Douglas Haig

Douglas Haig, 1. jarl Haig, også omtalt som «Butcher Haig», (født 19. juni 1861 Charlotte Square i Edinburgh, død 29. januar 1928 i London) var en britisk offiser og feltmarskalk under den første verdenskrig. Han kommanderte Den britiske ekspedisjonsstyrken (BEF) fra 1915 til krigens slutt og var kjent som den britiske offiseren som hadde flest tap. På grunn av dette (2 millioner av hans menn døde under krigen) ble han gitt tilnavnet «Butcher Haig». Han var øverstkommanderende under slaget ved Somme (med de største tap i britisk historie), slaget ved Passchendaele (også kalt det tredje slaget ved Ypres) og hundredagersoffensiven i 1918.

Douglas Haig
Douglas Haig.jpg
Født19. juni 1861[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Charlotte Square, Edinburgh
Død29. jan. 1928[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (66 år)
London
Beskjeftigelse Politiker[6], offiser[7]Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset Rediger på Wikidata
Utdannet ved Brasenose College (1880–)[7], Clifton College (1875–)[7], Royal Military College, Sandhurst, Edinburgh Collegiate SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Dorothy Maud Vivian (1905–)[8][9]Rediger på Wikidata
Far John Haig[8][10]Rediger på Wikidata
Mor Rachel Mackerras Veitch[8][10]Rediger på Wikidata
Søsken George Ogilvy Haig[8], Henrietta Frances Haig[8]Rediger på Wikidata
Barn Irene Astor, Baroness Astor of Hever, George Haig, 2nd Earl Haig, Lady Alexandra Haig, Lady Victoria HaigRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Gravlagt Dryburgh Abbey[7]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Tistelordenen,
storkorsridder av Order of the Bath,
storkorsridder av Royal Victorian Order,
Order of Merit
storkommandørridder av Den indiske imperieordenen
KallenavnButcher Haig
TroskapStorbritannia Storbritannia
VåpenartBritish Army, Hær
Tjenestetid18841920
Militær gradFeltmarskalk, feltmarskalk
EnhetBritish Army British Army
Deltok iFørste verdenskrig
Mahdi-krigen
Andre boerkrig
Våpenskjold
Douglas Haigs våpenskjold

Han var en populær offiser i årene umiddelbart etter krigen, og hans begravelse var nasjonal sørgedag. Imidlertid ble han fra 1960-årene stadig mer kritisert for sin ledelse under krigen. Alan Clarks bok The Donkeys (1961) førte til at frasen «løver ledet av esler» (tapre soldater ledet av elendige ledere) ble popularisert. Clark tilla en tysk general denne frasen, men innrømmet før sin død at han hadde løyet om dette.[11] Fra 1980-tallet har imidlertid historikere (og mange veteraner) fortsatt å prise Haigs lederskap.[12]

Etter første verdenskrig ble Haig i 1919 tildelt den arvelige adelstittelen jarl Haig. Han ble deretter omtalt som lord Haig. Haig ble utnevnt til ridder av Tistelordenen, var storkorsridder av Order of the Bath og av Royal Victorian Order, mottok den britiske Order of Merit og var storkommandørridder av Den indiske imperieordenen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Douglas Haig, 1st Earl Haig, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Douglas-Haig-1st-Earl-Haig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 24088, oppført som Haig, Douglas, Earl of[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 25136[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id haig-douglas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hansard 1803–2005, Hansard-ID mr-douglas-haig, besøkt 22. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33633[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p1602.htm#i16011, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gordon Corrigan, Mud, Blood and Poppycock,2002, p. 213.
  12. ^ Todman, D. The Great War: Myth and Memory, (London, 2005), p. 73-120.

Eksterne lenkerRediger