for at britene vant første verdenskrig.[7] Han ble adlet 2 måneder før sin død som 1. jarl Lloyd-George av Dwyfor.[8]

BakgrunnRediger

Lloyd George ble født i Manchester. Begge foreldrene var fra Wales, og faren arbeidet som rektor i Manchester. Etter at faren døde mens David var bare ett år gammel, tok moren ham og hans søsken med til sin familie i Wales. Her vokste han opp, med walisisk som dagligspråk.[7][9] Han er den eneste britiske statsministeren med walisisk bakgrunn.[9] Fra 1884 var han sakfører i London.[8]

Politisk karriereRediger

Han var aktiv i sitt første valg for Det liberale partiet i 1885. En av hans tidligste kampsaker var frikirkemedlemmers rett til å bli begravet i tråd med sitt eget kirkesamfunns praksis. Denne hjertesaken hadde han med seg fra barndomshjemmet, hvor onkelen var baptist-pastor.[10] Fra 1890 var han medlem av Underhuset for Caernarvon i Nord-Wales. Han var handelsminister i Henry Campbell-Bannermans regjering i 1905–1908, og finansminister i Herbert H. Asquiths regjering i 1908–1915, der han tok initiativet til en rekke sosiale reformer – de første skrittene mot en velferdsstat.[8]

Han var en krass kritiker av boerkrigen, og ble nær lynsjet i Birmingham i 1901 for dette synspunktet.[10]

Første verdenskrigRediger

Lloyd George ble utnevnt til den nye posten som rustningsminister i mai 1915 etter en politisk krise. Etter at Herbert Kitchener døde i et skipsforlis ble Lloyd George utnevnt til forsvarsminister i juli 1916.

Som forsvarsminister hadde han lite handlingsrom vis-a-vis general Douglas Haig, øverstkommanderende for de britiske styrkene på vestfronten, og generalstabsjef William Robertson. Det hele endte med at han foreslo å opprette et underutvalg i regjeringen for å håndtere krigssaker, uten at statsministeren deltok i dette utvalget. Dette ble oppfattet som en tilsidesettelse av statsministeren Herbert Asquith, og ved Asquiths avgang i desember 1916 overtok Lloyd George som statsminister i koalisjonsregjeringen bestående av de liberale og de konservative.[10] Heller ikke som statsminister var han i takt med sine ledende generaler.[10]

Ved fredskonferansen i Versailles sto Lloyd George for et mellomstandpunkt. Han ønsket ikke å ramme Tyskland så hardt som det Frankrikes president Georges Clemenceau tok til orde for, og støttet heller den forsonende politikken som USAs president Woodrow Wilson sto for.[10]

Etter krigsoppgjøretRediger

 
Kariakatur fra Punch 1920.

Hans koalisjonsregjering med de konservative fortsatte etter krigen,og vant ved «khakivalget» en stor seier over Asquiths gammelliberale parti.[8] Han hadde etterhvert liten støtte i sitt eget parti.[10] Da de konservative trakk seg fra koalisjonsregjeringen i oktober 1922, måtte han gå av som statsminister.[7]

Etterkrigstiden bød på arbeidsledighet og streiker.[7] Han fikk kritikk for sin innblanding i konflikten mellom Hellas og Tyrkia, hvor han nesten involverte Storbritannia i krig med Tyrkia. Den irske konflikten ble stadig mer alvorlig. Lloyd George ville gå irene i møte og bidro til etableringen av Den irske fristaten i 1921, men mistet da den konservative støtten.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, David Lloyd George, biography/David-Lloyd-George
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb122980446
  3. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, David Lloyd George, 1st Earl Lloyd George of Dwyfor, p19916.htm#i199156
  4. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, David Lloyd George, 3661278
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Ллойд Джордж Дэвид, 28. sep. 2015
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  7. ^ a b c d Past Prime Ministers: David Lloyd George; gov.uk
  8. ^ a b c d David Lloyd George i Store norske leksikon
  9. ^ a b David Lloyd George (1863-1945); BBC Wales
  10. ^ a b c d e f g David Lloyd George; britannica.com

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Herbert Asquith 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Andrew Bonar Law