George Canning

britisk diplomat og politiker

George Canning (født 11. april 1770, død 8. august 1827) var en britisk politiker kjent for sin liberale politikk som utenriksminister (18071809, 18221827), og som statsminister i fire måneder i 1827. Han representerte Tory.

George Canning
Født11. apr. 1770[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]
Død8. aug. 1827[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (57 år)
Chiswick
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist, skribent, duellant Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 4th Parliament of the United Kingdom (4th Parliament of the United Kingdom, 1807–1812)
  • Storbritannias statsminister (1827–1827)
  • Storbritannias finansminister (1827–1827)
  • Storbritannias utenriksminister (1822–1827)
  • leder av Underhuset (1822–1827)
  • President of the Board of Control (1816–1821)
  • Treasurer of the Navy
  • Storbritannias ambassadør til Portugal (1814–1815)
  • member of the 1st Parliament of the United Kingdom (1st Parliament of the United Kingdom, 1801–1802)
  • member of the 2nd Parliament of the United Kingdom (2nd Parliament of the United Kingdom, 1802–1806)
  • member of the 3rd Parliament of the United Kingdom (3rd Parliament of the United Kingdom, 1806–1807)
  • member of the 5th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias parlament, 1812-1818, 1812–1818)
  • member of the 6th Parliament of the United Kingdom (6th Parliament of the United Kingdom, 1818–1820)
  • member of the 7th Parliament of the United Kingdom (7th Parliament of the United Kingdom, 1820–1822)
  • member of the 17th Parliament of Great Britain (Storbritannias 17. parlament, 1793–1796)
  • member of the 18th Parliament of Great Britain (Storbritannias 18. parlament, 1796–1801)
  • member of the 8th Parliament of the United Kingdom (8th Parliament of the United Kingdom, 1826–1827)
  • member of the 8th Parliament of the United Kingdom (1827–1827)
  • member of the 7th Parliament of the United Kingdom (1823–1826) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChrist Church
Eton College[7]
EktefelleJoan Canning (1800–)[8][9]
FarGeorge Canning[8][10]
MorMary Ann Costello[8]
BarnCharles Canning[8]
George Charles Canning[8][10]
William Pitt Canning[8][10]
Harriet de Burgh, Marchioness of Clanricarde[8][10]
PartiTory
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtWestminster Abbey
Medlem avRoyal Society
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Våpenskjold
George Cannings våpenskjold

Han ble statsminister etter at Robert Jenkinson fikk slag (og senere døde året etter), og var Jenkinsons høyre hånd og et naturlig valg av George IV som etterfølger.[11] Tory-ene var på dette tidspunktet splittet i to («Ultras» mot «Canningites»), og Canning fant det dermed vanskelig å opprette et kabinett kun av tory-er. Han inviterte dermed personer fra Whig-partiet til å være med i kabinettet. Han fratrådte etter bare 119 dager på grunn av sviktende helse.[12]

Han døde senere samme år, og er gravlagt i Westminster Abbey.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Canning, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10661[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Каннинг Джордж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 14422[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.historyofparliamentonline.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p1484.htm#i14840, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Hinde (1973), s. 443–444.
  12. ^ Longford, Elizabeth. Wellington- Pillar of State. Weidenfeld and Nicolson (1972) p.131

Litteratur rediger

  • Beales, Derek. 'Canning, George (1770–1827)', Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, Sept 2004; online edn, Jan 2008, accessed 1 May 2010.
  • Dixon, Peter. George Canning: Politician and Statesman (London: Weidenfeld and Nicolson, 1976).
  • Hinde, Wendy. George Canning (London: Purnell Books Services, 1973).
  • Hunt, Giles. The Duel: Castlereagh, Canning and Deadly Cabinet Rivalry (London, I.B. Tauris, 2008).
  • Lee, Stephen M. George Canning and Liberal Toryism, 1801–1827 (Woodbridge, Boydell & Brewer, 2008).
  • Marshall, Dorothy. The Rise of George Canning (London: Longmans, Green and Co., 1938).
  • Muir, Rory. Britain and the Defeat of Napoleon (Yale University Press, 1996).
  • Perkins, Bradford. "George Canning, Great Britain, and the United States, 1807–1809," American Historical Review (1957) 63#1 pp. 1–22 in JSTOR
  • Temperley, H.W.V. The Foreign Policy of Canning, 1822–1827: England, the Neo-Holy Alliance, and the New World (1925) online
  • Ward, A.W. and G. P. Gooch, eds. (1922). The Cambridge History of British Foreign Policy, 1783–1919: volume 1: 1783–1815. Cambridge University Press. 

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: George Canning – sitater

Forgjenger:
 Robert Banks Jenkinson 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Frederick Robinson