George Canning

britisk diplomat og politiker

George Canning (født 11. april 1770, død 8. august 1827) var en britisk politiker, kjent for sin liberale politikk som utenriksminister (18071809, 18221827) og som statsminister i fire måneder i 1827. Han representerte Tory.

George Canning
George Canning by Richard Evans - detail.jpg
Født11. april 1770[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]Rediger på Wikidata
Død8. august 1827[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (57 år)
ChiswickRediger på Wikidata
Gravlagt Westminster AbbeyRediger på Wikidata
Ektefelle Joan Canning (1800–)[7][8]Rediger på Wikidata
Far George CanningRediger på Wikidata
Mor Mary Ann CostelloRediger på Wikidata
Barn Charles Canning, George Charles Canning, William Pitt Canning, Harriet de Burgh, Marchioness of ClanricardeRediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Eton College[9]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, juristRediger på Wikidata
Embete
19 oppføringer
Member of the 4th Parliament of the United Kingdom (18071812), Storbritannias statsminister (18271827), Storbritannias finansminister (18271827), Storbritannias utenriksminister (18221827), leder av Underhuset (18221827), President of the Board of Control (18161821), Treasurer of the Navy, Storbritannias ambassadør til Portugal (18141815), Member of the 1st Parliament of the United Kingdom (18011802), Member of the 2nd Parliament of the United Kingdom (18021806), Member of the 3rd Parliament of the United Kingdom (18061807), Member of the 5th Parliament of the United Kingdom (18121818), Member of the 6th Parliament of the United Kingdom (18181820), Member of the 7th Parliament of the United Kingdom (18201822), Member of the 17th Parliament of Great Britain (17931796), Member of the 18th Parliament of Great Britain (17961801), Member of the 8th Parliament of the United Kingdom (18261827), Member of the 8th Parliament of the United Kingdom (18271827), Member of the 7th Parliament of the United Kingdom (18231826)Rediger på Wikidata
Parti ToryRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia (–1801)Rediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata

Han ble statsminister etter at Robert Jenkinson fikk slag (og senere døde året etter). Canning var Jenkinsons høyre hånd og var et naturlig valg av George IV som etterfølger..[10] Toryene var på dette tidspunktet splittet i to («Ultras» mot «Canningites») og Canning fant det dermed vanskelig å opprette et kabinett kun av toryer. Han inviterte dermed personer fra Whig-partiet til å være med i kabinettet. Han fikk derimot aldri utrettet noe som statsminister, og han fratrådte etter kun 119 dager på grunn av sviktende helse.[11] Han er den kortest sittende statsministeren i Storbritannia gjennom tidene.

Han døde senere samme år, og er gravlagt i Westminster Abbey.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Canning, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 10661
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Каннинг Джордж, besøkt 28. september 2015
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 14422
  7. ^ Kindred Britain
  8. ^ The Peerage person ID p1484.htm#i14840, besøkt 7. august 2020
  9. ^ www.historyofparliamentonline.org
  10. ^ Hinde (1973), s. 443–444.
  11. ^ Longford, Elizabeth. Wellington- Pillar of State. Weidenfeld and Nicolson (1972) p.131

LitteraturRediger

  • Beales, Derek. 'Canning, George (1770–1827)', Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, Sept 2004; online edn, Jan 2008, accessed 1 May 2010.
  • Dixon, Peter. George Canning: Politician and Statesman (London: Weidenfeld and Nicolson, 1976).
  • Hinde, Wendy. George Canning (London: Purnell Books Services, 1973).
  • Hunt, Giles. The Duel: Castlereagh, Canning and Deadly Cabinet Rivalry (London, I.B. Tauris, 2008).
  • Lee, Stephen M. George Canning and Liberal Toryism, 1801–1827 (Woodbridge, Boydell & Brewer, 2008).
  • Marshall, Dorothy. The Rise of George Canning (London: Longmans, Green and Co., 1938).
  • Muir, Rory. Britain and the Defeat of Napoleon (Yale University Press, 1996).
  • Perkins, Bradford. "George Canning, Great Britain, and the United States, 1807–1809," American Historical Review (1957) 63#1 pp. 1–22 in JSTOR
  • Temperley, H.W.V. The Foreign Policy of Canning, 1822–1827: England, the Neo-Holy Alliance, and the New World (1925) online
  • Ward, A.W. and G. P. Gooch, eds. (1922). The Cambridge History of British Foreign Policy, 1783–1919: volume 1: 1783–1815. Cambridge University Press. 

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: George Canning – sitater


Forgjenger:
 Robert Banks Jenkinson 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Frederick Robinson